Dato: 25.06.2019 Svartype: Med merknad Høring Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for master i avansert klinisk allmennsykepleie Høringssvar fra fagmiljøene ved nye Master i aldring og geriatrisk helsearbeid, Master i helsesykepleie, Master i psykisk helsearbeid, Master i helsefaglig utviklingsarbeid Institutt for helse- og omsorgsfag, det Helsevitenskapelige fakultet, UiT – Norges Arktiske Universitet Grunnlag for høringssvar: 1) Høringsbrev – kunnskapsdeparetmentet 1. april 2019 19/1516 2) Rapport IS-2822 Masterutdanningi avansert klinisk allmennsykepleie.( Helsedir) 3) Forskrift om nasjonal retningslinje for masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. 4) Kvalifikasjonsrammeverket NOKUT- beskrivelser av læringsutbytte for nivåene i NKR, https://www.nokut.no/norsk-utdanning/nkr/beskrivelser-av-laringsutbytte-for-nivaene-i-nkr/ Vi takker for anledning til å gi en høringsuttalelse på «Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for master i avansert klinisk almennsykepleie». Forskriften i lys av kvalifikasjonsrammerket Overordnet er vi med utgangspunkt i NOKUT sitt kvalifikasjonsrammeverk, og dets avgrensining av kunnskap- og kompetansekrav til masternivået i høyere utdanning i Norge, svært undrende til bruk av begrepet «avansert» i det framlagte forslaget til retningslinjer. NOKUTs angir at «avansert» kunnskap og kompetanse et kjernebegrep for å definere masternivået. Begrepet presiseres ved hjelp av begreper som «inngående» og «spesialisert», og angir at masterkompetanse skal gi avansert kunnskap og kompetanse på et avgrenset område (4). Den avansert kompetansen skal altså gi en dybdeforståelse og kompetanse på et avgrenset område. Når det gjelder masternivået; avansert kunnskap og kompetanse i helsefagene, er det videre sentralt å utvikle integrert praktisk/teorietisk spesialisert kompetanse på et angitt felt. MSc nivået skal altså gi avansert kunnskap og kompetanse på et avgrenset felt. Det skal bygge videre på BSc-nivået som gir grunnleggende bredde/generalist kompetanse som sykepleier (4). 2 Med bakgrunn i Nokuts retningslinjer, skiller den avanserte kompetansen seg altså fra en generalist-kompetanse. Den forelagte «Forslag til forskrift om nasjonal retningslinje for master i avanserty klinisk almennsykepleie» definerer kunnskapfeltet for master i avansert klinisk almensykepleie (AKS) slik (våre uthevinger): «yte helhetlig helsehjelp til pasienter i alle aldre både med somatiske, psykiske og rusrelaterte helseutfordringer og sykdommer. Fagområdet dekker helsefremmende, sykdomsforebyggende, behandlende, rehabiliterende og/eller lindrende perspektiv. En viktig gruppe pasienter er pasienter med kronisk sykdom og pasienter med flere og sammensatte tilstander (3:1) Videre: «..rettes mot de samlede behovene i befolkningen, både til innbyggere med akutt og kronisk sykdom, både innen somatikk, psykisk helse og rus, både forebygging og behandling og oppfølging av alle innbyggere, fra dem med lette/ enkeltstående sykdommer til skrøpelige/ andre med store og sammensatte behov.»(3:1) Slik kunnskapsområedet er formulert, foventes altså kandidatene å oppnå avansert kompetanse innen sykepleie på de «samlede behovene i befolkningen», konkretisert ovenfor. I tillegg til at kandidatene forventes å oppnå avansert kompetanse på «alt», skal de også ha breddekompetanse til å håndtere «alt» - både på individ-, gruppe- og systemnivå, ha «inngående kunnskap om samhandling, samarbeid og tjenstekoordinering» (3:2) i utstrakt samarbeid med brukere og andre profesjonelle. I tillegg til dette skal de kunne «analysere relevante teorier, metoder og fortolkinger, og gjennomføre at vitenskapelig arbeid i tråd med forksningsetiske retningslinjer under veieldning»(3:4), «initiere og lede utviklings- og forbedringsarbeid med utgangspunkt i relevant fag- og forskningskunnskap, brukerkunnskap og erfaringskunnskap»(3:4) Den enorme bredden i kunnskap og kompetanse som skisseres, er etter vårt syn uforenlig med NOKUTS avklaringer for hva som skal til for å nå et avansert nivå. Det vil ikke være mulig å nå et avansert nivå på alle disse kunnskap- og kompetanse-feltene i løpet av et 120 studiepoengs studieprogram. Spissformulert vil man i denne AKS modellen utdanne kandidater som kan «litt mer av alt» enn det BSc kandidater kan. I vårt arbeid med å utvikle og drive mastergradsutdanninger i sykepleie og helsefag i tråd med NOKUTs krav, har vi erfart at det er mulig for studenter å oppnå avansert, integrert kompetanse innen helsefag og sykepleie. Det forutsetter imidlertid at fagfeltet for fordypning og inngående kunnskap avgrenses. Ved Universitet og høgskolenr i Norge har det de seinere årene vært gjort et omfattende arbeid for å øke krav til kunnskap og kompetanse i utdanninger som skal lede fram til tiltrengt spesialistkompetanse for sykepleiere i Norge, både i kommune- og spesialisthelsetjenesten. Tidligere videreutdanninger på spesialiserte felt; f.eks intensiv, operasjon, aldring, psykisk helse har blitt utviklet til helhetlige mastergrader – som gir avansert kompetanse på 3 spesifiserte felt. Dette er en utvikling som vi er svært glade for, og som styrker kompetanse i helsefagene – i tråd med felles krav til masterkompetanse i Norge. Slik vi ser det bryter den forelagte forskriften med sentrale statlige føringer for mastergradsprogram - og hva som er forutsetninger for avansert kompetanse i norsk høyere utdanning. Vi ser med bekymring på en slik utvikling av AKS. Den går på tvers både av statlige føringer og av det store arbeidet som pågår ved høyere utdanningsinsitusjoner innen helsefagene for å utvikle helheltige og solide mastergradsprogram i tråd med NOKUT sine presiseringer. Høringsbrevet (1) stiller 14 spørsmål som ønskes besvart av høringsinstansene. Noen av disse forsøkes besvart nedenfor. Til høringsspørsmål 1 og 2. Læringsutbyttebeskrivelsene bruker de begrepene som Kvalifikasjonsrammeverket (4) viser til som nivå 7 - Master. Men det er uklart hvordan en breddeutdanning som master i allmennsykepleie skal kunne oppnå et avansert nivå for hele livsløpet med den kunnskap, de ferdigheter og generell kompetase som forskriftene legger opp til. Rapporten (2:21) viser at kunnskapsdomene A; medisinsk, naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kunnskapsgrunnlag skal utgjøre 25sp. I tillegg skal kunnskapdomene B; allmennsykepleie utgjøre 40 sp. Totalt 65sp. En breddeutdanning av innenfor dette omfanget studiepoeng på masternivå vil neppe kunne gi samme sluttkompetanse uavhengig av utdanningsinstituasjon. Ulike deler av disse brede kunnskapsfeltene vil kunne bli vektlagt forskjellig ut fra fagkompetanse i lærer og veiledningsgruppen. Til høringsspørsmål 3. Norske kommuner har i dag et stort behov for sykepleiere. Mange distriktskommuner merker dette behovet som særlig tyngende. Etter at Samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012 er det blitt synlig at behovet for spesialisert og avansert kunnskap i helsetjenesten i kommunene er nødvendig. Gjennom den foreslåtte forskriften (3) vil kommunene kunne oppfatte det som at behov for avansert of spesialisert kompetanse innen sykepleie kan dekkes gjennom AKS. Både for befolkningen som helhet og kommuneledelsen vi det kunne oppstå en oppfatning av at personer med utdanning som avansert klinisk allmennsykepleie dekker «alle» avanserte sykepleiebehov. Dette vil, jmf vår innledende argumentasjon, vanskelig kunne bli resultat. Ut fra forskriften (3) skal disse sykepleierne ha inngående kunnskap om vurderings-, handlings- og beslutningskompetanse (§4) knyttet til hele livsløpet. Det kan dreie seg om avansert kompetanse ved f.eks et kreftssykt barn og dets familie hjemme, på samme tid som den samme sykepleieren skal ha avansert kompetanse for å ivareta en demenssyk person som bor hjemme og som har store psykiske og fysiske utforinger. I tillegg til dette, forventes den samme sykepleieren å ha avansert kompetanse for eksempel på «å håndtere akutte situasjoner» i samarbeid med andre. Etter vårt syn er det krevende, men mulig å utdanne seg til avansert kompetanse på hvert av disse sammensatte og kompliserte feltene, men ikke på alle disse ulike feltene i et og samme masterprogram. Til høringsspørsmål 6 og13. Ved UiT – norges arktiske universitet har vi 3 masterprogram innefor 3 spesifikke kliniske områder; Master i aldring og geriatrisk helsearbeid, Master i 4 psykisk helsearbeid, Master i helsesykepleie. I tillegg har vi Master i sykepleie med flere spesialiseringer. De spesifikke klinisk rettede masterprogrammene har etter flere års gjennomføring vist at de fyller et avansert nivå, også innenfor klinisk arbeid på sine områder. Rekken av helseutfordringene for personer som bor i landets kommuner er i dag så spesialiseerte og spesifikke at de ikke kan dekkes på et avansert nivå av en bredde-masterutdanning på 120 sp etter bachelorutdanning. Ivaretakelsen av f.eks barn og ungdom på et avansert nivå trenger dybdekunnskap som ikke oppnås om hele livsløpet skal dekkes i utdanningen. Det er derfor interessant at i de eksemplene som nevnes i rapporten (2) omtales AKS (avansert klinisk sykepliere) og AGS (avansert geriatrisk sykepleier) som eksempler på funksjoner som avanserte kliniske allmennsykepleiere skal kunne ha. En AGS er en avansert geriatrisk sykepleie master (AGS). Altså en avansert dybdeutdanning som er knyttet opp mot gamle mennesker. Det er direkte feil å bruke dette eksemplet innenfor beskrivelsen av AKS. På lik linje med de kandidater vi utdanner ved UiT har en AGS en avansert kompetase som er rettet mot gamle mennesker og geriatriske pasienter. Men det gamle mennesket trenger sykepleiere med avansert kompetase om spesifikk forhold. Forskriften (3) sier i §10b at kandidaten skal ha inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode og forskningsetikk. Rapporten (2:22)) viser til Kunnskapsdomene C med totalt 45sp. Masteroppgaven skal inneholde 30sp av de 45sp. Da gjenstår 15sp til å gi inngående kunnskap om vitenskapsteori, metode, forskningsetikk og utarbeiding av prosjektbeskrivelse. Med bakgrunn i den relativt overfladiske kunnskap om metode og vitenskapsteori sykepleiere har med seg fra bachelorutdanning (sammenlignet med andre BSC program ved Universiteter og høgskoler) synes det svært urealistisk at master i avansert klinisk allmennssykepleie kan utdanne kandidater med inngående kunnskap om fire punktene med 15 sp. For eksempel på Master i aldring og geriatrisk helsearbeid (UiT) utgjør disse tematikkene 30 studiepoeng, samt at studenter skriver en klinisk rettet mastergradsoppgave oppgave på 40 studiepoeng for å kunne oppnå inngående kunnskap og kompetanse. Forskriften (3) beskriver praksis i §14. Praksis skal utgjøre minimum 800 timer. Ut fra rapporten (2) hvor studieprogrammets kunnskapsdomener foreslås (21-22) er det kun 15sp igjen til praksis. Dette utgjør ikke 800 timer. Andelen praksis, ut fra beskrevet timetall, er omfattende. Dersom praksis skal være en del av dyktiggjøringen til avanserte sykepleiere må praksis kvalitetssikres. Dette må konkretiseres på en måte som ikke kan leses ut av forskriften, både når det gjelder innhold i praksis og hvor de 800 timene skal plasseres i studieprogrammet. Selv om intensjonen er at praksisstudier skal bidra til integrert forståelse og gode ferdigheter, kan utøvelse også føre til sterotypi og inkorporerte feil (Bjørk og Bjerknes 2003. Å lære i praksis). Utfordringer med kvalifiserte veiledere, hvordan avansert kompetanse skal oppnås i praksis, og ikke minst breddden i kompetanseområder studenter skal innom, synes svært utfordrende for å oppnå kompetanse og kunnskap på avansert nivå for kliniske allmennsykepleiere. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
