Dato: 26.07.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar: Ny regulering av private barnehager. Høringssvar fra eier av Fjellsøya Barnehage i Brønnøy kommune, en privat gård og frilufts- barnehage med ca 40 barn. Først en liten frustrasjon ang høringsnotatet. 127 sider med drøftinger er særdeles arbeidskrevende å komme seg gjennom. Spesielt siden flere av temaene dukker opp flere plasser og spørsmålene dere setter og ønsker våre meninger om ligger innimellom fakta, tolkninger, drøftinger og formuleringsendringer. I vår kommune har vi per i dag delt sisteplass med lavest tilskudd i landet for barnehagedrift. Å lese hvordan overskudd i private barnehager bør reguleres og begrenset føles uvirkelig og provoserende. Både fordi vi selv ser i aviser og nyheter at noen få får stor oppmerksomhet på klare brudd på god barnehagedrift. Og fordi vi må bruke all vår energi på å overleve, samtidig som vi prøver å påvirke lokalt og nasjonalt. Vi ønsker å bruke både tid og penger på BARNA. Temaene som er drøftet i høringen vil på kort sikt ikke ha noen betydning for om vi klarer oss gjennom denne kneiken vi nå står i. Der bemanningsnormen med en ansatt pr 3/6 barn blir finansiert etter kommunen regnskap, og politikerne for 2 år siden bestemte en bemanning på 4/7 barn. Ønsker å gi tilbakemeldinger på punktene til høringen og få belyst utfordringene min barnehage opplever. Mye klokt er lånt fra andre høringer og vurdert og endret i henhold til vår barnehages utfordringer. Håper dere uansett tar dere tid til å lese grundig. Og evnt tar kontakt ved behov. Jeg har brukt noen dager av min ferie på dette, på jobben er gode stunder med barna det viktigste. Kommentarer til kapitlene: “3 Tildeling av tilskudd til nye private barnehager” Ønsker at det skal være tilnærmet fri etablering av barnehager. Det bør være foreldrene som bestemmer hvilke tilbud de ønsker for sine barn. De private barnehagene får kun tilskudd for de barna som velger å benytte seg for barnehagens tilbud og det gjør at alle barnehager bør jobbe for å ha et attraktivt tilbud. Vi har i vår kommune et uavklart eksempel der en 30 år gammel privat barnehage trenger nye bygg pga leieavtale som opphører neste år og ikke er trygge på å beholde tilskudd. Når denne barnehagen nå trenger nytt bygg burde det være uproblematisk å fortsatt få tilskudd. Ved fri etablering vil ikke dette vært et tema. “4 Hjemmel for kommunen til å stille vilkår om at nye private barnehager skal være ideelle for å få tilskudd” Ønsker ikke at kommunen får adgang til å stille vilkår om at barnehager skal være ideelle for å få tilskudd. Vi mener at offentlige tilskudd og foreldrebetaling i hovedsak skal gå til barnehagedriften, og at statlige myndigheter bør ha gode rammer for kontrollere dette gjennom tilsyn. “5 Beregningen av driftstilskudd til private barnehager” Det er viktig med et mangfold av store og mindre barnehager, og modellen for beregning av driftstilskudd bør legge til rette for dette. I dette ligger det også at modellen for beregning må være både forutsigbar og oversiktlig slik at også mindre barnehager uten egen økonomiavdeling har mulighet til å ettergå utregningen. Innenfor dagens beregningsmodell er det svært utfordrende å kontrollere hvilke utgifter kommunen tar med i sitt beregningsgrunnlag og ikke. Beregningsmodellen må være forutsigbar og basere seg på likeverdige tilskudd, uavhengig av hvilken barnehage eller kommune barna går i. Foreldrene betaler like mye for å ha barn i barnehage og har rett på tilbud og kvalitet på samme nivå, uavhengig av om barnet deres går i en kommunal eller privat barnehage. Barnehagene skal ha likeverdige rammevilkår fra samme dato til å kunne oppfylle nasjonale normer som innføres. PBL (Private Barnehagers Landsforbund) har utarbeidet et forslag til ny tilskuddsmodell som omtales i høringen. Dette er en modell som vil favne om alle typer barnehager, både kommunale og private, uavhengig av størrelse og eierskap. Den vil sikre forutsigbarhet, rettferdighet og samme tilskudd, uansett hvilken kommune barna går i barnehage i. Den tar høyde for eventuelle nye normer med f.eks. større pedagogandel. Kort og godt mener vi at PBLs tilskuddsmodell vil gjøre slutt på systematisk forskjellsbehandling av barn i barnehager, både i Brønnøysund og ellers i landet. Den foreslåtte modellen baserer seg på nasjonale tilskuddssatser som justeres i den enkelte kommune etter ønsket bemanningstetthet og krav til antall pedagoger. Modellen ivaretar kommunenes handlefrihet, forenkler tilskuddsberegningen og gir kommunene mulighet til å regulere kvalitet gjennom avkortning dersom barnehagene ikke leverer etter fastsatte krav. I en undersøkelse blant norske kommuner, utført av Ipsos, svarer to av tre rådmenn at de mener regjeringen bør utrede et finansieringssystem basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Mindre enn tre av ti rådmenn ønsker dagens system videre. 65 prosent av rådmennene mener dagens system er for komplisert, og 69 prosent av rådmennene mener dagens system er for ressurskrevende. Dette er ønsker og inntrykk vi deler med kommunene. Når både private barnehager og en så stor andel av kommunene som forvalter finansieringssystemet ønsker endringer, mener vi at regjeringen bør utrede et finansieringssystem basert på nasjonale gjennomsnittskostnader. Departementet understreker derimot at grunnprinsippene i finansieringssystemet skal videreføres: Finansieringen skal fortsatt være en del av rammetilskuddet og baseres på kommunenes utgifter til egne barnehager. Dette ligger også til grunn for PBLs modell. Modellen tar imidlertid utgangspunkt i at tilskuddssatsene til private barnehager beregnes ut fra et gjennomsnitt av kommunenes utgifter til kommunal barnehagedrift. Foruten at kommunene får et verktøy som kan brukes til å regulere private barnehager, vil kommunene, sammenlignet med dagens system, frigjøre ressurser som i dag brukes til tilskuddsberegninger og klageprosesser. v Ny foreslått modell sikrer kommunene lokalpolitisk handlefrihet til å ha bedre bemanning enn bemanningsnormens krav på 6.0 både i kommunale og private barnehager. Kommunene kan kreve at de private barnehagene har lik bemanning og pedagogtetthet som kommunene velger å ha, og øke tilskuddet til de private i tråd med slike krav. Private barnehager som ikke innfrir kommunens krav til bemanning, får avkortning i tilskuddene sine. Slik styrkes kommunenes mulighet til å regulere kvaliteten også i private barnehager. v Foreslått modell gir kommunene mulighet til å drive dyre barnehager fordi den tar hensyn til forskjeller i strukturkostnader i kommunene. I dagens finansieringssystem må kommuner som har høye kostnader knyttet til lokale forhold og behov (f.eks. små kommunale distriktsbarnehager) gi private barnehager et tilsvarende høyt tilskudd. Dette medfører økte utgifter for kommuner med en kostnadskrevende kommunal barnehagestruktur. Gjennom å ta utgangspunkt i en nasjonal tilskuddssats vil PBLs modell gjøre det mindre kostbart for kommunene å beholde små kommunale barnehager, fordi tilskuddene til de private barnehagene ikke lenger beregnes ut fra den enkelte kommunes barnehageregnskap. v Foreslått modell sparer kommunene for arbeid og ressurser sammenlignet med dagens svært kompliserte system for tilskuddsberegning. Over 50 prosent av kommunenes beregning av tilskuddssatser inneholder i dag (2019) feil som det er klaget på. Barnehagenes klager på tilskudd gir 50-100 mill. kr. i etterbetaling til private barnehager hvert år. Et forenklet system med utgangspunkt i en nasjonal sats vil spare både kommunene og barnehagene for ressurser og arbeid rundt beregning og klagebehandling av tilskudd. v Finansieringsmodellen vi ønsker gir kommunene større mulighet til regulering av private barnehager. Med modellen vi ønsker nærmere utredet får kommunene anledning til å trekke i tilskuddene til private barnehager som eventuelt ikke innfrir nasjonale krav og lokale tilleggskrav til bemanningstetthet og pedagogtetthet. Kommunene får også anledning til å regulere private barnehager gjennom å stille krav til ordnede lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Kommunen kan kutte i tilskuddet til private barnehager som ikke kan dokumentere dette. I dag har kommunene ingen slik mulighet til regulering, og det er heller ingenting i regjeringens forslag som vil gi kommunene dette. Departementet ber høringsinstansene om å gi innspill til momenter som departementet bør ta med seg i det videre utredningsarbeidet. Dersom utredningen viser at det er hensiktsmessig å differensiere driftstilskuddet til private barnehager på samme måte som for friskoler, vil departementet sende dette på ny høring. Ja som eier av en barnehage med litt under 40 barn er vi litt for store til at vi kom under ordningen for å gi støttet til små barnehager ved ny bemanningsnorm. Samtidig er vi så små at vi har økte utgifter per barn i forhold til de barnehagene som har flere barn de kan fordeler faste utgifter på. Ønskes det politisk å støtte små barnehager, er en differanse på tilskudd til de første barna en virksom måte å støtte dette på, som vi ønsker velkommen. “6 Beregningen av tilskudd til pensjoner i private barnehager” Vi forstår at tilskudd til pensjoner skal reflektere det reelle nivået. Samtidig vil vi påpeke at et kutt i dette tilskuddet bety et kutt i barnehagenes budsjetter da eventuelt ubenyttede pensjonstilskudd i dag brukes til annen drift av barnehagen. Et kutt vil derfor for veldig mange barnehager bety trangere økonomiske rammer totalt. Vi bemerker problemer med punkt 6 i Kunnskapsdepartementets høringsnotat: · Regjeringen bruker lupe i sin vurdering av ett enkeltelement i finansieringssystemet, der en del private barnehager tilsynelatende er overfinansiert, i stedet for å se hele systemet for finansiering under ett og også vurdere konkrete endringer i andre deler av systemet. · I høringsnotatet tegner Kunnskapsdepartementet et misvisende bilde av pensjonskostnadene i private barnehager. Fordi Telemarksforsking har hentet ut tall fra rapporteringssystemet Basil, i stedet for å legge til grunn de reelle pensjonskostnadene i private barnehager, gir departementet inntrykk av at private barnehager har lavere kostnader til pensjon enn det de i realiteten har. · Diskusjonene om pensjonspåslaget kan etterlate et inntrykk av dårligere pensjonsytelser for ansatte i private barnehager. For mer enn 95 prosent av de ansatte i private barnehager er lønns- og arbeidsvilkårene, inkludert pensjon, regulert i tariffavtale. Tariffavtalene i privat sektor er fullt på høyde med betingelsene i KS. Vi er opptatt av at det viktige arbeidet med fremtidens reguleringer av bransjen er faktabasert og at diskusjonene i størst mulig grad baserer seg på virkeligheten i sektoren. Det er svært uheldig at departementet i høringsnotatet gir inntrykk av at private barnehager har lavere kostnader til pensjon enn de i realiteten har. Etter vårt syn kan ikke tallgrunnlaget som legges til grunn i høringsnotatet brukes som grunnlag for å vurdere fremtidig dekning av pensjonskostnader i private barnehager. Det må åpnes for å diskutere alle sider ved finansieringssystemet, inkludert ordningen med pensjonspåslag og nivået på dette. Vi mener imidlertid departementet i høringen behandler dette på en for lettvint måte og at diskusjonen om pensjonspåslag bør være en del av en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet for private barnehager. Fordi Telemarksforsking har hentet ut tall fra rapporteringssystemet Basil, i stedet for å legge til grunn de reelle pensjonskostnadene i private barnehager, gir Kunnskapsdepartementet inntrykk av at private barnehager har lavere kostnader til pensjon enn det de i realiteten har. Regnskapsført pensjonskostnad i resultatregnskapet angir kun den delen av pensjonspremien som er belastet resultatregnskapet, dermed er ikke den delen av pensjonskostnaden som er betalt av barnehagens premiefond tatt med – og pensjonskostnadene i de private barnehagene fremstår som lavere enn de i realiteten er. Telemarksforsking har selv tidligere erkjent de store svakhetene med tallmaterialet fra Basil. Vi er derfor svært overrasket over at disse tallene igjen brukes som grunnlag for å beregne gjennomsnittlige pensjonskostnader. Det burde være i departementets interesse å få på plass et bedre tallgrunnlag, i et spørsmål som er så viktig både for barnehagene, kommunene og sektoren for øvrig. Nå er spørsmålet om fremtidig pensjonspåslag sendt ut på høring med et misvisende faktagrunnlag og det mener vi er problematisk. For oss er det uansett ikke et mål i seg selv at kostnadene til pensjon skal være så høye som mulig. Det viktige er at pensjonsbetingelsene til de ansatte er gode. Og i store deler av privat sektor er ytelsene for de ansatte gode og på nivå med ordningene for ansatte i kommunale barnehager. “7 Forbud mot å drive annen virksomhet i samme rettssubjekt som barnehagevirksomheten” vi støtter forslaget og det bør gjelde alle barnehager uansett størrelse og organiseringsform slik at det ikke legges til rette for smutthull som kan utnyttes til å ta ut uforholdsmessig mye profitt. “8 Bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling” vi støtter at setningen om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode, fremheves i en egen formålsbestemmelse. “9 Forbud mot å ta opp lån på andre måter enn i et finansforetak” vi forstår forslaget som et grep for at barnehager og barnehagesektoren ikke skal være en arena for annen finansiell virksomhet og støtter dette. “10 Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn” Vi mener ideelt sett at alt tilsyn av barnehagene bør legges til samme sted både fordi et tilsyn da vil kunne se helheten i barnehagedriften, og fordi det begrenser antall aktører barnehagene skal forholde seg til. Et overordnet hensyn er imidlertid at den som har ansvaret for tilsyn må ha tilstrekkelig kompetanse. Ansvaret for tilsyn av barnehagene bør legges til et uavhengig statlig organ, som fører tilsyn med alle kommunale og private barnehager. Vi støtter forslaget om å legge ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold ved private barnehager til departementet, som igjen vil delegere dette til Utdanningsdirektoratet. Vi anser dette som et viktig skritt på veien mot at det totale tilsynsansvaret – både for private og kommunale barnehager – flyttes fra kommunene over til et nasjonalt organ. Å få på plass et fritt og uavhengig tilsyn som skal kontrollere alle barnehager kan være det aller viktigste grepet for å sikre at det også i fremtiden er høy kvalitet i barnehagene. Med en ny bemanningsnorm på plass, som også skal følges opp og kontrolleres, blir dette bare enda viktigere enn tidligere. En rekke rapporter og undersøkelser gjennom mange år har påpekt svakheter med dagens tilsynsordning i barnehagesektoren. Vi mener det er på høy tid at det etableres et fritt og uavhengig tilsyn som skal kontrollere alle barnehager. “11 Hjemmel til å få opplysninger som er nødvendige for å kunne utføre tilsynet” vi mener det må være en selvfølge at tilsynet har tilgang til relevante opplysninger for å gjennomføre et forsvarlig tilsyn etter hensikten. Og presiserer at vi håper dette tilsynet også må gjelde kommunale barnehager “13 Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene” vi mener at ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene skal være hos samme enhet som har ansvaret for alle tilsyn, et uavhengig statlig organ. “15 Meldeplikt ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer” Vi ser at myndighetene kan ha behov for slik informasjon, og at dette fremmer en stabil og forutsigbar sektor både for myndigheter, alle barnehager uansett eierform, og brukere av barnehagetilbudet. Kunnskapsdepartementet foreslår i sitt høringsnotat en rekke forslag til endringer i barnehageloven. De to viktigste punktene for vår barnehage er behovet for ny utredning av finansieringssystemet og manglende finansiering av bemanningsnormen. Den systematiske forskjellsbehandlingen som finansieringssystemet legger opp til er den største utfordringen for private barnehager i dag. Store forskjeller i tilskudd og manglende finansiering av nye lovkrav gjør det krevende for mange private barnehager å kunne levere og utvikle kvalitet i tilbudet. Dagens finansieringssystem truer mangfoldet av tilbud i barnehagesektoren, og et nytt finansieringssystem må utredes for å sikre at alle barnehagebarn får et tilbud av god kvalitet, uavhengig av hvilken barnehage de går i og hvor i landet de bor. Høringsnotatet forslår en rekke endringer i barnehageloven med forskrifter, også knyttet til beregningen av driftstilskudd til private barnehager. Departementet ber høringsinstansene om å gi innspill til momenter som bør tas med i den videre utredningen. Barnehagen har følgende innspill: • Departementets forslag til endringer i finansieringen av private barnehager tar ikke tak i de store og til dels uforklarlige forskjellene i kommunenes tilskudd til private barnehager. Tilskuddene varierer i dag med opptil 100 000 kroner per barn per år. · Som en av de barnehagene som opplever å drive i den kommunen som har lavest tilskudd kan vi bekrefte at det er tøft, og det burde vært unødvendig belasting. • Nye nasjonale krav til bemanning og pedagogtetthet forsterker behovet for et nytt finansieringssystem. Store variasjoner i tilskudd harmonerer ikke med nasjonale krav til kvalitet. • Dagens finansieringssystem er ressurskrevende for både barnehagene og kommunene. Feil i tilskuddsberegningen har i de senere år gitt en etterbetaling av tilskudd til private barnehager på mellom 80 og 90 millioner kroner. Dagens system er lite forutsigbart og bør forenkles. • Tilskuddene til private barnehager bør fremdeles beregnes ut fra kostnadene i kommunale barnehager, etter prinsippet om likeverdig behandling. Men beregningen bør ta utgangspunkt i et gjennomsnitt av kommunenes kostnader i stedet for i kostnadene i den enkelte kommune. Dette vil redusere kommunenes insentiver til å holde kostnadene i egne barnehager kunstig lave, og sikre alle private barnehager en mer likeverdig finansiering enn dagens system. • Kommunene kan sikres mulighet til lokalpolitisk prioritering og til å regulere private barnehager gjennom fastsetting av lokale normer og avkortning av tilskudd. Lokale vedtak om strengere krav til kvalitet enn nasjonale normer må følges opp med økt lokal finansiering. Barnehager som ikke oppfyller lokale og nasjonale krav må risikere reduksjon i tilskuddene. • Det bør innføres krav til at barnehagene følger fremforhandlede avtaler om lønn og pensjon for å være berettiget tilskudd. Brudd på dette bør føre til avkortning i tilskuddene. • Manglene ved dagens finansieringssystem kan ikke rettes opp ved å endre på enkeltdeler av ordningen. Det må en helhetlig utredning til, som har som mål å sikre et forutsigbart, etterprøvbart og enklere system, hvor forskjellene i tilskudd reduseres og hvor private barnehager sikres mulighet for god drift og kvalitetsutvikling i tilbudet til det beste for barna, foreldre og samfunnet for øvrig. De store forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune hemmer arbeidet for høyere og jevnere kvalitet i alle barnehager. For å få slutt på dagens urettferdige forskjellsbehandling av barn og barnehager, må et nytt system for finansiering utredes. Nye kvalitetskrav må finansieres nå! I høringsnotatet skriver departementet følgende: Departementet ser at det kan være behov for egne mekanismer i finansieringssystemet som gjør at private barnehager blir finansiert til å oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunene. Departementet vil be Utdanningsdirektoratet om å utrede hvordan dette eventuelt kan gjøres. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Barnehagen har følgende innspill: • Det er svært uheldig at nye lovkrav allerede er innført uten at finansiering er på plass. Nær 70 000 barn går i private barnehager i kommuner som ikke gir tilskudd som tar høyde for skjerpede krav til bemanning. • En undersøkelse gjort blant PBLs (Private Barnehagers Landsforbunds) medlemmer viser at situasjonen er svært bekymringsfull for mange barnehager. 8,8 prosent av barnehagene sier det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av bemanningsnormen. Hele 32,3 prosent av barnehagene sier de fortsatt ikke vet om de har grunnlag for videre drift. • Nye nasjonale krav må finansieres for private barnehager fra de innføres. Dagens system, med et toårig etterslep, truer kvaliteten i private barnehager. • I utredningen av et nytt finansieringssystem må også finansiering av nye lovkrav inngå. Det haster å sikre nødvendig finansiering for allerede innførte lovkrav. Bemanningsnormen trer i kraft 1. august i år, og 102 kommuner finansierer fremdeles sine private barnehager med tilskudd beregnet ut fra dårligere bemanning enn norm (2017). Kommunene det gjelder må pålegges å finansiere opp bemanningsnormen for de private barnehagene. Departementet må gjøre dette som et strakstiltak. Barnehagene kan ikke vente på direktoratets utredning og departementets oppfølging. Alle barn i alle barnehager må sikres et tilbud som innfrir lovens krav, gjennom at alle barnehager sikres nødvendig finansiering. Vi er heldige og har engasjerte foreldre som har tatt opp dette med kommunale politikere via «min sak» vi venter spent på saksutredning og politisk beslutning. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
