Høringsuttalelse til endring i forskrift om konkursregisteret og om kunngjøringer etter konkursloven
Offentliggjøring av opplysninger om konkurskarantene
Ordningen slik den er i dag er lite praktisk. Enten må man kjenne personnummeret til den man skal søke på, eller så må man først kontakte Folkeregisteret. Når ordningen er så tungvint, øker terskelen for å foreta undersøkelser.
Treffsikkerheten er, som det fremgår av høringsbrevet, noe mindre når man søker på navn og ikke personnummer. Sett opp mot antallet konkurskarantener, vil det sannsynligvis være få tilfeller hvor personer har samme navn og det er tvil om man har funnet rette vedkommende. I kombinasjon med at det fremdeles er mulig å innhente fødselsnummer og søke på dette der man er usikker på om informasjonen er rett, fremstår dette som tilstrekkelig sikkert.
NKK ser at hensynet til personvernet til dem som er ilagt karantene taler for at registeret ikke gjøres åpent for publikum. Skal karantene være et effektivt middel i arbeidet mot kriminalitet, må imidlertid informasjon om karantene være tilgjengelig. Hensynet til personvernet må altså vike.
Vi opplever dessverre at personer som er ilagt karantene benytter seg av stråmenn og er reelle ledere av selskap i karantenetiden. Bedre søkemuligheter vil kunne gjøre det vanskeligere for de med karantene å få til slike arrangementer.
Hva en ny ordning bør gå ut på
Slik NKK ser det, bør det lages en søkefunksjon hvor publikum kan gjøre oppslag. Terskelen for å gjøre undersøkelser er høyere når man må sende en henvendelse til konkursregisteret. Det er ikke bare bostyrere og det offentlige som har behov for å gjøre undersøkelser. Det er viktig at de som engasjerer seg i en virksomhet, også bidrar til at de ikke driver på vegne av person med karantene. En enkel søkemulighet øker sjansene for at slike undersøkelser blir gjennomført.
Hensynet til tilgjengelighet taler for at det bør åpnes for publikumssøk, selv om en slik løsning blir dyrere.
Foreslått ordlyd til ny § 10
NKK er enig i den foreslåtte ordlyden.
Avsluttende merknader
NKK er positiv til at informasjon om hvem som er ilagt konkurskarantene gjøres lettere tilgjengelig enn i dag.
I høringsbrevet står det at «Det bør antakelig fortsatt være slik at det bare er aktive konkurskarantener (karantener der karantenetiden løper) som er tilgjengelige i Konkursregisteret, jf. forskriften § 12 annet punktum». NKK er enig i at det først og fremst er mens karantenen løper, at opplysningen bør være tilgjengelig for allmennheten. Det er imidlertid slik at personer som er ilagt karantene, kan begynne ny virksomhet straks karantenetiden er opphørt. I flere tilfeller ser vi at personen alt har startet virksomheten i andres navn mens karantenen løper, for så å tre inn i vervet straks karantenen opphører. Dersom opplysninger om karantenen blir utilgjengelige straks karantenen er opphørt, kan dette gjøre det vanskeligere å påberope brudd på karantenen. Videre kan det være hensiktsmessig å kjenne til at en person nylig er ilagt karantene i flere situasjoner. Dersom en person som nylig har hatt karantene skal tre inn i et verv, kan det være grunn for resten av rolleinnehaverne til å være ekstra påpasselige med at selskapet drives etter gjeldende regler.
Hensynet til den som er ilagt karantene tilsier at opplysningene ikke er tilgjengelige når karantenen utløper. Hensynet til arbeidet mot kriminalitet tilsier imidlertid at opplysningene er tilgjengelige noe lenger, og NKK reiser spørsmålet om man kan se på om opplysningene skal være tilgjengelige lenger enn selve karantenetiden, for eksempel mellom to og ti år avhengig av alvorlighetsgrad.
Vi er også at den oppfatning at avgjørelsen om ileggelse av karantene bør tas når bobehandlingen er avsluttet, slik at reell karantenetiden blir to år.
Registrering av tidspunktet for når styreleder og styremedlemmer tiltrådte sine verv
NKK har ingen innvendinger til de foreslåtte endringene.
Offentliggjøring av opplysninger om konkurskarantene
Ordningen slik den er i dag er lite praktisk. Enten må man kjenne personnummeret til den man skal søke på, eller så må man først kontakte Folkeregisteret. Når ordningen er så tungvint, øker terskelen for å foreta undersøkelser.
Treffsikkerheten er, som det fremgår av høringsbrevet, noe mindre når man søker på navn og ikke personnummer. Sett opp mot antallet konkurskarantener, vil det sannsynligvis være få tilfeller hvor personer har samme navn og det er tvil om man har funnet rette vedkommende. I kombinasjon med at det fremdeles er mulig å innhente fødselsnummer og søke på dette der man er usikker på om informasjonen er rett, fremstår dette som tilstrekkelig sikkert.
NKK ser at hensynet til personvernet til dem som er ilagt karantene taler for at registeret ikke gjøres åpent for publikum. Skal karantene være et effektivt middel i arbeidet mot kriminalitet, må imidlertid informasjon om karantene være tilgjengelig. Hensynet til personvernet må altså vike.
Vi opplever dessverre at personer som er ilagt karantene benytter seg av stråmenn og er reelle ledere av selskap i karantenetiden. Bedre søkemuligheter vil kunne gjøre det vanskeligere for de med karantene å få til slike arrangementer.
Hva en ny ordning bør gå ut på
Slik NKK ser det, bør det lages en søkefunksjon hvor publikum kan gjøre oppslag. Terskelen for å gjøre undersøkelser er høyere når man må sende en henvendelse til konkursregisteret. Det er ikke bare bostyrere og det offentlige som har behov for å gjøre undersøkelser. Det er viktig at de som engasjerer seg i en virksomhet, også bidrar til at de ikke driver på vegne av person med karantene. En enkel søkemulighet øker sjansene for at slike undersøkelser blir gjennomført.
Hensynet til tilgjengelighet taler for at det bør åpnes for publikumssøk, selv om en slik løsning blir dyrere.
Foreslått ordlyd til ny § 10
NKK er enig i den foreslåtte ordlyden.
Avsluttende merknader
NKK er positiv til at informasjon om hvem som er ilagt konkurskarantene gjøres lettere tilgjengelig enn i dag.
I høringsbrevet står det at «Det bør antakelig fortsatt være slik at det bare er aktive konkurskarantener (karantener der karantenetiden løper) som er tilgjengelige i Konkursregisteret, jf. forskriften § 12 annet punktum». NKK er enig i at det først og fremst er mens karantenen løper, at opplysningen bør være tilgjengelig for allmennheten. Det er imidlertid slik at personer som er ilagt karantene, kan begynne ny virksomhet straks karantenetiden er opphørt. I flere tilfeller ser vi at personen alt har startet virksomheten i andres navn mens karantenen løper, for så å tre inn i vervet straks karantenen opphører. Dersom opplysninger om karantenen blir utilgjengelige straks karantenen er opphørt, kan dette gjøre det vanskeligere å påberope brudd på karantenen. Videre kan det være hensiktsmessig å kjenne til at en person nylig er ilagt karantene i flere situasjoner. Dersom en person som nylig har hatt karantene skal tre inn i et verv, kan det være grunn for resten av rolleinnehaverne til å være ekstra påpasselige med at selskapet drives etter gjeldende regler.
Hensynet til den som er ilagt karantene tilsier at opplysningene ikke er tilgjengelige når karantenen utløper. Hensynet til arbeidet mot kriminalitet tilsier imidlertid at opplysningene er tilgjengelige noe lenger, og NKK reiser spørsmålet om man kan se på om opplysningene skal være tilgjengelige lenger enn selve karantenetiden, for eksempel mellom to og ti år avhengig av alvorlighetsgrad.
Vi er også at den oppfatning at avgjørelsen om ileggelse av karantene bør tas når bobehandlingen er avsluttet, slik at reell karantenetiden blir to år.
Registrering av tidspunktet for når styreleder og styremedlemmer tiltrådte sine verv
NKK har ingen innvendinger til de foreslåtte endringene.