Dato: 25.07.2019 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Askeladden Barnehage Borg AS Vedr. forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter Askeladden Barnehage Borg as holder til i Sarpsborg kommune og siden 1993 har vi driftet og utviklet én 5 avdelings barnehage, én turnusbarnehage og fire familiebarnehager med doble grupper. Turnusbarnehagen var landets første døgnåpne barnehagetilbud. Vi er en aktiv miljøbarnehage som legger stor vekt på å gi foreldre et godt tilbud der de bor. Vi har et kontinuerlig fokus på å utvikling slik at barn og foreldre får en barnehage med trygghet og høy kvalitet. Vi satser bevisst på kvalitetssikring gjennom hele verdikjeden, helt fra rekrutteringen av medarbeidere. Vi har også et omfattende lederutviklingsprogram, og vi har tarifflønn og pensjonsavtale. Våre barnehager har en stor andel både av minoritetsspråklige barn og barn med ulike behov. Vi ønsker å speile det samfunnet vi er en del av. Barnehagen ble startet fordi det var et behov for økt kapasitet i kommunen. Utviklingen har medført at tidligere kraftig underdekning nå er blitt til en overdekning. Overdekningen er imidlertid stedsbetinget og den varierer fra år til år. Dette representerer en utfordring både for private og kommunale barnehager. Det er dessverre liten vilje fra kommunen til å samarbeide med de private barnehagene for å løse utfordringen. Sarpsborg kommune har satset på å drifte barnehager med lave kostnader, og dette påvirker naturligvis størrelsen på tilskuddene vi mottar. Kommunen har så lave kostnader på sin barnehagedrift at det er vanskelig å forstå hvordan dette i det hele tatt er mulig, om ikke noen kostnader blir utelatt i regnskapene. Kommunen har heller ikke oppfylt verken pedagognorm eller bemanningsnorm pr. dato. Dette er bekymringsfullt, da vi som privat barnehage er pålagt dette fra 1. august 2019. Vi er bekymret over denne utviklingen, da det virker som om det er viktigere å drifte barnehager med lav kostnad, enn å drive kvalitativt gode barnehager. Skal vi kunne oppfylle kravene i Rammeplan for barnehager og Lov om barnehager, vil kvaliteten på det arbeidet vi utfører nødvendigvis medføre kostnader. Det må presiseres krav til kommunene om å være transparente med hensyn til økonomi i egne barnehager, nettopp slik det legges opp til for private barnehager. Det er viktig å opprettholde mangfoldet i barnehagesektoren, og ta grep som gjør at både store og små barnehager har livets rett. Vi som driver private barnehager må kunne forvente en forutsigbarhet i forhold til økonomiske rammer. I de mer enn 25 årene som vi har drevet kan den økonomiske forutsigbarheten sammenliknes med russisk rulett. Vi har mange krav på oss, men liten påvirkning overfor kommunen og offentlige myndigheter. Det er satt i gang en finansieringsmodell som det ikke er dekning for i mange kommuner. Det hjelper lite å si at vi skal sette oss ned og se på de kommunene som drifter vesentlig billigere enn nasjonale satser, når vi har datoen 1. august 2019 å forholde oss til. Til kapittel 2 Den private delen av barnehagesektoren Vi mener at endringer innen barnehagesektoren er nødvendig gitt den utviklingen vi har der enkeltaktører bygger store kjeder og konsernstrukturer som ikke bare er til samfunnets og barnas beste. Det er imidlertid særdeles viktig at ikke det gjøres endringer som slår bena under det store mangfoldet av private barnehager som driver i henhold til myndighetenes intensjon etter barnehageforliket i 2003. Tidligere utviklingsprogram for barnehagesektoren som ble etterfulgt av barnehageforliket har skapt et positivt mangfold som resulterer i barnehager med ulikt innhold og åpningstider tilpasset foreldrenes behov. Spesielt når det gjelder åpningstider har de private barnehagene vært ledende. Også når det gjelder utbygging av barnehager i områder med økte behov, og etablering av barnehager med ulike størrelser, spiller de private barnehagene en avgjørende rolle. De store kjedene som har utviklet konsernmodeller representerer 17% av markedet for barnehageplasser i Norge ifølge tall fra 2017. Det er med andre ord 83% av markedet som dekkes av de mindre aktørene som i hovedsak er enkeltselskaper. Det vil være meget uheldig om den store majoriteten av norske barnehager skal få redusert livsgrunnlag på grunn av det som media og politiske interessegrupper ensidig og kritisk fokuserer på. Det må ikke lages endringer som vil straffe det store flertallet av barnehager fordi det er ønskelig å stramme inn på den kreative, uønskede virksomheten til de få store konsern-/kjedeaktørene. Et annet forhold som myndighetene må se på i forbindelse med kommende endringer er konkurransesituasjonen blant de private barnehagene. Det er ikke samfunnstjenlig at det utvikles et marked der et lite antall store aktører blir dominerende. De store kjedene og barnehagekonsernene er aktive i å kjøpe opp frittstående private barnehager, og denne utviklingen bør reguleres ved å etablere grenser for hvor stor markedsandel enkeltaktører kan ha i en kommune. Her bør det imidlertid tas hensyn til kommunestørrelse. Til kapittel 3 Tildeling av tilskudd til nye private barnehager Vi støtter alternativ 1 i forslaget med tillegg av at kommunen skal/kan gi tilskudd til barnehager som har mulighet for å ta inn flere barn i forhold til eksisterende areal. Kommunen gir tilskudd til ekstra plasser som kommunen måtte trenge av varierende årsaker. Dette vil også avhenge av det enkelte årskullets størrelse. Disse plassene varierer i behov og kan enkelt justeres opp eller ned. Den enkelte barnehage kan enkelt melde inn hvor mange plasser de eventuelt kan øke med til en gitt dato hvert år etter søknadsfrist for samordnet opptak er passert. Til kapittel 4 Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd Vi mener at det ikke bør være en lovhjemmel til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. Dette fordi en definisjon av hva det vil innebære å være en «ideell» barnehage ikke vil være enkel å definere, og i praksis enda vanskeligere å kontrollere. Til kapittel 5 Beregningen av driftstilskudd til private barnehager Når det gjelder tilskudd til private barnehager er det viktig å se på den uheldige konsekvensen av at tilskuddet til sektoren ikke lenger er øremerket som tidligere, da barnehagene mottok tilskudd direkte fra staten. Ved at tilskuddet nå er rammefinansiert med utbetaling gjennom kommunen, gis det en åpenbar mulighet for kommunen til å fremvise kostnadseffektive driftsregnskaper og dermed kunne utbetale lave tilskudd til barnehagene. Dermed oppnår kommunen å beholde mer av rammetilskuddet selv. At nåværende ordning ikke er heldig vises tydelig ved at vår kommune i betydelig grad reduserte sine tilskudd i det øyeblikket rammeoverføringen ble etablert. Denne ordningen er med andre ord ikke i samfunnets interesse. Vi mener at det skal være like vilkår for kommunale og private barnehager. Det inkluderer at dersom spesielt ressurskrevende og dermed dyre barnehager skal holdes utenom kommunens beregningsgrunnlag for tilskuddet, skal private barnehager også kunne få ekstra tilskudd der det av relevante årsaker er dyre barnehager. For eksempel der en privat barnehage ivaretar kommunens behov for barnehageplasser i et område der det bor få barn eller har (for) lav barnehagedekning. Det samme bør gjelde for kommuner som drifter svært billig og langt under nasjonale satser av ulike årsaker. Disse bør også holdes utenfor beregningsgrunnlaget for å få en reell likebehandling. Det må være et krav til kommunen å føre og fremvise regnskap for hver enkelt barnehage, på samme måte som kreves av private barnehager. Enkeltregnskapene må legges frem sammen med beregningsgrunnlaget hvert år. Vi mener samtidig at beregningen av tilskuddene ikke kan ligge hos kommunen. På mange måter er dette en ordning som hatt gode intensjoner, men som nå viser seg å gi uheldige konsekvenser. Gitt presset økonomi slik mange kommuner hevder, blir dagens ordning en bukken og havresekken løsning som gir barnehager i ulike kommuner svært ulike forutsetninger. Enhver barnehage offentlig eller privat, må driftes både forsvarlig og bærekraftig. Dette innebærer krav til sikkerhet, bemanning og kompetanse. Og det betyr at det må drives lønnsomt med normale kostnader og overskudd for å trygge fremtiden. Barnehagene drives uten forutsigbare inntekter. Det er ikke mulig å drive ut fra reelle budsjetter da tilskuddene fra kommunen varierer, og fordi de beregnes og utbetales i ettertid. Driftskostnadene må naturlig nok tilpasses inntekten for å drive forsvarlig og bærekraftig. Vår egen kommune driver tilsynelatende meget kostnadseffektivt fra og med det øyeblikk rammeoverføring ble innført, og det er således et sterkt ønske om å få dele deres spisskompetanse. I og med at det nettopp er kommunens egen kostnadseffektivitet som legger grunnlaget for tilskuddet til vår private barnehagevirksomhet, er deres evne og vilje til kompetanseoverføring viktig for å sikre høy kvalitet på det samlete barnehagetilbudet i kommunen. Imidlertid får vi svært lite informasjon fra vår kommune, selv når vi konkret etterspør særskilte opplysninger. Dette er en situasjon vi har opplevd gjennom de 25 årene som vi har drevet barnehager; det har aldri vært gitt noen veiledning eller informasjon om hvordan barnehagen skal drive hverken praktisk eller økonomisk. Vår kommune er konsekvent uvillig til, eller ikke i stand til, å gi informasjon om egen drift og økonomi. Vi må derfor bruke betydelige ressurser på å tolke og forstå den mangelfulle tilbakemeldingen vi mottar, og å følge opp med nye spørsmål til kommunen. Som eksempel kan nevnes at vi ikke har fått noen informasjon om hva et årsverk koster eller kostnader pr barn i kommunale barnehager. Vi har derfor ingen mulighet til å dra nytte av kommunens spisskompetanse. Personalkostnadene knyttet til bemanning og lønn styres av myndighetene og tariffavtaler. Det betyr at ethvert behov for kostnadsreduksjon for å tilpasse kostnaden til den varierende og uforutsigbare inntekten, må skje på andre områder. En signifikant kostnadstilpasning (-reduksjon) er imidlertid ikke et aktuelt alternativ for bygg og vedlikehold, ei heller for personellopplæring og -utvikling. Så lenge andelen lønns- og pensjonskostnader utgjør så mye som 70-80 % av samlede driftskostnader er handlefriheten svært begrenset. Det betyr at det er et sterkt ønske og stort behov for bedre forutsigbarhet Som et styringsverktøy og en benchmarking ville det vært svært nyttig å lære av kommunens kostnadsandeler, da dette vil gi oss en enda bedre mulighet til å målrette driften og drive bærekraftig. Vår kommunes lave tilskudd i forhold til flertallet av landets kommuner er nødvendigvis et resultat av lave driftskostnader. Det er imidlertid legitimt å spørre hvorvidt kommunale barnehager benytter gunstige, «interne» leverandører for ulike tjenester og varer som ikke private barnehager har mulighet til. Dette vil åpenbart redusere de kommunale barnehagenes driftskostnader og derved gi reduserte tilskudd. Mens slike kostnader må kjøpes i markedet og bæres av driftstilskuddet for private barnehager. Slike kostnader er for eksempel: - Bygningsmessige kostnader knyttet til (ut)bygging og vedlikehold - Uteområder med anlegg og aktiviteter - Pedagogiske verktøy - Vaktmester- og tilsynstjenester - Kurs og opplæring av personalet - Regnskaps- og revisjonstjenester - Lån og finansiering - Vikarer (for eksempel fra en vikarpool) Det er også grunn til å spørre om enkelte kommuner legger mer vekt på å drive så billig som mulig, snarere enn å drive med høy kvalitet. Dette gjelder absolutt vår kommune, som dessverre har valgt å ikke oppfylle den nye personaltetthetsnormen innen 1.8.2018. I kommunens kvalitetsmelding om barnehager tar kommunen sikte på å innfri bemanningsnormen først høsten 2019. Dette medfører at kommunens egne barnehager får økt tilskudd mens de private barnehagene vil få ytterligere 2 år med både lavere tilskudd og økte personalkostnader. Alle forhold er til ensidig fordel for kommunens egen økonomi, og tilsvarende til stor ulempe for de private barnehagene. Denne usikkerheten som kommunen med sin beslutning påfører kommunens samlete barnehagetilbud er åpenbart ikke en bekymring for kommunen. Ulike kommuner håndterer og beregner sine kostnader og driftsregnskap slik de selv vil, hvilket betyr at det blir ulikt fra kommune til kommune. Konsekvensen er at tilskuddene varierer sterkt mellom landets mange kommuner. Således er det uheldig for holdningene og rammebetingelsene innenfor det viktige, private barnehagemarkedet i Norge. Beregning og håndtering av tilskuddene må flyttes fra kommunen til annen, sentral myndighet og samordnes for å unngå dagens svært konkurransevridende og ubalanserte ordning. Vi mener videre at det bør vurderes endring av normen for familiebarnehager. Disse inngår i dag i samlekategorien private barnehager til tross for at de ikke er en del av pedagognormen og bemanningsnormen. Til kapittel 6 Beregningen av tilskudd til pensjoner i private barnehager Vi mener at tilskuddet til pensjoner ikke bør endres. Vi mener i stedet at forslaget om beregning av tilskuddet til pensjoner i private barnehager bør utsettes til etter at man er kjent med konsekvensene av den nye bemannings- og pedagognormen samt ny pensjonsordning. Til kapittel 7 Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten Vi støtter forslaget om at det innføres et forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten. Vi støtter ikke at det bør være et generelt krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt uavhengig av størrelse på barnehagen. Dette fordi et rettssubjekt ofte har flere enn kun én barnehage fordelt på ulike lokasjoner. Dersom slike mindre enheter skal skilles ut, registreres og drives som egne rettssubjekt vil driftskostnadene øke betydelig. Dette vil med stor sannsynlighet føre til at flere slike småskala barnehager vil måtte legges ned. Dersom det allikevel bestemmes at alle barnehager skal være egne rettssubjekt bør det gis en frist som ikke er kortere enn to fulle regnskapsår for omdanningen eller avvikling. Det bør uansett ikke være et krav at familiebarnehager skal måtte være egne rettssubjekt. Familiebarnehagenes størrelse vil gjøre det umulig å drive med en bærekraftig økonomi dersom de skal måtte ta på seg kostnadene som eget rettssubjekt medfører. Det bør derimot være mulig for familiebarnehager å drives som en del av et barnehageselskap som er registrert som eget rettssubjekt. Et alternativ er å etablere et tak på antall lokale barnehager som kan administreres under et felles rettssubjekt. Det er betydelig forskjell på en stor barnehagekjedes valgte strategi om å ha mange mindre barnehager samlet under et aksjeselskap eller en stiftelse, og et enkeltstående barnehageselskap som gjennom mangeårig nitidig og kostnadseffektiv drift har bygget opp sin virksomhet til å omfatte et mindre antall lokale barnehager. Det kan for eksempel settes en grense på at ett rettssubjekt ikke kan drive mer enn 5 ulike barnehager. I tråd med en slik endring som skal gjøre det enklere å ha oversikt og kontroll med den enkelte barnehages økonomi, bør dette også gjelde for kommunale barnehager. Det vil være gunstig om drivere av private barnehager kan dra nytte av den kompetansen som kommunene har når det gjelder effektiv drift. Herunder er det sentralt at kostnadene knyttet til de enkelte kommunale barnehagenes ulike driftsposter og investeringer blir synliggjort. Til kapittel 8 Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Vi mener at kravene til bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling må tydeliggjøres i loven. Til kapittel 9 Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak Vi støtter forslaget om at det lovfestes at private barnehager ikke kan ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak. Det må imidlertid vurderes hvordan allerede etablerte lån skal behandles; hvorvidt slike lån skal få stå urørt ut lånetiden eller at det gis en frist for å konvertere slike lån til finansforetak. En frist for eventuell konvertering bør settes innen ett år fra iverksettelsen av slik lov. Til kapittel 10 Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn Vi støtter forslaget om at ansvaret for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager blir lagt til departementet. Vår kommune har tydelig vist gjennom 25 år at kommunen ikke har kompetansen til å føre slikt tilsyn. Kommunens tilsyn har vært tilfeldig både når det gjelder hvordan tilsyn gjennomføres og hva som vektlegges av ulike kvalitetskriterier. Det er heller ingen god løsning at kommunen utfører tilsyn for sine egne barnehager. Det er en meget sannsynlig sammenheng mellom hvordan en kommune håndterer og fører driftskostnadene for sine barnehager, og kommunens anstrengte økonomi. En presset økonomi kan også lett føre til kutt i kommunens driftskostnader blant annet knyttet til ledelse, personell, vikarbruk, opplæring og spesialpedagogiske tjenester. Av hensyn til kvaliteten på barnehagene må samtlige tilsyn flyttes fra kommunen til en nasjonal myndighet som er nøytral i utøvelsen av tilsynet og som kan føre tilsyn med både private og kommunale barnehager. Til kapittel 11 Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre tilsynet Vi mener at det kan innføres en lovhjemmel som gir departementet rett til innsyn i dokumentasjon hos eier eller nærstående til eier dersom slikt innsyn er nødvendig for å føre tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager. Det må imidlertid presiseres at slik innsynsrett ikke kan gjelde dersom tilsynet utføres av kommunen, da det ofte vil være personlige relasjoner og interesser mellom personer i kommunen. Rett til innsyn i nærståendes økonomiske forhold skal kun gjelde dersom det er påvist transaksjoner, disposisjoner eller økonomiske avtaler i barnehagen som kan være ulovlige eller mangelfullt dokumentert. Til kapittel 12 Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Vi mener at dette er et altfor upresist område slik reglene er definert pr. i dag. Jfr. kapittel 8. Det er ikke gitt klare regler for hva barnehagens økonomi kan og ikke kan benyttes til, ei heller hva som er akseptable størrelser for ulike disposisjoner og kostnader. Dagens regler sier at barnehagen skal bruke inntektene slik at de kommer barna til gode, og at barnehagen kan ha et rimelig årsresultat. Det gis imidlertid ingen begrensning eller informasjon om hva som for eksempel er akseptabelt lønnsnivå for en daglig leder, en styrer, styreleder og –medlemmer, firmabiler, lokalleie, innkjøp av varer og tjenester, utbytte eller annet. Dette bør klargjøres på en måte som eierne av barnehagene både forstår og kan etterleve. Det er samtidig viktig at det presiseres hvem som er ansvarlig for tilbakebetaling av det beløpet som en slik straff medfører, dvs. barnehageselskapet eller eier(e), og hvordan barnehagen skal finansiere tilbakebetalingen dersom kravet reises mot selskapet. Et ytterligere alternativ er et solidarisk ansvar for tilbakebetalingen. Dersom barnehagen skal tilbakebetale mottatte tilskudd vil det være nødvendig at selskapets samlede midler skal kunne benyttes. I praksis vil det si at opparbeidet balanse kan benyttes uansett når balansen er bygget opp. Regelverket må bli betydelig klarere og mer presist for å innføre reaksjoner på brudd. Til kapittel 13 Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene Vi mener at ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene i barnehageloven med forskrifter blir lagt til fylkesmannen eller annet nøytralt organ som ikke er opprettet av eller har tilknytning til kommunen. Vi mener samtidig at et slikt nøytralt, ikke-kommunalt organ også skal behandle søknader om dispensasjon fra kommunale barnehager, da slike dispensasjoner påvirker barnehagens økonomi i betydelig grad. Til kapittel 14 Krav om stedlig leder og vikarbruk Vi støtter forslaget om å flytte unntaksbestemmelsen over i forskrift for å gjøre den mer tilgjengelig. Det bemerkes at styrers oppgaver er ulikt organisert fra barnehage til barnehage, og dermed at stillingsbrøken varierer. Det bør derfor være rom for lokal tilpasning innenfor forsvarlig drift. Til kapittel 15 Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer Vi støtter den delen av forslaget som gjelder nedleggelse og eierskifte. Det må imidlertid konkretiseres hvilke organisatoriske endringer som eventuelt skal omfattes. Organisatoriske endringer som ikke påvirker barnehagens økonomi og forholdet til myndighetene bør ikke omfattes av meldeplikt. Jfr. kapittel 2: Det bemerkes at ønskete eierskifter som kan medføre at det kun blir de store konserndrevne barnehagene som har mulighet til å overleve, bør kunne stanses. I praksis betyr det at meldeplikten og myndighetenes rett til å gripe inn må samordnes i kommende Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
