Kristiansund kommunes høringssvar
Kristiansund kommune har pr i dag 6 kommunale og 11 private barnehager med andel plasser på ca 40/60 For få år siden (2013) var situasjonen 10 kommunale og 12 private og med andel plasser på ca 50/50. Omlag lik andel kommunale og private barenhageplasser er også et uttalt mål for Kristiansund kommune (Politisk vedtatt strategi fra 2013).
I Kristiansund er det etablert et meget godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Samarbeidet går både på opptak og på kvalitetsutvikling.
Vi er i en situasjon nå med overkapasitet på barnehageplasser etter stor nedgang i fødselstall i årene 2013 - 2018. Dette har medført at kommunen har måttet legge ned barnehager for å tilpasse oss befolkningens behov og etterspørsel. Vi har samtidig bygget nye kommunale barnehager og fått en helt nødvendig fornyelse av våre kommunale barnehagebygg og vår struktur. Men når barnetallene har gått ned, så er det altså de kommunale barnehagene som må redusere sin kapasitet. Det er kun de vi har styringsrett over.
I et slikt bilde, så er et forslag som innebærer en utvidet plikt til å yte tilskudd til nye barnehager helt uforenlig med det KD sier at endringene skal bidra til:
Endringene skal legge til rette for et mangfold av barnehager med høy kvalitet. De skal gi gode driftsvilkår for ulike typer barnehager og barnehageeiere, og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
Vi støtter derfor KS sitt høringssvar:
Endringer i barnehageloven må sikre at kommunen kan ivareta sitt ansvar for å dimensjonere, finansiere og kvalitetssikre et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet til alle barn med rett til plass, uavhengig av hvem som eier barnehagen.
• Det er positivt med endringer som sikrer bedre styring, kontroll og grunnlag for å drive ulike typer barnehager med høy kvalitet. Samtidig svekker flere av forslagene kommunens muligheter til å ivareta det helhetlige ansvaret for barnehagetilbudet lokalt.
• Kommunens frie skjønn i vurderingen av om nye private barnehager skal få tilskudd må videreføres. En eventuell utvidelse av finansieringsplikten svekker det lokale handlingsrommet og muligheten for å drive en effektiv og forutsigbar barnehagesektor. Det vil også bryte med nærhetsprinsippet og prinsippet om rammefinansiering. KS og Kristiansund kommune er derfor sterkt mot en utvidelse av finansieringsplikten.
• Dersom det likevel innføres en plikt for kommunen til å yte tilskudd til nye barnehager må en eventuell terskel for å avslå søknad om finansiering være lav.
• KS og Kristiansund kommune mener kommunen må kunne forplikte private barnehager, som en del av kommunens velferdstilbud til innbyggerne. Vi mener de minimum bør oppfylle lokale krav til bemanning, pedagogtettet og prioritering av barn med rett til plass for å motta 100 % finansiering. For å bidra til tidlig innsats og inkluderende felleskap bør private barnehager forpliktes til å delta i lokal kompetanseheving og samhandlingstiltak til beste for alle barn i kommunen.
• Det er positivt at det foreslås at kommunen kan stille vilkår om at barnehagen skal være ideell for å få tilskudd. En eventuell finansieringsforpliktelse må kun gjelde for den eier og den eierform det søkes finansiering for.
• Det er positivt at prinsippet med lokalt fastsatte satser og videre rammefinansiering av barnehagesektoren videreføres.
• Reduksjon i pensjonspåslaget i tilskuddet til private barnehager sikrer at det er mer samsvar mellom barnehagenes reelle kostnader og tilskuddet. Det bør derfor utredes ordninger for kostnadskompensasjon av pensjonskostnader for private barnehager. Eventuelle innsparinger bør beholdes i kommunen og kan benyttes til andre satsinger på barnehageområdet.
• En videre utredning av differensierte tilskuddssatser etter barnehagens størrelse må sørge for en reell omfordeling av tilskuddet innenfor eksisterende rammefinansiering, ses i sammenheng med muligheten for å holde de dyreste kommunale barnehagene utenfor tilskuddsberegningen, ta hensyn til kostnadsøkning ved pedagog og bemanningsnorm og foreslå hvordan lokale bemanningskrav kan sikre likeverdig finansiering.
• Kommunene må fortsatt ha hovedansvar for å sikre at kommunale tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. KS og Kristiansund kommune støtter ikke at ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager flyttes til Kunnskapsdepartementet.
• Endringer i krav til rapportering, innsyn og selskapsstruktur og utvikling av et tydeligere veiledningsmateriell legger til rette for et bedre økonomisk tilsyn og at kommunen kan gjennomføre økonomisk tilsyn med private barnehager på en enda bedre måte enn i dag.
• Kommunen bør beholde ansvaret for å behandle dispensasjonssøknader. Flytting av ansvaret til Fylkesmannen vil bidra til mer statlig byråkrati og vil potensielt svekke kommunens muligheter til å føre tilsyn med øvrige bestemmelser i barnehageloven. Det er ikke ønskelig med en egen bestemmelse i barnehageloven om hvordan kommunen skal organisere oppgavene sine, men dette er et bedre alternativ enn å flytte ansvaret for behandling av dispensasjonssøknader.
• KS og Kristiansund kommune støtter forslagene om å innføre en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer, at det ikke er behov for ytterligere regulering av krav til vikarbruk og stedlig leder i kommunale barnehager
I Kristiansund er det etablert et meget godt samarbeid mellom kommunale og private barnehager. Samarbeidet går både på opptak og på kvalitetsutvikling.
Vi er i en situasjon nå med overkapasitet på barnehageplasser etter stor nedgang i fødselstall i årene 2013 - 2018. Dette har medført at kommunen har måttet legge ned barnehager for å tilpasse oss befolkningens behov og etterspørsel. Vi har samtidig bygget nye kommunale barnehager og fått en helt nødvendig fornyelse av våre kommunale barnehagebygg og vår struktur. Men når barnetallene har gått ned, så er det altså de kommunale barnehagene som må redusere sin kapasitet. Det er kun de vi har styringsrett over.
I et slikt bilde, så er et forslag som innebærer en utvidet plikt til å yte tilskudd til nye barnehager helt uforenlig med det KD sier at endringene skal bidra til:
Endringene skal legge til rette for et mangfold av barnehager med høy kvalitet. De skal gi gode driftsvilkår for ulike typer barnehager og barnehageeiere, og sikre at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode.
Vi støtter derfor KS sitt høringssvar:
Endringer i barnehageloven må sikre at kommunen kan ivareta sitt ansvar for å dimensjonere, finansiere og kvalitetssikre et likeverdig barnehagetilbud med høy kvalitet til alle barn med rett til plass, uavhengig av hvem som eier barnehagen.
• Det er positivt med endringer som sikrer bedre styring, kontroll og grunnlag for å drive ulike typer barnehager med høy kvalitet. Samtidig svekker flere av forslagene kommunens muligheter til å ivareta det helhetlige ansvaret for barnehagetilbudet lokalt.
• Kommunens frie skjønn i vurderingen av om nye private barnehager skal få tilskudd må videreføres. En eventuell utvidelse av finansieringsplikten svekker det lokale handlingsrommet og muligheten for å drive en effektiv og forutsigbar barnehagesektor. Det vil også bryte med nærhetsprinsippet og prinsippet om rammefinansiering. KS og Kristiansund kommune er derfor sterkt mot en utvidelse av finansieringsplikten.
• Dersom det likevel innføres en plikt for kommunen til å yte tilskudd til nye barnehager må en eventuell terskel for å avslå søknad om finansiering være lav.
• KS og Kristiansund kommune mener kommunen må kunne forplikte private barnehager, som en del av kommunens velferdstilbud til innbyggerne. Vi mener de minimum bør oppfylle lokale krav til bemanning, pedagogtettet og prioritering av barn med rett til plass for å motta 100 % finansiering. For å bidra til tidlig innsats og inkluderende felleskap bør private barnehager forpliktes til å delta i lokal kompetanseheving og samhandlingstiltak til beste for alle barn i kommunen.
• Det er positivt at det foreslås at kommunen kan stille vilkår om at barnehagen skal være ideell for å få tilskudd. En eventuell finansieringsforpliktelse må kun gjelde for den eier og den eierform det søkes finansiering for.
• Det er positivt at prinsippet med lokalt fastsatte satser og videre rammefinansiering av barnehagesektoren videreføres.
• Reduksjon i pensjonspåslaget i tilskuddet til private barnehager sikrer at det er mer samsvar mellom barnehagenes reelle kostnader og tilskuddet. Det bør derfor utredes ordninger for kostnadskompensasjon av pensjonskostnader for private barnehager. Eventuelle innsparinger bør beholdes i kommunen og kan benyttes til andre satsinger på barnehageområdet.
• En videre utredning av differensierte tilskuddssatser etter barnehagens størrelse må sørge for en reell omfordeling av tilskuddet innenfor eksisterende rammefinansiering, ses i sammenheng med muligheten for å holde de dyreste kommunale barnehagene utenfor tilskuddsberegningen, ta hensyn til kostnadsøkning ved pedagog og bemanningsnorm og foreslå hvordan lokale bemanningskrav kan sikre likeverdig finansiering.
• Kommunene må fortsatt ha hovedansvar for å sikre at kommunale tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. KS og Kristiansund kommune støtter ikke at ansvaret for tilsyn med økonomiske forhold i private barnehager flyttes til Kunnskapsdepartementet.
• Endringer i krav til rapportering, innsyn og selskapsstruktur og utvikling av et tydeligere veiledningsmateriell legger til rette for et bedre økonomisk tilsyn og at kommunen kan gjennomføre økonomisk tilsyn med private barnehager på en enda bedre måte enn i dag.
• Kommunen bør beholde ansvaret for å behandle dispensasjonssøknader. Flytting av ansvaret til Fylkesmannen vil bidra til mer statlig byråkrati og vil potensielt svekke kommunens muligheter til å føre tilsyn med øvrige bestemmelser i barnehageloven. Det er ikke ønskelig med en egen bestemmelse i barnehageloven om hvordan kommunen skal organisere oppgavene sine, men dette er et bedre alternativ enn å flytte ansvaret for behandling av dispensasjonssøknader.
• KS og Kristiansund kommune støtter forslagene om å innføre en meldeplikt for private barnehager ved nedleggelse, eierskifte eller andre organisatoriske endringer, at det ikke er behov for ytterligere regulering av krav til vikarbruk og stedlig leder i kommunale barnehager