Dato: 25.06.2019 Svartype: Med merknad Til Det kongelige kunnskapsdepartementet Høringssvar til «Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for paramedisin En nasjonalt godkjent paramedisinutdanning på bachelornivå ønskes velkommen og er i tråd med målet om å styrke kompetansen i hele den akuttmedisinske kjeden. Paramedisinere er en integrert og avgjørende yrkesgruppe i den akuttmedisinske kjeden og samarbeider godt med helsepersonell ved sykehusene. Det gis her følgende høringssvar til de nye retningslinjene: Nasjonal samordning av læringsmål Forslaget som framlegges er primært et overordnet dokument hvor det skisseres ulike kompetanseområder paramedisinutdanning skal omhandle. Disse overordnede retningslinjene omfatter et bredt spekter av temaer, derfor vil det være avgjørende at mer spesifiserte læringsmål og læringsaktiviteter utarbeides for å sikre læringsutbytte. Det bør i forskriften presiseres at det bør være en nasjonal gruppe som utarbeider spesifikke læringsmål og læringsaktiviteter for å sikre enhetlig gjennomføring ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Kompetansenivåer Det er viktig å få fram at læringsmålene må leses i relevant kontekst, - altså ut fra en paramedisiners arbeidshverdag. Det er derfor avgjørende at uttrykk som f.eks. «bred kunnskap» defineres ytterligere slik at fagkunnskapen legges på et relevant og gjennomførbart nivå. Det anbefales at man benytter kompetansenivåer brukt av Helsedirektoratet ved f.eks. ny spesialiststruktur for leger. Der foreligger følgende tre kompetansenivåer: Ha kjennskap til/kjenne til Ha kunnskap om/under supervisjon kunne utføre/anvende/håndtere Ha god kunnskap om/kjenne/beherske/selvstendig kunne utføre/anvende/håndtere Obligatorisk kunnskap om og tjeneste i akuttmottak Det fremkommer i paragraf 2 at paramedisinere vil praktisere sitt fag blant annet i akuttmottaket. Det er selvfølgelig generelt stort fokus på prehospital kunnskap, men kunnskap om akuttmottaket vektlegges lite. Det er avgjørende at utdanningen tilkjennegir viktigheten av kunnskap om det siste leddet i den akuttmedisinske kjeden. For å sikre god pasientoverlevering, kommunikasjon, samhandling og jobbglidning i akuttmottaket er det avgjørende at det i større grad kreves kunnskap om organisering og drift av akuttmottakene. Det bør ikke bare fokuseres på teoretisk kunnskap om akuttmottaket, men i tillegg kreve obligatorisk tjeneste i akuttmottak. Med vennlig hilsen Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Lars Petter Bjørnsen, Overlege Mottaksavdelingen, St Olavs hospital og 1. amanuensis II, ISB Oddvar Uleberg, Overlege Akuttmedisin, St Olavs hospital og 1. amanuensis II, ISB Erik Solligård, Overlege Hovedintensiv, St Olavs hospital, professor ISB Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
Med vennlig hilsen
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU
Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU