Dato: 04.06.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar til Kunnskapsdepartementets forslag til ny forskrift for høyere yrkesfaglig utdanning Innledning Kunnskapsdepartementet har sendt ny «forskrift om høyere yrkesfaglig utdanning» på høring med frist 7. juni 2019. Forskriften omhandler blant annet bestemmelser om opptak, skikkethetsvurdering og treårig fagskoleutdanning, og er en del av oppfølgingen av Meld. St. 9 (2016-2017) Fagfolk for fremtiden og fagskulelova. I den nye forskriften videreføres dagens forskrift om «Høyere yrkesfaglig utdanning» med justeringer, i tillegg til at bestemmelser fra «Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning» blir overført til den nye forskriften med justeringer. Departementet vil samle de fleste bestemmelser som er hjemlet i «lov om høyere yrkesfaglig utdanning» til denne forskriften. Forskriften som er på høring er i all hovedsak enkel å lese og klargjørende i forhold til blant annet saksbehandling av politiattest og skikkethetsvurdering, selv om det etter vår mening burde vært skikkethetsvurdering i forhold til arbeid med eldre også. Dette er noe fagskolesektoren har ønsket seg. Likevel er det noen forhold knyttet til bestemmelser om opptak og nasjonal klagenemnd som er uklare. Økonomiske konsekvenser Styret for Fagskolen i Troms har i tidligere uttalelse i forbindelse med høring om ny fagskolelov meldt om bekymring for de økonomiske konsekvensene knyttet til nye bestemmelser om klagebehandling, politiattest og skikkethetsvurdering. Styret støtter selvsagt fullt ut å styrke studentene sine rettigheter gjennom et tydelig lovverk med regler for klagebehandling, krav til politiattest og skikkethetsvurdering, samt at studentene sine rettigheter skal være mer lik andre studenters rettigheter. Det skal være høye krav til en fagskole i forhold til saksbehandling. Imidlertid ser vi en risiko for at dette vil kreve større finansiell støtte til fagskolene, både fra sentralt og regionalt nivå, for å sikre kvaliteten på studentenes læringsutbytte, opplæringens relevans, og ivaretakelse av studentenes rettigheter da den nye forskriften ser ut til å krever nye stillinger i fagskolen. Oppfølging av studentenes velferd og rettigheter slik som ved høgskoler og universiteter vil fordre samhandling og antagelig sammenslåing over regionene, spesielt i tynt befolkede områder. Til sammenlikning kan nevnes at Universitetet i Tromsø har flere studenter enn alle fagskolene i Norge til sammen og dermed større ressurser til å ivareta studentenes rettigheter og velferd. Styret er bekymret for at den statlige finansieringen av fagskoletilbudet ikke øker i takt med økte administrative oppgaver ved fagskolene. Fagskolesektoren (de offentlige) har de siste 10 årene gjennomgått en stor utvikling fra å være utdannings -institusjoner i stor grad organisert som en avdeling i en videregående skole mht. til administrasjon, til utdanningsinstitusjoner med bedre krav og forutsetninger som en høgskole. Dette er en ønsket utvikling, men stiller også høyere krav til administrativ kapasitet og kompetanse ved en fagskole som finansieringen må dekke. Når formålet med ny fagskolelov med forskrifter er å styrke studentenes rettigheter og heve kvaliteten, må en også sørge for at fagskolene har ressurser til å følge opp både kvalitetsheving, god saksbehandling og videre vekst og utvikling. Kapittel 1 Generelle bestemmelser Å sette inn definisjoner i forskriften er svært nyttig, ikke minst i forhold til kommunikasjon mellom utdanningstilbydere og myndigheter. Det å etablere et tydelig utdanningsspråk er særdeles viktig også i kommunikasjon med studentene. Spørsmålet er om det ikke burde vært satt krav til definisjon av begreper også i den lokale forskriften for å sikre kommunikasjon, og for å hindre feil. Kapittel 2 Opptakskrav Bestemmelsene om opptak vil gjelde for både private og offentlige fagskoler, men det er ikke krav til at private fagskoler skal være en del av Samordna opptak slik det er for de offentlige fagskolene. Opptak til enkelte utdanninger ved offentlige fagskoler kan håndteres lokalt dersom det for eksempel er avvikende opptakstidspunkt og start ved utdanningen. I den nye forskriften er det også foreslått en paragraf om opptak på vilkår, og en om reservasjon av studieplass. Opptak på vilkår kan for eksempel gjelde for de som skal gjennomføre fagprøve på høsten, og således ikke fyller opptakskravet innen søknadsfristen 15. april. Disse kan få opptak på det vilkår at fagprøven er bestått i løpet av høsten første semester. Her burde begrepet «høsten» sløyfes da det er bedre å benytte termen første semester etter studiestart. Da vil regelen være presis også for de studier som har studiestart i januar. Denne regelen blir praktisert i dag, men det er noe ulike frister for når en fagprøve må være bestått. Bestemmelser om reservasjon av studieplass regulerer rettigheter knyttet til utsetting av oppstart med ett år på bakgrunn av for eksempel sykdom, svangerskap eller verneplikt. En liknende regel har vært praktisert av Nasjonalt opptakskontor, som har behandlet søknadene og gitt utsatt studiestart i inntil ett år. Det er også foreslått bestemmelser som gjør at styret for fagskolen kan vedta spesielle opptakskrav som blant annet opptak med karakterkrav, krav til autorisasjon eller opptak på bakgrunn av en annen fagskoleutdanning. I departementet sitt høringsnotat blir det spesielt bedt om innspill til ny bestemmelse (§ 7) om unntak for kunstfaglige utdanninger i forhold til alderskrav når det blir gjort opptak på bakgrunn av realkompetansevurdering. I lov om høyere yrkesfaglig utdanning er det krav til at de som søker opptak på bakgrunn av realkompetanse må være 23 år eller eldre i opptaksåret. Ved kunstfaglige utdanninger er alderskravet satt til 19 år i opptaksåret. I forskriften blir det foreslått at dette unntaket bare kan gjelde for inntil 10 prosent av tilbudene om studieplass ved den aktuelle utdanningen. Styret støtter dette forslaget fordi det støtter kravet til at en fagskoleutdanning skal ligge på nivået over videregående utdanning. Så lenge det er en begrensning på 10 prosent ser ikke styret for Fagskolen i Troms noen betenkeligheter med ordningen, så lenge studentenes læringsutbytte etter endt utdanning ligger på nivå 5.1 eller 5.2. Kapittel 3 Rangering ved opptak Reglene om rangering som er foreslått i den nye forskriften er annerledes enn det de offentlige fagskolene har i dag med hensyn til poengberegning, men forslagene er gode og tydelige. I dag er det ingen begrensninger for hvor mange praksispoeng som kan erverves, i det nye forslaget vil ikke praksis ut over 5 år gi uttelling. Dette vil kunne utelukke voksne studenter som har lang yrkeserfaring, svake resultater fra videregående skole, og som må ha utdanning for å kvalifisere seg for å fortsette i nåværende yrke. Eksempel på dette er maskinpassere på fiskefartøy som må slutte i jobben når rederiet bygger nytt fartøy og selger det gamle fordi de innehar et sertifikat begrenset til et spesielt fartøy. De nye bestemmelsene om rangering skiller seg fra dagens poengberegning også ved blant annet ved at det ikke blir gjort kvotering på kjønn ved lik poengsum. I stedet for kjønn blir alder satt som norm for å rangere fordi det er mer sannsynlig at det er flere med lik poengsum av samme kjønn enn at det er flere med lik poengsum som er født samme år. § 15 Rangering av søkere som ikke kan poengberegnes I dag er det så vidt vi kjenner til ingen som ikke kan poengberegnes. Teksten i forslaget er: «Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning». Vi kan ikke se at disse søkerne ikke kan poengberegnes som ved realkompetansevurdering på bakgrunn av praksis når det skal vurderes at kandidaten har likeverdige ferdigheter og kunnskaper som andre søkere. Slik formuleringen er gitt vil disse søkere gå foran søkere med poengsum ved inntaket. I den ordningen vi har i dag vil slike søkere gis poengsummen 100, som forteller at de er vurdert som kvalifisert. Kapittel 4 Om politiattest Kapittel 4 om politiattest ved opptak til fagskoleutdanning er klargjørende, og gir fagskolene gode retningslinjer for vurdering av om en utdanning skal ha krav til politiattest og om saksbehandlingen av politiattester med merknad. Det burde etter vårt syn også vært krav til politiattest for de som skal ha omgang med eldre og personer som trenger tilsyn og verge. Kapittel 5 Om skikkethetsvurdering Er også klargjørende i forhold til tidligere, men ikke like tydelig som reglene om politiattest. Skikkethetsvurdering skal gjøres ved alle utdanninger der studenter kan utgjøre en fare for liv, fysisk og/eller psykisk helse, rettigheter og trygghet til barn, unge eller voksne i sårbare situasjoner. Skikkethetsvurdering skal gjennomføres fortløpende av alle studenter ved fagskoleutdanninger som er regulert av disse bestemmelsene. Fagskolene må selv vurdere hvilke utdanninger regler om skikkethetsvurdering skal gjelde for. Ved for eksempel dekks- og maskinoffisersutdanningen er det egen spesiallovgivning som regulerer krav til å være medisinsk skikket, men ingen bestemmelser knyttet til atferd og holdninger. Skipsoffisersutdanningene ved fagskolene er dermed ikke regulert av forskriftens § 27 om skikkethetsvurdering. Skipsoffiserene har ofte ansvar for store verdier, samt liv og helse og burde etter vårt syn vært underlagt et regelverk for skikkethetsvurdering. Dersom en student blir vurdert til ikke å være skikket og styret eller den lokale klagenemnden vedtar at studenten skal utestenges fra utdanningen, kan ikke denne studenten søke opptak på tilsvarende utdanninger ved andre fagskoler eller ved andre høyere utdanningsinstitusjoner. Departementet vil videre vurdere om det skal gjøres en endring i lov om høyere yrkesfaglig utdanning slik at vedtak om utestenging på bakgrunn av en skikkethetsvurdering kan registreres i et nasjonalt register. Eksempel på forhold som ikke er helt tydelig i forskriften angående skikkethetsvurdering er at det jf. høringsnotatet bare skal være en nemnd ved en fagskole, men dette kommer ikke tydelig fram av lovteksten. Videre er det i forskriftens krav til sammensetningen av skikkethetsnemnd brukt om lag samme krav som for universitet- og høgskolesektoren i forhold til silingsfunksjoner. For eksempel blir begrepet studieleder eller tilsvarende funksjon benyttet, og det er noe uklart hvilken funksjon dette er ved en fagskole. Så vidt oss bekjent benyttes ikke begrepet studieleder i fagskoler, men derimot rektor, avdelingsleder, faglig ansvarlig eller fagansvarlig. På bakgrunn av forslaget til forskrift vil det være krav til at fagskolene skal ha en tilsatt som er ansvarlig for skikkethetsvurderinger, og som forbereder innstilling til skikkethetsnemnden. I skikkethetsnemnden er det krav til at et medlem skal ha master i rettsvitenskap. En fagskole kan ha felles skikkethetsnemnd med andre fagskoler. Departementet peker på at dette kan gjøre det mindre ressurskrevende. Styret for Fagskolen i Troms vurderer at det kan være praktisk å ha felles skikkethetsnemnd og lokal klagenemnd med andre fagskoler fordi det gjerne er få slike saker og mindre administrativt krevende å dele nemnd enn å administrere den selv. Ved en stor fagskole med mange studenter blir saksbehandlingsmengden større og mer krevende og det kan være tjenlig med egne nemnder. Kapittel 7 Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning Nasjonal klagenemnd for fagskoleutdanning skal behandle klager på enkeltvedtak fattet av styret ved fagskolen eller den lokale klagenemnden, mht. vedtak om bortvising og utestenging. Det som er nytt i forslaget til ny forskrift er at nemnden også skal behandle klager på opptaket. I høringsnotatet skriver departementet at dette ikke gjelder klage på opptak med realkompetanse eller på opptak med spesielle opptakskrav. Fagskolene må handtere disse klagene selv ved lokal klagenemnd. Forslaget er bra, og § 43 om nemndens virkeområde (punkt b) er tydelig i forhold til hvilke saker den nasjonale klagenemnden skal behandle. I punkt a i denne paragrafen er det gjort en feil i referansen til annen paragraf, og må korrigeres. Nasjonal klagenemnd § 43 § 43 (b) er klargjørende i forhold til hvilke saker den nasjonale klagenemnda skal behandle, men det kan se ut om det er sett inn feil referanse i punkt a som blant annet viser til spesielle opptakskrav. Styret for Fagskolen i Troms vil tilrå følgende endring: Opprinnelig tekst: § 43 Virkeområde Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i: a) fagskoleloven § 16 om opptak gjennom samordnet opptak, unntatt fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. § 6 første ledd eller spesielle opptakskrav jf. § 6 andre ledd Ny tekst: § 43 Virkeområde Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i: a) fagskoleloven § 16 om opptak gjennom samordnet opptak, unntatt fagskolenes opptaksvedtak om realkompetanse jf. § 6 første ledd eller spesielle opptakskrav jf. § 6 femte og sjette ledd i denne forskriften. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
