Merknad til kapittel 8.4.4 Frikjøp av fosterforeldre
I starten av et fosterhjemsoppdrag er det foreslått en fast periode der fosterhjemmet er frikjøp. Det er også vanlig at det tidvis er behov for å helt eller delvis frikjøpe fosterhjemmet ved spesielle behov. For NAV er det viktig at disse periodene er klart definerte i avtaler slik at vår vurdering av rett til, avkortning av og grunnlag for folketrygdytelser blir korrekt. Det kan være en fordel om det opprettes en egen kode for rapportering av frikjøp og for fosterhjemsstønad i a-ordningen, slik at det er enkelt å skille utbetalingen fra hverandre. Konsekvensene for andre brukere av a-ordningen bør undersøkes nærmere, herunder SKD, Etatenes fellesforvaltning, kommuner med videre.
En løsning med flytende tidsrom med «frikjøp» eller som er differensiert etter barnets alder kan gi andre utfordringer for vår forvaltning av trygdeytelser. Konkret hvordan dette vil slå ut for vår saksbehandling avhenger av innretningen, og vi må få komme tilbake til saken når en slik løsning eventuelt er nærmere detaljert.
En løsning med flytende tidsrom med «frikjøp» eller som er differensiert etter barnets alder kan gi andre utfordringer for vår forvaltning av trygdeytelser. Konkret hvordan dette vil slå ut for vår saksbehandling avhenger av innretningen, og vi må få komme tilbake til saken når en slik løsning eventuelt er nærmere detaljert.
Merknader til kapittel 9.6.1 Alderspensjon fra folketrygden
Det må avklares om den skattefrie fosterhjemsstønaden skal regnes med i ektefellens inntekt ved vurderingen av hvilken sats for grunnpensjon, minste pensjonsnivå og garantipensjon skal anvendes ved beregning av alderspensjon fra folketrygden. Etter gjeldende regler regnes all inntekt, inkludert kapitalinntekt med som ektefellens inntekt.
Merknader til kapittel 9.8.3 Gjøre om arbeidsgodtgjøring til en ikke pensjonsgivende ytelse
Utvalget har foreslått at alle fosterhjem skal motta en fosterhjemsstønad som ikke er pensjonsgivende og er skattefri. Et av formålene med endringen er å sikre et stønaden ikke teller med i grunnlaget for trygdeytelsene, verken i prøvingen mot inngangsvilkårene eller i utmåling av ytelsene, slik at fosterforeldre behandles på lik linje med andre foreldre. En effekt av dette er at fosterforeldre som ikke har annen inntekt ikke vil opparbeide seg rettigheter til folketrygdytelser, heller ikke dersom fosterhjemsoppdraget for eksempel må avsluttes grunnet sykdom hos fosterforelder.
I uføretrygd vil kan arbeidsinnsatsen som fosterforeldre utfører ha betydning ved vurderingen om inntektsevnen benyttes. På samme måte som annen aktivitet av et visst omfang vil kunne tolkes som uttrykk for inntektsevne som ikke benyttes, vil også fosterhjemsstønad gjøre det. Dersom det er ønskelig å endre dette er det behov for å regulere dette i enten lov eller forskrift.
Barne- og ektefelletillegg
Det bør også klargjøres om fosterhjemsstønaden skal regnes som personinntekt i tilknytning til ektefelle- og barnetillegg. Dersom den regnes som personinntekt vil det føre til en avkortning av tilleggene, samtidig som det ikke fører til en avkortning i uføretrygden som tilleggsytelsene er innvilget på bakgrunn av. Det er hensiktsmessig om inntekten i hovedytelsen og tilleggsytelsene defineres likt.
Supplerende stønad er kun et supplement til andre inntekter, vi legger derfor til grunn at fosterhjemsstønaden og arbeidsgodtgjøringen til frikjøpte fosterhjem fører til reduksjon i supplerende stønad.
I uføretrygd vil kan arbeidsinnsatsen som fosterforeldre utfører ha betydning ved vurderingen om inntektsevnen benyttes. På samme måte som annen aktivitet av et visst omfang vil kunne tolkes som uttrykk for inntektsevne som ikke benyttes, vil også fosterhjemsstønad gjøre det. Dersom det er ønskelig å endre dette er det behov for å regulere dette i enten lov eller forskrift.
Barne- og ektefelletillegg
Det bør også klargjøres om fosterhjemsstønaden skal regnes som personinntekt i tilknytning til ektefelle- og barnetillegg. Dersom den regnes som personinntekt vil det føre til en avkortning av tilleggene, samtidig som det ikke fører til en avkortning i uføretrygden som tilleggsytelsene er innvilget på bakgrunn av. Det er hensiktsmessig om inntekten i hovedytelsen og tilleggsytelsene defineres likt.
Supplerende stønad er kun et supplement til andre inntekter, vi legger derfor til grunn at fosterhjemsstønaden og arbeidsgodtgjøringen til frikjøpte fosterhjem fører til reduksjon i supplerende stønad.
Merknad til kapittel 9.8.4 Andre aktuelle endringer i trygdereglene
Utvalget har foreslått at adgangen til å anses som deltidsarbeidssøkere bør utvides noe for fosterforeldre, og at rundskrivet om krav til å være reell arbeidssøker endres slik at fosterforeldre kan få unntak med bakgrunn i barnets behov for stabilitet, se beskrivelse av forslaget i kapittel 1.10.4 Pensjon trygd og skatt. Det virker riktig å gjøre et unntak for denne gruppen. Det ville imidlertid være hensiktsmessig at denne ble forskriftsfestet i stedet for en endring av rundskrivet.
Øvrige merknader
For øvrig bemerker vi atproblemstillingen med at fosterhjemsgodtgjørelsen ikke føres på den eller de av foreldrene som reelt sett utfører arbeidet, har tidligere vært meldt inn av Arbeids- og velferdsdirektoratet til Arbeids- og sosialdepartementet i tilknytning til uføretrygd. Feil oppføring av godtgjørelsesmottaker medfører at konsekvensene av godtgjørelsen treffer en annen person enn hva de egentlig skulle. Kommunene ble etter vår henvendelse av sitt departement oppfordret til å rydde opp i sin praksis med dette. Så vidt vi er kjent med, har dette medført små endringer, og konsekvensene er derved fremdeles de samme.
Med vennlig hilsen
Kristian Munthe
Kristian Munthe