Nærings- og fiskeridepartementet
Erling Holmeset /92443993
Rapport om klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten - høring
Norges Fiskarlag viser til Nærings- og fiskeridepartementet høring av rapporten "Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten", utarbeidet av et utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet saken på møte 25.07.2019, og fattet følgende vedtak:
Norges Fiskarlag viser til rapporten "Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten", en rapport utarbeidet av et partssammensatt utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Kjernen i utvalgets mandat er at "Utvalget skal vurdere økt CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Utvalget skal også vurdere andre klimatiltak som kan utløse utslippsreduksjoner i fiskerinæringen. Forslagene skal samlet sett ikke innebære økt støtte til fiskerinæringen. "
Det vises videre til i perioden utvalget har vært i arbeid, har partiene som utgjør regjeringen lagt frem ei ny regjeringsplattform som viser til at " Unntakene [for CO2-avgift] for landbruk og fiskeri fjernes dersom det partssammensatte utvalget for fiske og forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene om en klimaavtale ikke kommer frem til tiltak som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Dette skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene ".
Norges Fiskarlag er svært tilfreds med at regjeringen fremhever at eventuell økt CO2-avgift for fiskeflåten skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak, og at utvalget også har tatt hensyn til dette i sine tilrådninger. Fiskarlaget mener at utvalgets rapport underbygger at kompenserende tiltak er nødvendig. Kostnadsanalysen utført av utvalget kan tyde på at en full CO2-avgift vil motvirke fiskeripolitiske mål som f.eks. utnyttelse av våre marine arter, utjevning av landinger gjennom året, og fokus på fangstkvalitet. Både denne utredningen og rapport fra NOFIMA fra 2009, tyder på at en CO2-avgift alene, ikke er det beste virkemiddelet for å oppnå regjeringens mål om kutt i utslipp. Det vises videre til at kompenserende tiltak også er nødvendig i forhold til hvilke tekniske og operasjonelle muligheter fiskeflåten har til å gjennomføre kortsiktige tiltak for å redusere CO2-utslippene. Fiskeripolitiske rammebetingelsene setter videre klare begrensninger på hva som kan gjøres av energieffektiviserende tiltak i fiskeflåten.
Norges Fiskarlag mener at utvalget har foretatt en grundig utredning, og har bl.a. belyst forholdene mellom klimamål, næringens rammebetingelser, teknologiske og operasjonelle mulighetsrom for klimatiltak, og effekten av bl.a. en CO2-avgift som virkemiddel, på en god og kunnskapsbasert måte. I tillegg har utvalget drøftet alternative kompensasjonsordninger.
Norges Fiskarlag viser til at fiskeflåten allerede har gjennomført betydelige reduksjoner i utslippene av skadelige klimagasser, i første rekke gjennom strukturering, fornying og utfasing av klimaskadelige kjølemedier. I motsetning til mange andre næringer skiller flåten seg ut ved at dens klimagassutslipp ikke vokser naturlig som følge av befolkningsvekst, inntektsvekst eller andre ytre forhold. De samlede fiskeressurser som fordeles på norske fiskere er i prinsippet nokså stabile over tid, gitt at bestandene blir bærekraftig forvaltet, og det er stabilitet i kvotefordelingen mellom land. Med teknologisk utvikling og strukturrasjonalisering i fiskeflåten vil det naturlige forløpet for utslipp fra fiskeflåten være at det synker over tid.
Norges Fiskarlag mener det er nødvendig at regjeringen styrker FoU-innsatsener betydelig i forhold til alternative energibærere, som er egna for fiskeflåten. Også Fiskeri- og havbruksnæringens må styrke innsatsen på forskning og utvikling når det gjelder:
· Å bygge mer energieffektive fartøy og utstyr, og
· erstatte fossilt brennstoff med biodrivstoff eller nullutslippsløsninger
I anbefalingen fra utvalget heter det:
«Eit samla utval vil difor tilråde at ein frå og med 1.1 2020 innfører full CO 2 -avgift på fiske og fangst i nære farvatn, saman med ei kompensasjonsordning basert på fyrstehandsverdi. Fiskefartya i nære farvatn vil soleis betale full CO 2 -avgift, men verte kompensert basert på den verdien dei oppnår for sin fangst. Ei slik ordning vil gje flåten insentiv til å drive meir drivstoffeffektivt, og kan påverke korleis ein vel å designe fiskefarty og reiskap i framtida. Utvalet har vidare forsøkt å utforme forslaget til ordning slik at ein ikkje rokkar ved viktige strukturar i næringa i dag, og slik at ein heller ikkje legg til rette for at det blir meir fordelaktig å bunkre drivstoff i utlandet, og det har vært viktig å unngå at landindustrien vert påverka negativt. Utvalet meiner det vil vere enklast og mest effektivt å organisere kompensasjonsordninga for flåten samla sett, men ser at det finns fiskeripolitiske og - økonomiske argument for å organisere den på fartygruppenivå. Dersom ein vel det siste, er det viktig at fartygruppene ikkje blir for små, fordi dette kan redusere insentivet til å gjere tiltak.»
Norges Fiskarlag slutter seg i det vesentlige til konklusjonen til utvalget. Utvalget peker på at det vil være enklest og mest effektivt å organisere kompensasjonsordningen for flåten samlet sett, men ser at det finnes fiskeripolitiske og økonomiske argument for å organisere den på fartøygruppenivå.
Fiskarlaget mener at kompensasjonsordningen bør organiseres på fartøygruppenivå. Det har sammenheng med at de enkelte fartøygruppene har ulike fiskeripolitiske rammebetingelser for å fiske fisken mest mulig energieffektivt. Et eksempel på dette er at de største fiskefartøyene har begrenset adgang til å fiske fisken når den står konsentrert og kystnært i forbindelse med gytingen (torsk, hyse og sei), eller står konsentrert inne i fjordene (sild). Videre at deler av fiskeflåten forventes å levere fisk til landindustrien også i de periodene av året der fisken ikke er tilgjengelig langs kysten.
Utvalget understreker at dersom en velger å organisere kompensasjonsordningen på
fartøygruppenivå, er det viktig at ikke fartøygruppene blir for små, fordi dette kan redusere insentivet til tiltak. Fiskarlaget er enig i denne vurderingen, men tror samtidig at insentivene til å gjøre tiltak fortsatt vil være like sterke ved en fornuftig oppdeling av fiskeflåten. Fiskarlaget mener at følgende inndeling kan være aktuell, men anbefaler at næringen og fiskerimyndighetene i felleskap diskuterer dette nærmere:
· Hav - torskesektoren
· Hav – pelagisk sektor
Fiskarlaget vil også påpeke at en slik inndeling i fartøygrupper vil gi mulighet til å vurdere om kompensasjonen skal beregnes med utgangspunkt i landet vekt som et alternativ til
Førstehåndsverdien for noen av gruppene. Det siste kan være viktig dersom en ønsker å stimulere til å utnytte flest mulig av våre marine ressurser. Fiskarlaget ønsker å drøfte dette nærmere med fiskerimyndighetene.
I stortingsmelding nr. 32 (2018-2019) om et kvotesystem for økt verdiskaping fremhever
regjeringen at fiskeflåten bør utnytte våre marine arter, også de som i dag nedprioriteres av flåten. En kompensasjonsordning basert på fangstverdi vil kunne gi fiskeflåten et insentiv til å nedprioritere de mest verdifulle fiskeslagene, slik mange fartøyer i torskefiskeriene allerede i dag gjør. Dette illustrerer at det kan være motstrid mellom ambisjonene i klimapolitikken og fiskeripolitikken.
Fiskarlaget konstaterer at en kompensasjonsordning basert på landet vekt fremfor fangstverdi vil være fordelaktig når det gjelder ønsket om å utnytte alle arter. En kompensasjonsordning basert på fangstmengde forutsetter imidlertid at kompensasjonsordningen organiseres på fartøygruppenivå.
Det ville for eksempel være urimelig om vekten av volumfiskerier som øyepål og tobis i Nordsjøen skulle veie likt i kompensasjonsberegningene med vekten av for eksempel reker eller torsk fra Nordsjøen. Tilsvarende vil det være for fisket etter lodde og torskefisk i Barentshavet.
Norges Fiskarlag legg til grunn at en kompensasjonsordning må evalueres etter en viss tid, for å se om den har fungert etter hensikten . Det vises videre til rapportens punkt 9.2.5, der utvalget kommer med flere anbefalinger med relevans for arbeidet. Disse er:
· «Utvalet tilrår at faktorar som energibruk og klimagassutslepp vert gjeve ein større plass i fiskeriforvaltinga, m.a. i relevante lovar, forskrifter og reguleringar. Fridomen og
fleksibiliteten i reiskapsvalet til fiskefarty bør aukast innanfor gjevne rammer, t.d. ut frå omsyn til korleis reiskap påverkar botnforhald, medverkar til eit negativt utnyttingsmønster eller omfang av bifangst. Utvalet synest også at den reiskapsfleksibiliteten som i dag ligg i regelverket kan klargjerast, slik at aktørane lettare kan forstå kva slags alternativ som finst. Utvalet vil oppfordre styresmaktane til å ta omsyn til klimaeffekten av ulike reguleringstiltak. Det må leggjast til rette for strukturelle tiltak parallelt med eit skifte til ein meir miljøvennleg teknologi, t.d. ladestasjonar og hydrogeninfrastruktur.
· Utvalet vil foreslå at fiskefarty rapporterer bruk av drivstoff (kvantum) til Fiskeridirektoratet, i tillegg til drivstoffkostnadar, slik som i dei nye IMO-krava. Dette er informasjon fartya alt har frå innkjøpa av drivstoff, slik at det ikkje vil føre med seg ei vesentleg tilleggsbyrde å rapportere bruken. Denne informasjonen vil vere av nytte både for å forme ut verkemidla, økonomiske analysar og for klimarekneskapen.
· Utvalet meiner at nye og umodne teknologiar bør løftast fram av eksisterande virkemiddelapparat.
· Utvalet tilrår at norske styresmakter arbeider for innføring av virkemiddel i internasjonale farvatn i tråd med prinsippet om at forureinar skal betale, slik som ein karbonpris eller andre verkemiddel med tilsvarande insentiv.»
Norges Fiskarlag støtter utvalgets anbefalinger .»
Erling Holmeset /92443993
Rapport om klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten - høring
Norges Fiskarlag viser til Nærings- og fiskeridepartementet høring av rapporten "Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten", utarbeidet av et utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Landsstyret i Norges Fiskarlag behandlet saken på møte 25.07.2019, og fattet følgende vedtak:
Norges Fiskarlag viser til rapporten "Klimatiltak og virkemiddel i fiskeflåten", en rapport utarbeidet av et partssammensatt utvalg nedsatt av Nærings- og fiskeridepartementet.
Kjernen i utvalgets mandat er at "Utvalget skal vurdere økt CO2-avgift på mineralolje, naturgass og LPG levert til fiske og fangst. Utvalget skal også vurdere andre klimatiltak som kan utløse utslippsreduksjoner i fiskerinæringen. Forslagene skal samlet sett ikke innebære økt støtte til fiskerinæringen. "
Det vises videre til i perioden utvalget har vært i arbeid, har partiene som utgjør regjeringen lagt frem ei ny regjeringsplattform som viser til at " Unntakene [for CO2-avgift] for landbruk og fiskeri fjernes dersom det partssammensatte utvalget for fiske og forhandlingene mellom staten og jordbruksorganisasjonene om en klimaavtale ikke kommer frem til tiltak som gir reelle og tilstrekkelige utslippsreduksjoner. Dette skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak i samråd med næringene ".
Norges Fiskarlag er svært tilfreds med at regjeringen fremhever at eventuell økt CO2-avgift for fiskeflåten skal ses i sammenheng med kompenserende tiltak, og at utvalget også har tatt hensyn til dette i sine tilrådninger. Fiskarlaget mener at utvalgets rapport underbygger at kompenserende tiltak er nødvendig. Kostnadsanalysen utført av utvalget kan tyde på at en full CO2-avgift vil motvirke fiskeripolitiske mål som f.eks. utnyttelse av våre marine arter, utjevning av landinger gjennom året, og fokus på fangstkvalitet. Både denne utredningen og rapport fra NOFIMA fra 2009, tyder på at en CO2-avgift alene, ikke er det beste virkemiddelet for å oppnå regjeringens mål om kutt i utslipp. Det vises videre til at kompenserende tiltak også er nødvendig i forhold til hvilke tekniske og operasjonelle muligheter fiskeflåten har til å gjennomføre kortsiktige tiltak for å redusere CO2-utslippene. Fiskeripolitiske rammebetingelsene setter videre klare begrensninger på hva som kan gjøres av energieffektiviserende tiltak i fiskeflåten.
Norges Fiskarlag mener at utvalget har foretatt en grundig utredning, og har bl.a. belyst forholdene mellom klimamål, næringens rammebetingelser, teknologiske og operasjonelle mulighetsrom for klimatiltak, og effekten av bl.a. en CO2-avgift som virkemiddel, på en god og kunnskapsbasert måte. I tillegg har utvalget drøftet alternative kompensasjonsordninger.
Norges Fiskarlag viser til at fiskeflåten allerede har gjennomført betydelige reduksjoner i utslippene av skadelige klimagasser, i første rekke gjennom strukturering, fornying og utfasing av klimaskadelige kjølemedier. I motsetning til mange andre næringer skiller flåten seg ut ved at dens klimagassutslipp ikke vokser naturlig som følge av befolkningsvekst, inntektsvekst eller andre ytre forhold. De samlede fiskeressurser som fordeles på norske fiskere er i prinsippet nokså stabile over tid, gitt at bestandene blir bærekraftig forvaltet, og det er stabilitet i kvotefordelingen mellom land. Med teknologisk utvikling og strukturrasjonalisering i fiskeflåten vil det naturlige forløpet for utslipp fra fiskeflåten være at det synker over tid.
Norges Fiskarlag mener det er nødvendig at regjeringen styrker FoU-innsatsener betydelig i forhold til alternative energibærere, som er egna for fiskeflåten. Også Fiskeri- og havbruksnæringens må styrke innsatsen på forskning og utvikling når det gjelder:
· Å bygge mer energieffektive fartøy og utstyr, og
· erstatte fossilt brennstoff med biodrivstoff eller nullutslippsløsninger
I anbefalingen fra utvalget heter det:
«Eit samla utval vil difor tilråde at ein frå og med 1.1 2020 innfører full CO 2 -avgift på fiske og fangst i nære farvatn, saman med ei kompensasjonsordning basert på fyrstehandsverdi. Fiskefartya i nære farvatn vil soleis betale full CO 2 -avgift, men verte kompensert basert på den verdien dei oppnår for sin fangst. Ei slik ordning vil gje flåten insentiv til å drive meir drivstoffeffektivt, og kan påverke korleis ein vel å designe fiskefarty og reiskap i framtida. Utvalet har vidare forsøkt å utforme forslaget til ordning slik at ein ikkje rokkar ved viktige strukturar i næringa i dag, og slik at ein heller ikkje legg til rette for at det blir meir fordelaktig å bunkre drivstoff i utlandet, og det har vært viktig å unngå at landindustrien vert påverka negativt. Utvalet meiner det vil vere enklast og mest effektivt å organisere kompensasjonsordninga for flåten samla sett, men ser at det finns fiskeripolitiske og - økonomiske argument for å organisere den på fartygruppenivå. Dersom ein vel det siste, er det viktig at fartygruppene ikkje blir for små, fordi dette kan redusere insentivet til å gjere tiltak.»
Norges Fiskarlag slutter seg i det vesentlige til konklusjonen til utvalget. Utvalget peker på at det vil være enklest og mest effektivt å organisere kompensasjonsordningen for flåten samlet sett, men ser at det finnes fiskeripolitiske og økonomiske argument for å organisere den på fartøygruppenivå.
Fiskarlaget mener at kompensasjonsordningen bør organiseres på fartøygruppenivå. Det har sammenheng med at de enkelte fartøygruppene har ulike fiskeripolitiske rammebetingelser for å fiske fisken mest mulig energieffektivt. Et eksempel på dette er at de største fiskefartøyene har begrenset adgang til å fiske fisken når den står konsentrert og kystnært i forbindelse med gytingen (torsk, hyse og sei), eller står konsentrert inne i fjordene (sild). Videre at deler av fiskeflåten forventes å levere fisk til landindustrien også i de periodene av året der fisken ikke er tilgjengelig langs kysten.
Utvalget understreker at dersom en velger å organisere kompensasjonsordningen på
fartøygruppenivå, er det viktig at ikke fartøygruppene blir for små, fordi dette kan redusere insentivet til tiltak. Fiskarlaget er enig i denne vurderingen, men tror samtidig at insentivene til å gjøre tiltak fortsatt vil være like sterke ved en fornuftig oppdeling av fiskeflåten. Fiskarlaget mener at følgende inndeling kan være aktuell, men anbefaler at næringen og fiskerimyndighetene i felleskap diskuterer dette nærmere:
· Hav - torskesektoren
· Hav – pelagisk sektor
Fiskarlaget vil også påpeke at en slik inndeling i fartøygrupper vil gi mulighet til å vurdere om kompensasjonen skal beregnes med utgangspunkt i landet vekt som et alternativ til
Førstehåndsverdien for noen av gruppene. Det siste kan være viktig dersom en ønsker å stimulere til å utnytte flest mulig av våre marine ressurser. Fiskarlaget ønsker å drøfte dette nærmere med fiskerimyndighetene.
I stortingsmelding nr. 32 (2018-2019) om et kvotesystem for økt verdiskaping fremhever
regjeringen at fiskeflåten bør utnytte våre marine arter, også de som i dag nedprioriteres av flåten. En kompensasjonsordning basert på fangstverdi vil kunne gi fiskeflåten et insentiv til å nedprioritere de mest verdifulle fiskeslagene, slik mange fartøyer i torskefiskeriene allerede i dag gjør. Dette illustrerer at det kan være motstrid mellom ambisjonene i klimapolitikken og fiskeripolitikken.
Fiskarlaget konstaterer at en kompensasjonsordning basert på landet vekt fremfor fangstverdi vil være fordelaktig når det gjelder ønsket om å utnytte alle arter. En kompensasjonsordning basert på fangstmengde forutsetter imidlertid at kompensasjonsordningen organiseres på fartøygruppenivå.
Det ville for eksempel være urimelig om vekten av volumfiskerier som øyepål og tobis i Nordsjøen skulle veie likt i kompensasjonsberegningene med vekten av for eksempel reker eller torsk fra Nordsjøen. Tilsvarende vil det være for fisket etter lodde og torskefisk i Barentshavet.
Norges Fiskarlag legg til grunn at en kompensasjonsordning må evalueres etter en viss tid, for å se om den har fungert etter hensikten . Det vises videre til rapportens punkt 9.2.5, der utvalget kommer med flere anbefalinger med relevans for arbeidet. Disse er:
· «Utvalet tilrår at faktorar som energibruk og klimagassutslepp vert gjeve ein større plass i fiskeriforvaltinga, m.a. i relevante lovar, forskrifter og reguleringar. Fridomen og
fleksibiliteten i reiskapsvalet til fiskefarty bør aukast innanfor gjevne rammer, t.d. ut frå omsyn til korleis reiskap påverkar botnforhald, medverkar til eit negativt utnyttingsmønster eller omfang av bifangst. Utvalet synest også at den reiskapsfleksibiliteten som i dag ligg i regelverket kan klargjerast, slik at aktørane lettare kan forstå kva slags alternativ som finst. Utvalet vil oppfordre styresmaktane til å ta omsyn til klimaeffekten av ulike reguleringstiltak. Det må leggjast til rette for strukturelle tiltak parallelt med eit skifte til ein meir miljøvennleg teknologi, t.d. ladestasjonar og hydrogeninfrastruktur.
· Utvalet vil foreslå at fiskefarty rapporterer bruk av drivstoff (kvantum) til Fiskeridirektoratet, i tillegg til drivstoffkostnadar, slik som i dei nye IMO-krava. Dette er informasjon fartya alt har frå innkjøpa av drivstoff, slik at det ikkje vil føre med seg ei vesentleg tilleggsbyrde å rapportere bruken. Denne informasjonen vil vere av nytte både for å forme ut verkemidla, økonomiske analysar og for klimarekneskapen.
· Utvalet meiner at nye og umodne teknologiar bør løftast fram av eksisterande virkemiddelapparat.
· Utvalet tilrår at norske styresmakter arbeider for innføring av virkemiddel i internasjonale farvatn i tråd med prinsippet om at forureinar skal betale, slik som ein karbonpris eller andre verkemiddel med tilsvarande insentiv.»
Norges Fiskarlag støtter utvalgets anbefalinger .»