Tilbakemelding på høringsbrevets spørsmål
Departementet ber høringsinstansene om tilbakemelding på fem punkter. Her er vår vurdering av de punktene vi har synspunkt på:
Departementet ber om høringsinstansenes innspill til om det fremdeles er grunn til å behandle brukthandelvirksomhet strengere enn andre næringer, ved å ha særskilte virkemidler for å holde enkeltaktører utenfor slik virksomhet ved et bevillingssystem og for å holde oversikt over brukthandelaktører.
Selv om FINN støtter en fjerning av loven, så mener vi på dette punktet at regjeringen bør vurdere å beholde en form for bevillingssystem. Som departementet selv skriver, så kan brukthandellovens krav om bevilling holde aktører utenfor, men også gi politiet en oversikt over aktører i bransjen.
For vår del omhandler dette i hovedsak bruktbilbransjen. FINN synes det er fornuftig at det foretas en kontroll og et krav til dem som skal drive næring ved salg av biler. Vi har et tett og godt samarbeid med politiet for å sørge for at de bruktbilforhandlerne som operer på FINN er seriøse forhandlere. I dag er det bevillingssystemet som gjør at politiet kan hjelpe FINN med en slik kategorisering. Vi frykter derfor at et bortfall av denne vil gjøre det vanskeligere å ha kontroll med seriøse og useriøse bruktbilforhandlere på FINN.no, da vi er avhengig av politiets hjelp med å kategorisere dette på en seriøs og effektiv måte.
I tillegg har vi samarbeid for å lede de annonsørene som har operert som private, men solgt biler i stort omfang over på en firmaavtale, da det er et krav om at man må inneha brukthandelbevilling dersom man skal drive næring ved salg av biler. En total fjerning av bevillingssystemet vil derfor kunne gi incentiv for flere selgere å flytte salget fra en firmaavtale til privatselger. En forbruker som kjøper bil av et firma har 5 års reklamasjonsrett, mot 2 år for de som kjøper av en privatperson.
Vi mener likevel at bevillingssystemet kan gjøres enklere og mer effektivt enn i dag. For eksempel kan det legges opp slik at man som et selskap ikke trenger å søke bevilling for alle fysiske utsalgssteder, men heller får en sentral bevilling. Det kan også vurderes om dette er noe som spesielt bør gjelde bruktmarkedet innenfor motor og båt. En vurdering av bevilling må også sees opp mot faren for useriøse aktører. Som eksempel er det et mindre problem med useriøse aktører i brukthandelen når det kommer til klær enn det er med motor.
Departementet ber høringsinstansene om en vurdering av behovet for å fremdeles stille disse kravene, gitt at kravene kan hindre utvikling av nye forretningsmodeller og at de innebærer administrative byrder for de næringsdrivende.
FINN støtter regjeringens satsing på sirkulær økonomi, og vi er opptatt av et større og bedre bruktmarked. Vi støtter derfor at kravene i 5.4 kan fjernes, for å sikre at aktører kan utvikle nye forretningsmodeller for fremtiden. Spesielt kravet om oppbevaring av gjenstander i minimum 14 dager vil kunne være til hinder. Et eksempel er en modell der man har klær som er levert inn/ innhentet fra en person, og som skal oppbevares et fysisk sted av en nettbutikkforhandler og deretter videreselges.
Departementet fremmer her et lovendringsforslag om å oppheve brukthandelloven, men likevel videreføre bestemmelsen om politiets utvidede adgang til å gjennomføre kontroll. Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av om dette er den mest hensiktsmessige løsningen.
Som sagt i oppsummeringen så støtter FINN å fjerne loven som et ledd i regjeringens satsing på sirkulær økonomi og for et mer bærekraftig samfunn med et bedre og større bruktmarked.
En fjerning av loven må derimot ikke gå på bekostning av arbeidet mot heleri, svindel og ulovlig omsetning i bruktmarkedet. Vi mener derfor loven kan fjernes, under forutsetning av at den blir erstattet med regler og krav som sikrer at bransjen og politiet fortsatt har gode virkemidler for å stenge ute useriøse aktører og føre nok kontroll. Disse tiltakene bør likevel gjennomføres slik at seriøse aktører får en kraftig forenklet prosess sammenlignet med i dag.
Departementet ber om høringsinstansenes innspill til om det fremdeles er grunn til å behandle brukthandelvirksomhet strengere enn andre næringer, ved å ha særskilte virkemidler for å holde enkeltaktører utenfor slik virksomhet ved et bevillingssystem og for å holde oversikt over brukthandelaktører.
Selv om FINN støtter en fjerning av loven, så mener vi på dette punktet at regjeringen bør vurdere å beholde en form for bevillingssystem. Som departementet selv skriver, så kan brukthandellovens krav om bevilling holde aktører utenfor, men også gi politiet en oversikt over aktører i bransjen.
For vår del omhandler dette i hovedsak bruktbilbransjen. FINN synes det er fornuftig at det foretas en kontroll og et krav til dem som skal drive næring ved salg av biler. Vi har et tett og godt samarbeid med politiet for å sørge for at de bruktbilforhandlerne som operer på FINN er seriøse forhandlere. I dag er det bevillingssystemet som gjør at politiet kan hjelpe FINN med en slik kategorisering. Vi frykter derfor at et bortfall av denne vil gjøre det vanskeligere å ha kontroll med seriøse og useriøse bruktbilforhandlere på FINN.no, da vi er avhengig av politiets hjelp med å kategorisere dette på en seriøs og effektiv måte.
I tillegg har vi samarbeid for å lede de annonsørene som har operert som private, men solgt biler i stort omfang over på en firmaavtale, da det er et krav om at man må inneha brukthandelbevilling dersom man skal drive næring ved salg av biler. En total fjerning av bevillingssystemet vil derfor kunne gi incentiv for flere selgere å flytte salget fra en firmaavtale til privatselger. En forbruker som kjøper bil av et firma har 5 års reklamasjonsrett, mot 2 år for de som kjøper av en privatperson.
Vi mener likevel at bevillingssystemet kan gjøres enklere og mer effektivt enn i dag. For eksempel kan det legges opp slik at man som et selskap ikke trenger å søke bevilling for alle fysiske utsalgssteder, men heller får en sentral bevilling. Det kan også vurderes om dette er noe som spesielt bør gjelde bruktmarkedet innenfor motor og båt. En vurdering av bevilling må også sees opp mot faren for useriøse aktører. Som eksempel er det et mindre problem med useriøse aktører i brukthandelen når det kommer til klær enn det er med motor.
Departementet ber høringsinstansene om en vurdering av behovet for å fremdeles stille disse kravene, gitt at kravene kan hindre utvikling av nye forretningsmodeller og at de innebærer administrative byrder for de næringsdrivende.
FINN støtter regjeringens satsing på sirkulær økonomi, og vi er opptatt av et større og bedre bruktmarked. Vi støtter derfor at kravene i 5.4 kan fjernes, for å sikre at aktører kan utvikle nye forretningsmodeller for fremtiden. Spesielt kravet om oppbevaring av gjenstander i minimum 14 dager vil kunne være til hinder. Et eksempel er en modell der man har klær som er levert inn/ innhentet fra en person, og som skal oppbevares et fysisk sted av en nettbutikkforhandler og deretter videreselges.
Departementet fremmer her et lovendringsforslag om å oppheve brukthandelloven, men likevel videreføre bestemmelsen om politiets utvidede adgang til å gjennomføre kontroll. Departementet ber om høringsinstansenes vurdering av om dette er den mest hensiktsmessige løsningen.
Som sagt i oppsummeringen så støtter FINN å fjerne loven som et ledd i regjeringens satsing på sirkulær økonomi og for et mer bærekraftig samfunn med et bedre og større bruktmarked.
En fjerning av loven må derimot ikke gå på bekostning av arbeidet mot heleri, svindel og ulovlig omsetning i bruktmarkedet. Vi mener derfor loven kan fjernes, under forutsetning av at den blir erstattet med regler og krav som sikrer at bransjen og politiet fortsatt har gode virkemidler for å stenge ute useriøse aktører og føre nok kontroll. Disse tiltakene bør likevel gjennomføres slik at seriøse aktører får en kraftig forenklet prosess sammenlignet med i dag.
Innspill til tiltak for et bedre og større bruktmarked, og fremtidens sirkulære økonomi
En fjerning av brukthandelloven er et riktig steg på veien til et mer bærekraftig samfunn. Samtidig bør ikke regjeringen bare se på fjerning av restriksjoner, men også på tiltak som kan løfte bruktmarkedet i tiden fremover. FINN og Naturvernforbundet arrangerte 2. mai «Kvalitetssamtalen» der vi samlet en rekke aktører for å diskutere hvordan vi kunne skape et større bruktmarked med mer kvalitet. På deltakerlisten var blant annet Miljøagentene, Forbrukerrådet, SIFO, IKEA, H&M, Fretex Miljø, Norsirk, Virke, Norwegian Fashion Hub/Tekstilaksjonen og Tise.
1. Momsfritak på reparasjon
Naturvernforbundet har samlet et solid knippe aktører i varehandel- og produksjon til å gå sammen om momsfritak for reparasjoner av varer. FINN er blant aktørene som har stilt seg bak initiativet.
Et momsfritak vil øke levetiden på gjenstandene, og føre til et mer bærekraftig forbruk. FINN tror også attraktiviteten til bruktmarkedet vil øke, ettersom enkle reparasjoner på ellers fine ting blir rimeligere og vil oppleves mer tilgjengelig for flere.
2. Bedre kvalitet i bruktmarkedet
Bruktmarkedet er i vekst. Fra januar til april 2019 ble det lagt ut 428 714 nye annonser i kategorien “klær, kosmetikk og tilbehør" på FINN torget - en økning på nesten 15 prosent fra samme periode i 2018. Også antall besøk til FINN torget øker kraftig. I april 2019 hadde Torget en million flere besøk enn året før. Samtidig som veksten er gledelig, så blir den først bærekraftig når vi også ser nedgang i frekvensen på kjøp av nye klær. Vi mener derfor regjeringen bør ta initiativ til en dialog med aktørene på feltet for å heve kvaliteten i bruktmarkedet. Her er gode merkeordninger, panteordninger og kunnskapsspredning stikkord.
3. Offentlige innkjøp bør understøtte gjenbruk
Myndighetene er en av Norges største innkjøpere, og kan med fordel benytte seg mer av gjenbruk i offentlige innkjøp. Som eksempel kan det offentlige kjøpe brukt i nye signalbygg og offentlige lokaler. Det offentlige har makt til å stille krav om at ting skal brukes om igjen, og gi produsenter incentiver til å benytte seg av sekundære råvarer. I forlengelsen av dette bør det sees på et system for å innføre digitalkontrakt, kvittering og kjøpegarantier på bruktkjøp. Dette vil også gi bedrifter en større mulighet til å kjøpe brukt.
1. Momsfritak på reparasjon
Naturvernforbundet har samlet et solid knippe aktører i varehandel- og produksjon til å gå sammen om momsfritak for reparasjoner av varer. FINN er blant aktørene som har stilt seg bak initiativet.
Et momsfritak vil øke levetiden på gjenstandene, og føre til et mer bærekraftig forbruk. FINN tror også attraktiviteten til bruktmarkedet vil øke, ettersom enkle reparasjoner på ellers fine ting blir rimeligere og vil oppleves mer tilgjengelig for flere.
2. Bedre kvalitet i bruktmarkedet
Bruktmarkedet er i vekst. Fra januar til april 2019 ble det lagt ut 428 714 nye annonser i kategorien “klær, kosmetikk og tilbehør" på FINN torget - en økning på nesten 15 prosent fra samme periode i 2018. Også antall besøk til FINN torget øker kraftig. I april 2019 hadde Torget en million flere besøk enn året før. Samtidig som veksten er gledelig, så blir den først bærekraftig når vi også ser nedgang i frekvensen på kjøp av nye klær. Vi mener derfor regjeringen bør ta initiativ til en dialog med aktørene på feltet for å heve kvaliteten i bruktmarkedet. Her er gode merkeordninger, panteordninger og kunnskapsspredning stikkord.
3. Offentlige innkjøp bør understøtte gjenbruk
Myndighetene er en av Norges største innkjøpere, og kan med fordel benytte seg mer av gjenbruk i offentlige innkjøp. Som eksempel kan det offentlige kjøpe brukt i nye signalbygg og offentlige lokaler. Det offentlige har makt til å stille krav om at ting skal brukes om igjen, og gi produsenter incentiver til å benytte seg av sekundære råvarer. I forlengelsen av dette bør det sees på et system for å innføre digitalkontrakt, kvittering og kjøpegarantier på bruktkjøp. Dette vil også gi bedrifter en større mulighet til å kjøpe brukt.