Dato: 25.06.2019 Svartype: Med merknad Innspill til høring - forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie Akershus Universitetetssykehus takker for muligheten til å komme med innspill til overnevnte høring. Det er positivt at det lages en forskrift for hva en masterutdanning i klinisk avansert allmennsykepleie skal inneholde. Følgende spørsmål gis innspill på: Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene. § 2 Formål med utdanningen: Dette er en omfattende tekst, og budskapet med å fortelle hva utdanningen skal føre til og det særegne med avansert klinisk allmennsykepleie kommer ikke tydelig frem. Dette må forenkles. At det er en klinisk master oppfattes som et hovedpoeng. Det bør komme tydeligere frem hva som er det spesielle med en klinisk tilnærming, og vekting av praksis og teoristudiene må forholde seg til denne tilnærmingen. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften? I høringens følgebrev står det under bakgrunn, at det skal utdannes helsepersonell med en kompetanse som på best mulig måte bidrar til å dekke befolkningens behov. Den faglige kliniske tilnærmingen er meget viktig. Dette for å understøtte at arbeidsrelevansen med kvalifisert arbeidskraft for å ivareta samfunnets behov kommer tydeligere frem. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med tjenestens kompetansebehov? Helsetjenesten har behov for klinisk faglig kompetanse i utøvelse av sykepleie med hovedvekt på studentens evne til vurdering, igangsetting av tiltak, observasjoner og evaluering. Det er og skal fortsatt være en selvfølge at pasient/ bruker møtes på en respektfull måte og blir tatt med i planer og beslutninger når det gjelder egen helse. Det anbefales derfor at studentene på dette nivået ikke skal ha fordypet kunnskap om forskningsmetode for selv å delta i forskning. I stedet må studenten ha fordypet kompetanse til å vurdere forskning og kritisk benytte forskning i forbedrings-, kvalitets-, og pasientsikkerhetsarbeid og kritisk kunne vurdere ulike verktøy som brukes for å kartlegge og følge opp pasientens tilstand. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til tjenestens behov for enhetlig sluttkompetanse? Vi ber særlig tjenestene og brukere gi innspill på dette spørsmålet. Viser til punkt 2 og bekrefter at enhetlige og gjenkjennelige kvaliteter i utdanningen er viktig. Når det gjelder beskrevet detaljering i studentens sluttkompetanse, må det henge sammen med formålet i utdanningen. Se innspill gitt under punkt 1, 2, 3 og 9. Det brukes ulike begreper for å beskrive studentens læringsnivå og det er en undring over hva som er forskjellen på å «bruke» versus å «anvende. Likedan hva som er nyansene på kompetansenivå mellom å ha «inngående kunnskap om» versus å ha «avansert kunnskap om». Praksisstudier skal beskrives, men på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er forskriftens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig? I andre avsnitt under § 14 står det at veiledet praksis er nødvendig for å tilegne seg nødvendig kompetanse som allmennsykepleier, noe vi støtter. Behovet for veiledning i praksisstudier følges imidlertid ikke opp i neste avsnitt. Her er behovet justert til å være at en vesentlig del av praksisstudiene som hovedregel skal være organisert som veiledet praksis. Det er forståelig at det må bygges kompetanse over tid for å ivareta fremtidig veiledning av studenter i klinisk allmennsykepleie. Det er uheldig at det skrives slik at veiledet praksis kan tolkes ulikt. Hvor mye er «en vesentlig del», og hva er grunner for å avvike fra hovedregelen? Avansert klinisk allmennsykepleie er hovedpoeng i studiet. Det er estimert 800 timer, ca 20 uker i praksis noe som utgjør ca 25 % av studiet fordelt på to studieår. Vi undres over at klinisk utøvelse under veiledning ikke vektlegges mer. § 14: Det er gledelig å lese utdanningsinstitusjonen og praksisfeltet skal samarbeide om plan for gjennomføring av veiledningsopplæringen. Med hilsen Akershus universitetssykehus HF Øystein Mæland Administrerende direktør Mari Øvergaard Spesialrådgiver Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
