Dato: 24.07.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar: Ny regulering av private barnehager. Nytt finansieringssystem må utredes. Kunnskapsdepartementet foreslår i sitt høringsnotat en rekke forslag til endringer i barnehageloven. De to viktigste punktene for vår barnehage er behovet for ny utredning av finansieringssystemet og manglende finansiering av bemanningsnormen. Den systematiske forskjellsbehandlingen som finansieringssystemet legger opp til er den største utfordringen for private barnehager i dag. Store forskjeller i tilskudd og manglende finansiering av nye lovkrav gjør det krevende for mange private barnehager å kunne levere og utvikle kvalitet i tilbudet. Dagens finansieringssystem truer mangfoldet av tilbud i barnehagesektoren, og et nytt finansieringssystem må utredes for å sikre at alle barnehagebarn får et tilbud av god kvalitet, uavhengig av hvilken barnehage de går i og hvor i landet de bor. Høringsnotatet forslår en rekke endringer i barnehageloven med forskrifter, også knyttet til beregningen av driftstilskudd til private barnehager. Departementet ber høringsinstansene om å gi innspill til momenter som bør tas med i den videre utredningen. Barnehagen har følgende innspill: • Departementets forslag til endringer i finansieringen av private barnehager tar ikke tak i de store og til dels uforklarlige forskjellene i kommunenes tilskudd til private barnehager. Tilskuddene varierer i dag med opptil 100 000 kroner per barn per år. • Nye nasjonale krav til bemanning og pedagogtetthet forsterker behovet for et nytt finansieringssystem. Store variasjoner i tilskudd harmonerer ikke med nasjonale krav til kvalitet. • Dagens finansieringssystem er ressurskrevende for både barnehagene og kommunene. Feil i tilskuddsberegningen har i de senere år gitt en etterbetaling av tilskudd til private barnehager på mellom 80 og 90 millioner kroner. Dagens system er lite forutsigbart og bør forenkles. • Tilskuddene til private barnehager bør fremdeles beregnes ut fra kostnadene i kommunale barnehager, etter prinsippet om likeverdig behandling. Men beregningen bør ta utgangspunkt i et gjennomsnitt av kommunenes kostnader i stedet for i kostnadene i den enkelte kommune. Dette vil redusere kommunenes insentiver til å holde kostnadene i egne barnehager kunstig lave, og sikre alle private barnehager en mer likeverdig finansiering enn dagens system. • Kommunene kan sikres mulighet til lokalpolitisk prioritering og til å regulere private barnehager gjennom fastsetting av lokale normer og avkortning av tilskudd. Lokale vedtak om strengere krav til kvalitet enn nasjonale normer må følges opp med økt lokal finansiering. Barnehager som ikke oppfyller lokale og nasjonale krav må risikere reduksjon i tilskuddene. • Det bør innføres krav til at barnehagene følger fremforhandlede avtaler om lønn og pensjon for å være berettiget tilskudd. Brudd på dette bør føre til avkortning i tilskuddene. • Manglene ved dagens finansieringssystem kan ikke rettes opp ved å endre på enkeltdeler av ordningen. Det må en helhetlig utredning til, som har som mål å sikre et forutsigbart, etterprøvbart og enklere system, hvor forskjellene i tilskudd reduseres og hvor private barnehager sikres mulighet for god drift og kvalitetsutvikling i tilbudet til det beste for barna, foreldre og samfunnet for øvrig. De store forskjellene i tilskudd fra kommune til kommune hemmer arbeidet for høyere og jevnere kvalitet i alle barnehager. For å få slutt på dagens urettferdige forskjellsbehandling av barn og barnehager, må et nytt system for finansiering utredes. Nye kvalitetskrav må finansieres nå! I høringsnotatet skriver departementet følgende: Departementet ser at det kan være behov for egne mekanismer i finansieringssystemet som gjør at private barnehager blir finansiert til å oppfylle nye lovkrav samtidig som kommunene. Departementet vil be Utdanningsdirektoratet om å utrede hvordan dette eventuelt kan gjøres. Departementet vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt. Barnehagen har følgende innspill: • Det er svært uheldig at nye lovkrav allerede er innført uten at finansiering er på plass. Nær 70 000 barn går i private barnehager i kommuner som ikke gir tilskudd som tar høyde for skjerpede krav til bemanning. • En undersøkelse gjort blant PBLs (Private Barnehagers Landsforbunds) medlemmer viser at situasjonen er svært bekymringsfull for mange barnehager. 8,8 prosent av barnehagene sier det ikke er grunnlag for videre drift etter innføring av bemanningsnormen. Hele 32,3 prosent av barnehagene sier de fortsatt ikke vet om de har grunnlag for videre drift. • Nye nasjonale krav må finansieres for private barnehager fra de innføres. Dagens system, med et toårig etterslep, truer kvaliteten i private barnehager. • I utredningen av et nytt finansieringssystem må også finansiering av nye lovkrav inngå. Det haster å sikre nødvendig finansiering for allerede innførte lovkrav. Bemanningsnormen trer i kraft 1. august i år, og 102 kommuner finansierer fremdeles sine private barnehager med tilskudd beregnet ut fra dårligere bemanning enn norm (2017). Kommunene det gjelder må pålegges å finansiere opp bemanningsnormen for de private barnehagene. Departementet må gjøre dette som et strakstiltak. Barnehagene kan ikke vente på direktoratets utredning og departementets oppfølging. Alle barn i alle barnehager må sikres et tilbud som innfrir lovens krav, gjennom at alle barnehager sikres nødvendig finansiering. Dagens finansieringssystem påvirker vår barnehage direkte. Kommunen har blant de laveste tilskuddssatser i landet. De gir ikke ekstra tilskudd i forbindelse med bemanningsnorm. Barnehagen vår vil gå med store underskudd. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
