Høringssvar fra Virke
Virke representerer handel og tjenestenæringer i Norge. En viktig del av miljøomstillingen i varehandelen er utvikling av forretningskonsepter som baserer seg på mer effektiv ressursutnyttelse ved å holde varer i et sirkulært kretsløp, kalt sirkulær økonomi. Ulike brukthandelskonsepter utvikles i en rekke bransjer i handelen, bl.a tekstilvarer, sport, byggvarer, møbel og interiør. En del av dette handler om å ta imot, reparere og selge brukte varer. Aktører i handelen har kontaktet Virke om at brukthandelloven (lov om handelsverksemd med brukte og kasserte ting) står i veien for slike sirkulære forretningsmodeller. Derfor har Virke anmodet regjeringen om å endre eller oppheve brukthandelloven, jf brev fra Virke til NFD av 11. mars i år.
Virke er såldes glad for at departementet fremmer lovendringsforslag om å oppheve brukthandelloven. Vi støtter forslaget.
I lys av dagens omsetningsmønster for brukte gjenstander og utvikling av sirkulære forretningsmodeller er verken samfunnet eller næringslivet tjent med lovkrav som pålegger brukthandelaktører økte administrative byrder, slik bestemmelsene i brukthandelloven gjør. Bestemmelsene innebærer økonomiske og administrative kostnader i form av søknad om bevilling, protokollføring, oppbevaring av varer med mer. Påleggene i loven og forskriften rammer fysiske butikker, og i enda større grad netthandel. Lovkravene er overhodet ikke tilpasset en virkelighet der varer i økende grad handles på nettet, og der forretningskonsepter i handelen tilpasses dette handlemønsteret.
Varehandelsbedrifter som har kontaktet Virke om brukthandelloven opplever prosessen med å få løyve til å drive bruktsalg som krevende, i noen sammenhenger omstendelig og i andre tilfeller har loven vært et hinder for at brukthandelssalg faktisk blir utviklet. Brukthandelloven har også detaljerte krav til føring av protokoll samt krav om at varer som mottas ikke skal selges før tidligst etter 14 dager. Disse kravene fremstår som lite hensiktsmessige, og Virke er enig i at de bør fjernes.
Kontroll av slike krav utføres sjelden, og burde heller ikke være nødvendig. Ofte er det slik at handelsbedriften har kunnskap om bruktvaren, f.eks dersom den opprinnelig er solgt i egen butikk. Det burde være tilstrekkelig at bedriften holder igjen varer der det er mistanke om heleri, og at politiet evt kontaktes. En slik løsning ville være mindre ressursbelastende for politiet og samtidig hensynta bedriftens behov for å ha et levedyktig brukthandelskonsept.
Brukthandelloven er, slik Virke ser det, ikke et kostnadseffektivt virkemiddel til å bekjempe heleri i norsk varehandel. Virke mener at bestemmelsene i straffeprosessloven gir tilstrekkelige virkemidler for å etterforske helerivirksomhet. Departementet foreslår dessuten å videreføre hjemmelen som gir politiet en utvidet adgang til å føre kontroll. Virke mener dette kan være nødvendig, og slik kontroll bør rettes mot enkelte bransjer der heleri og useriøsitet har vært en utfordring. Bla. har bilbransjen pekt på behov for oppfølging fra politiet mot ulovlig bruktbilsalg. Anmodningen fra bilbransjen om slik kontroll bør følges opp.
Virkes støtter således departementets forslag om å oppheve brukthandelloven, og foreslår at kontroll med heleri målrettes til bransjer der det er behov for ekstra oppfølging.
Virke representerer handel og tjenestenæringer i Norge. En viktig del av miljøomstillingen i varehandelen er utvikling av forretningskonsepter som baserer seg på mer effektiv ressursutnyttelse ved å holde varer i et sirkulært kretsløp, kalt sirkulær økonomi. Ulike brukthandelskonsepter utvikles i en rekke bransjer i handelen, bl.a tekstilvarer, sport, byggvarer, møbel og interiør. En del av dette handler om å ta imot, reparere og selge brukte varer. Aktører i handelen har kontaktet Virke om at brukthandelloven (lov om handelsverksemd med brukte og kasserte ting) står i veien for slike sirkulære forretningsmodeller. Derfor har Virke anmodet regjeringen om å endre eller oppheve brukthandelloven, jf brev fra Virke til NFD av 11. mars i år.
Virke er såldes glad for at departementet fremmer lovendringsforslag om å oppheve brukthandelloven. Vi støtter forslaget.
I lys av dagens omsetningsmønster for brukte gjenstander og utvikling av sirkulære forretningsmodeller er verken samfunnet eller næringslivet tjent med lovkrav som pålegger brukthandelaktører økte administrative byrder, slik bestemmelsene i brukthandelloven gjør. Bestemmelsene innebærer økonomiske og administrative kostnader i form av søknad om bevilling, protokollføring, oppbevaring av varer med mer. Påleggene i loven og forskriften rammer fysiske butikker, og i enda større grad netthandel. Lovkravene er overhodet ikke tilpasset en virkelighet der varer i økende grad handles på nettet, og der forretningskonsepter i handelen tilpasses dette handlemønsteret.
Varehandelsbedrifter som har kontaktet Virke om brukthandelloven opplever prosessen med å få løyve til å drive bruktsalg som krevende, i noen sammenhenger omstendelig og i andre tilfeller har loven vært et hinder for at brukthandelssalg faktisk blir utviklet. Brukthandelloven har også detaljerte krav til føring av protokoll samt krav om at varer som mottas ikke skal selges før tidligst etter 14 dager. Disse kravene fremstår som lite hensiktsmessige, og Virke er enig i at de bør fjernes.
Kontroll av slike krav utføres sjelden, og burde heller ikke være nødvendig. Ofte er det slik at handelsbedriften har kunnskap om bruktvaren, f.eks dersom den opprinnelig er solgt i egen butikk. Det burde være tilstrekkelig at bedriften holder igjen varer der det er mistanke om heleri, og at politiet evt kontaktes. En slik løsning ville være mindre ressursbelastende for politiet og samtidig hensynta bedriftens behov for å ha et levedyktig brukthandelskonsept.
Brukthandelloven er, slik Virke ser det, ikke et kostnadseffektivt virkemiddel til å bekjempe heleri i norsk varehandel. Virke mener at bestemmelsene i straffeprosessloven gir tilstrekkelige virkemidler for å etterforske helerivirksomhet. Departementet foreslår dessuten å videreføre hjemmelen som gir politiet en utvidet adgang til å føre kontroll. Virke mener dette kan være nødvendig, og slik kontroll bør rettes mot enkelte bransjer der heleri og useriøsitet har vært en utfordring. Bla. har bilbransjen pekt på behov for oppfølging fra politiet mot ulovlig bruktbilsalg. Anmodningen fra bilbransjen om slik kontroll bør følges opp.
Virkes støtter således departementets forslag om å oppheve brukthandelloven, og foreslår at kontroll med heleri målrettes til bransjer der det er behov for ekstra oppfølging.