Dato: 01.07.2019 Svartype: Med merknad Høring - forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie - Høringssvar fra St. Olavs hospital 1. Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved. Hvordan vurderes dette å være ivaretatt i læringsutbyttebeskrivelsene? I den grad det er mulig å styre etter læringsutbyttebeskrivelser, vurderes dette som godt ivaretatt. 2. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med intensjonen med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie, herunder behovet for breddekompetanse, kompetanse til å fylle nye roller, funksjoner og oppgaver som beskrevet i forskriften? Forskriften sikrer den breddekompetanse som er nødvendig i primærhelsetjenesten. Det bør imidlertid klargjøres hva som inngår i utvidede fullmakter i denne spesialistgodkjenningen. 3. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med tjenestenes kompetansebehov? Kompetansen masterutdanningen gir kan bidra til å dempe etterspørselen etter spesialisthelsetjenester i form av færre innleggelser/reinnleggelser og raskere utskriving fra sykehus. Utdanningen kan bidra til å øke kompetansen i primærhelsetjenesten ved å utvikle mer robuste fagmiljø som videre kan øke rekrutteringen av sykepleiere til primærhelsetjenesten. 4. I hvilken grad vurderes utkast til forskrift å være i tråd med brukernes behov for kompetanse i tjenestene? Vi ber særlig brukerorganisasjoner gi innspill på dette spørsmålet. 5. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til utdanningsinstitusjonenes behov for lokal tilpasning? Vi ber særlig utdanningsinstitusjonene gi innspill på dette spørsmålet. 6. Hvordan vurderes graden av detaljering med hensyn til tjenestenes behov for enhetlig sluttkompetanse? Vi ber særlig tjenestene og brukerne gi innspill på dette spørsmålet. Forskriften er ikke for detaljert. Masteroppgavens omfang bør angis med studiepoeng. 7. Er det innhold som mangler i høringsutkastet? I så fall hvilke? Det skisseres at boliger for utviklingshemmede kan være en mulig praksisarena. Kunnskap om utviklingshemming bør i såfall inn under §4a). 8. Er det innhold som bør tas ut eller nedtones? I så fall hva? Forskriften er omfattende, det er mange læringsutbytter som skal oppnås. Kombinasjonen bredde og dybde er krevende. Læringsutbyttene §4f) «har inngående kunnskap om kritiske overganger i pasientforløpet og hvordan disse kan sikres på en god måte» og §7b) «har inngående kjennskap til hva som kjennetegner gode pasientforløp og om kritiske overganger i pasientforløp» virker overlappende og kan slås sammen. 9. Praksisstudier skal beskrives, men på et overordnet nivå. Detaljert beskrivelse av praksisstudiene skal skje ved den enkelte utdanningsinstitusjon. Er forskriftens beskrivelse av praksisstudier hensiktsmessig? Det skisseres mange ulike arenaer for praksisstudier. Praksis i helsestasjon og skolehelsetjeneste kan tones ned/tas bort. Praksis ved forvaltningskontor i kommunen kan være hensiktsmessig. Arenaen for praksis bør gjenspeile hvor det er mest behov for denne utdanningen. Sykehjem, KAD, hjemmetjeneste, boliger for personer med psykiske utfordringer/rusrelaterte utfordringer samt mottak i sykehus er eksempler på dette. Det bør vurderes om enkelte praksisarenaer skal være obligatorisk og dermed bidra til at kandidatene får samme sluttkompetanse (Jfr. pkt. 1). Praksis ved mottak i sykehus vil bidra til økt mengdetrening når det gjelder klinisk vurderingskompetanse. En slik praksis i spesialisthelsetjenesten trenger avklaring før studiet starter pga. høyt press på praksisplasser i sykehus. 10. Masterutdanningen har et krav om 800 timers praksis. I hvilken grad er kravene i forskriften gjennomførbare innenfor rammene av en masterutdanning? Omfanget av praksis kan synes å være for omfattende, og kan vanskeliggjøre behovet for å tilegne seg tilstrekkelig teoretisk og akademisk kompetanse. Valgfri praksis vurderes som hensiktsmessig, og kan evt. gjennomføres i sammenheng med masteroppgaven. 11. En vesentlig del av praksisstudiene skal som hovedregel være organisert som veiledet praksis av sykepleiere med masterkompetanse innen allmennsykepleie eller andre med avansert klinisk og akademisk kompetanse på minimum masternivå og med inngående kunnskap om rollen og oppgavene til allmennsykepleiere. Anses dette som gjennomførbart? Inntil masterstudiet har uteksaminert kandidater, vil det i en overgangsperiode være en mulighet at sykepleiere med annen masterkompetanse (f.eks. i psykisk helsearbeid eller sykepleiere med masterkompetanse i mottaksavdeling) veileder disse studentene. Bruk av kombinerte stillinger hvor lærere bidrar med sin kompetanse vil også kunne kompensere for manglende veiledningskompetanse i praksisfeltet. Det bør utarbeides en plan for hvordan behovet for veiledning skal dekkes og hvordan veiledning tenkes gjennomført. 12. Er innholdet og omfanget av masterutdanningen gjennomførbart innenfor rammen av et 120 studiepoengs studium? Det kan se ut som innholdet er for omfattende. Forskriften omfatter et vidt spenn både hva gjelder pasientgrupper og fagområder. En stor andel av studiet er praksisstudier, og mange av læringsutbyttene krever «avansert kunnskap». Omfattende klinisk vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse er et kompetansemål som er helt nødvendige for å ivareta behovene til pasienter og brukere i primærhelsetjenestens, og disse må være med i forskriften (Bør absolutt ikke nedtones hvis forskriften revideres mtp. innhold), 13. Er tittelen masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie dekkende for innholdet? Tittelen er dekkende. 14. Masterutdanningen skal kvalifisere til spesialistgodkjenning i avansert klinisk allmennsykepleie. I forarbeidene som omtales i Helsedirektoratets rapport, er nasjonal eksamen på slutten av utdanningen foreslått som grunnlag for å kunne søke om spesialistgodkjenning. Nasjonal eksamen er eventuelt tenkt utformet og gjennomført i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene. Vurderes nasjonal eksamen som hensiktsmessig for å sikre tilstrekkelig vurderingsgrunnlag for å kunne gi spesialistgodkjenning? Nasjonal eksamen er hensiktsmessig. Dersom man også skal teste praktiske ferdigheter, må praksisfeltet trekkes inn i utforming og gjennomføring. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
