Dato: 12.06.2019 Svartype: Med merknad Høring av forslag til endringer i barnehageloven med forskrifter (ny regulering av private barnehager) Mulige endringer i retten til å motta økonomisk tilskudd ved etablering av nye private barnehager Gjøvik kommune har pr. i dag overkapasitet av barnehageplasser både i private og kommunale barnehager. Reduksjon i tilskudd og nedbemanning kan bli konsekvenser av lavere fødselstall. At kommunen skal måtte gi tilskudd til plasser vi strengt tatt ikke har bruk for – og det ikke er etterpørsel etter - vil føre til ytterligere frykt for arbeidsplassene og manglende forutsigbarhet for barnehagedrift både i kommunale og private barnehager. Gjøvik kommune ønsker som minimum å opprettholde dagens handlingsrom til å avgjøre søknader om finansiering av nye barnehageplasser. En ny plikt til finansiering av nye barnehager vil kunne svekke kommunens handlingsrom ytterligere. Vi opplever allerede konsekvensene av overskudd av barnehageplasser og vi har ikke mulighet til å tilpasse kapasiteten i de private barnehagene. Vi er derfor tvunget til å redusere kapasiteten kun i de kommunale barnehagene, uavhengig av om det ville vært den beste løsningen faglig sett, geografisk sett eller for å kunne opprettholde valgmulighet for foreldrene. Gjøvik kommune ønsker fortrinnsvis å fritt kunne fastsette kapasiteten på barnehagetilbudet for både private og kommunale barnehager fra år til år. Plikt til finansiering av nye barnehager, uavhengig av om disse vil ivareta kommunens plikt til å oppfylle retten til barnehageplass, vil frata kommunene den viktigste muligheten til å styre barnehagekapasiteten i kommunen. Som høringen påpeker kan dette føre til en mindre effektiv barnehagedrift og høyere kostnader for både kommunale og private barnehager. Spørsmål om hvorvidt nye private barnehager må være ideelle for å få tilskudd. Gjøvik kommune har mange enkeltstående barnehager som representerer mangfoldet i kommunens barnehagetilbud. At store aktører kjøper opp barnehager uten at kommunen kan stille krav til at organisasjonen ikke skal ha økonomisk vinning som mål og ikke utbetaler overskudd - ser vi som utfordrende. De store kjedene har økonomiske muskler til å utkonkurrere andre ideelle drivere - også kommunen. Gjøvik kommune mener derfor at kommunen må kunne stille slike vilkår til overtagere/nyetablerere. Det er positivt at departementet ber om innspill til kommunens mulighet til å prioritere mangfold og ulike eiertyper lokalt. For å sikre reell lokalpolitisk styring av barnehagetilbudet i kommunen, må det også være mekanismer om bortfall av retten til tilskudd ved salg av barnehagen til andre eiere eller endringer i selskapsform. Krav til eierskap kan for eksempel være rimelige vilkår å stille fra kommunens side for finansiering av nye barnehageplasser. Beregning av driftstilskudd til private barnehager Gjøvik kommune er fornøyd med at Kunnskapsdepartementet foreslår at beregningen av tilskudd fortsatt skal baseres på kommunens kostnader. Gjøvik kommune har også i tidligere høringer gått mot en felles nasjonal sats, og prinsipielt mener Gjøvik kommune at styring skal skje nærmest brukeren, dvs i kommunene. Når storting og regjering uansett allerede har snevret inn kommunenes selvråderett gjennom å innføre pedagog- og bemanningsnorm, nye regler for redusert foreldrebetaling og gratis kjernetid, så vil mange flere kommuner ligge i nærheten av den nasjonale satsen. Våre argumenter mot nasjonal sats er derfor ikke like tungtveiende som tidligere, og må veies opp mot at det brukes mye tid på et komplisert beregningssystem. Gjøvik kommune ser også at mindre kommuner vil ha særlige utfordringer i å ha kompetanse til å utføre disse beregningene. Beregning av tilskudd til pensjoner i private barnehager Gjøvik kommune kan ikke se noen fornuftig begrunnelse for å tildele penger til pensjon som det viser seg ikke går til pensjon. Når Telemarksforskning rapporterer at 94 % av de private barnehagene mottok høyere tilskudd til pensjon enn de faktiske utgiftene de har – og at dette utgjorde nesten 1 milliard kroner i 2017, så støtter kommunen endringer i tilskuddet basert på faktiske og reelle kostnadene for eier. Bruk av offentlig tilskudd og foreldrebetaling Gjøvik kommune støtter departementets forslag om en formålsbestemmelse og en statlig veileder som tydeliggjør § 14 a i loven og som sikrer at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Gjøvik kommune mener kommunen må kunne stille krav til tilsvarende bemanning i de private barnehagene som de finansier for at barnehagene skal ha rett til 100 prosent tilskudd. Lavere bemanning i private barnehager enn den kommunale finansieringen legger til rette for, er en vesentlig forklaring bak høye overskudd, ref. Telemarksforskning 2018. Like krav til bemanning ville legge til rette for likeverdige tilbud og sikre at kommunale tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. For eksempel ser vi at forskjellen i bemanningstettheten så langt har holdt seg stabil etter innføringen av bemanningsnormen. Gjøvik kommune er derfor delvis uenig når departementet mener det er de samme kravene til kvalitet, bemanning og pedagogisk innhold i de private som i de kommunale barnehagene. Dette stemmer kun om man legger lovens minimumsstandarder til grunn og utelukker at kommunene har høyere ambisjoner for kvalitet, bemanning og pedagogisk innhold enn storting og regjering har fastsatt i lov og forskrift. Reaksjoner på brudd på regelverket om bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling Gjøvik kommune støtter forslaget om at det hjemles en rett for tilsynsmyndigheten til å pålegge privat barnehage å rette forhold som er i strid med kravene til utbetaling av offentlige tilskudd og foreldrebetaling. Tilbakeholdelse av tilskudd, krav om tilbakebetaling av tilskudd og tidsbegrenset eller varig stenging av en privat barnehage dersom det avdekkes gjentatte eller alvorlige brudd på regelverket, får også Gjøvik kommunes tilslutning. Det er positivt at departementet foreslår endringer i barnehageloven med forskrifter som bidrar til større åpenhet om private barnehagers bruk av kommunalt tilskudd og foreldrebetaling. Et tydeligere regelverk ville bidratt til at kommunesektoren kunne videreutviklet sitt tilsyn med private barnehager. Krav om at hver private barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt Gjøvik kommune støtter et krav om at hver barnehage skal være et selvstendig rettssubjekt. Dette vil gi større transparens i regnskapstallene til hver enkelt barnehage og til større barnehagekonsern. Kun lån fra finansforetak Gjøvik kommune støtter et krav om at barnehager kun kan ta opp lån fra finansforetak. Dette vil gi større transparens i regnskapstallene til hver enkelt barnehage og til større barnehagekonsern og begrense at overskudd fra barnehagene i praksis overføres til konsernene gjennom fiktive lån/lånebetingelser. Ansvar for å føre økonomisk tilsyn Prinsipielt ønsker Gjøvik kommune at kommunenes selvråderett opprettholdes ved at ansvar og myndighet legges nærmest mulig brukerne. Gjøvik kommune har derfor ønsket og planlagt økonomisk tilsyn i private barnehager og mener at kommunene bør beholde tilsynsmyndigheten. Det påpekes i høringen at det økonomiske tilsynet, og muligheten for å avdekke brudd på regelverket, vil avhenge av årlige bevilgninger til Utdanningsdirektoratet. Gjøvik kommune mener at disse bevilgningene burde vært kanalisert til kommunene slik at kommunene ble satt bedre i stand til å gjennomføre tilsynet. Gjennomføring er utfordrende på grunn av at det krever tilstrekkelige ressurser og kompetanse i et komplisert system. Gjøvik kommune mener at kommunene fortsatt må ha hjemmel for å føre tilsyn med enkeltbarnehager for å sikre at tilskudd de utbetaler går til det formålet det er tiltenkt. Dersom kommunene ikke tilføres tilsvarende ressurser som Utdanningsdirektoratet ville ha mottatt for å gjennomføre tilsynet, bør tilsynet legges til Utdanningsdirektoratet. Generelt er det en overhengende fare for at ansvaret for barnehagesektoren pulveriseres når sektoren gjennomreguleres med normer og nasjonale føringer og satser. Forslagene om å flytte ansvar for økonomisk tilsyn og andre myndighetsoppgaver til staten forsterker dette, og det kan stilles spørsmål ved hensiktsmessigheten i å detaljstyre og sentralisere myndighetsutøvelsen i en sektor som til de grader er lokal og bygget på mangfold og idealisme. Ansvaret for å behandle søknader om dispensasjon fra bemanningskravene Gjøvik kommune er svært skeptisk til endringer i regelverket for behandling av dispensasjonssøknader og mener at kravene til likebehandling er sikret gjennom gjeldende lovverk. Gjøvik kommune er ikke kjent med at Fylkesmannen har påpekt forskjellsbehandling ved behandling av søknader om dispensasjoner innenfor gjeldene regelverk. Gjøvik kommunes erfaring er at dispensasjonssøknader kommer som et resultat av at det ikke er søkere med den formelle faglige kompetansen som kreves. Gjøvik kommune mener at å overføre myndigheten til fylkesmannen vil bety mer byråkrati og lengre saksbehandling. For at saksgang kan være rask og forsvarlig støtter Gjøvik kommune alternativ b) i forslaget. Krav om stedlig leder og vikarbruk Det stilles større og større krav til ledelse på svært mange områder i barnehagen administrativt; økonomisk, personalmessig, pedagogisk. Gjøvik kommunes erfaring er at det ikke er mulig å ivareta ledelsen av barnehagen godt nok når ansvaret er fordelt på flere lokasjoner. En stedlig leder i hver barnehage må være et krav og unntaksbestemmelsen må fjernes fra lovverket. Gjøvik kommune ser ikke helt hvorfor det skal være behov for å tydeliggjøre at vikarkostnader skal tas med i regnskapet til kommunen. Det en selvfølgelig del av kommunens regnskap for kommunale barnehager. Barnehagesektoren har høyt sykefravær både kommunalt og privat, og vikarbruk er helt nødvendig for å få hverdager til å gå opp. Gjøvik kommune ser ikke at det er noen grunn til å regulere dette ytterligere. Økonomiske og adminstrative konsekvenser av forslagene Eventuelle innsparinger som følge av de nye forslagene bør i sin helhet forbli i kommunene som ikke på langt nær har fått kompensasjon for merarbeid og kostnader ved nye normer, regler og forskrifter som er pålagt de siste 5 år. Gjøvik kommune Magnus Mathisen Rådmann Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
