Dato: 14.05.2019 Svartype: Med merknad HØRINGSUTTALELSE NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem Det vises til Barne- og likestillingsdepartementets høringsbrev datert 18. februar 2019 der departementet ber om innspill til forslagene i NOU 2018: 18 Trygge rammer for fosterhjem. Nedenfor følger Asker kommunes merknader til en del av forslagene i utredningen. Det tas forbehold om endringer som følge av politisk behandling av saken 28. mai 2019. Eventuelle endringer vil bli ettersendt. Samordning og samarbeid (kapittel 6) For å sikre samordnede og helhetlige tjenester for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tiltak, foreslår utvalget å innføre en plikt til å koordinere kommunale tjenester. Plikten foreslås inntatt i kommuneloven. Utvalget mener kommunen bør utpeke en instans eller opprette en funksjon for å koordinere hjelpetjenester til barn og unge. Noen barn som bor i fosterhjem har sammensatte behov. En koordinatorfunksjon som sikrer samarbeid mellom de ulike instansene som er i kontakt med barn og unge og deres foresatte, vil bidra til bedre hjelp til disse barna, og til andre barn med sammensatte behov. Asker kommune støtter forslaget. Det er viktig at en slik koordinatorfunksjon innrettes slik at ansvaret for å koordinere ligger til en fast instans eller person slik at dette ikke må avklares i hvert enkelt tilfelle. En fast koordinatorfunksjon vil gjøre det lettere å samarbeide med de relevante tjenestene om barns konkrete behov og samtidig være ressursbesparende for kommunen. Asker kommune er også enig i at kommunens plikt til samordning bør framgå av kommuneloven. Dette vil tydeliggjøre at det å sikre samordnede tjenester til barn med sammensatte behov er et ansvar for hele kommunen, ikke bare for barnevernstjenesten. I noen tilfeller skal barnevernstjenesten utarbeide en individuell plan. Andre tjenester har også plikt til å utarbeide individuell plan. Individuell plan er lite brukt som barnevernstiltak. Det kan synes som om barnevernstjenestene opplever ordningen som uklar med hensyn til hva formålet med planen er og hvordan planen skal utarbeides og brukes i praksis. Det fremgår av dagens barnevernlov at departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke grupper av barn plikten til individuell plan i barnevernet omfatter, og om planens innhold, jf. barnevernlovens § 3-2 a annet ledd. Det er ikke utarbeidet slik forskrift. Utvalget foreslår å utarbeide forskrift om individuell plan på barnevernsområdet. På helse- og omsorgsfeltet finnes det en forskrift for bruk av individuell plan. Asker kommune støtter utvalgets forslag og legger til grunn at klare retningslinjer for bruk av individuell plan i barnevernet vil føre til at individuell plan utarbeides for flere barn som er i kontakt med barnevernstjenesten og som har behov for en slik plan. Der flere kommuner er involvert, vil en virksom individuell plan være ekstra viktig for å sikre samordnede tjenester. Planen må brukes aktivt og bidra til at barn får riktige tjenester til riktig tid. Asker kommune er også enig i utvalgets forslag om å beholde dagens ordning med delt ansvar mellom omsorgskommunen (kommunen som har overtatt omsorgen for barnet) og fosterhjemskommunen (kommunen fosterhjemmet ligger i), og støtter utvalgets begrunnelse. Når det gjelder forslaget om å innføre en plikt til alltid å vurdere om barnet kan flytte i fosterhjem i egen kommune eller nær egen kommune, vil Asker kommune bemerke at dette allerede gjøres. For noen barn er det viktig å skape avstand til biologisk familie eller uheldige miljøer på hjemstedet. Ofte vil imidlertid utfordringen være å finne et fosterhjem som passer for det konkrete barnet og som samtidig ligger i rimelig nærhet til opprinnelig bosted. Asker kommune mener at intensjonen med forslaget er god, men at en reell vurdering vil avhenge av at det blir flere fosterhjem å velge mellom. I landsdeler med mer spredt befolkning, vil det kunne være vanskelig å tilby fosterhjem egen eller nærliggende kommune. En lovfesting vil, etter vårt syn, ha liten praktisk betydning. Dagens forsvarlighetskrav og hensynet til barnets beste vil uansett innebære at kommunen har en plikt til å vurdere fosterhjem i egen eller nærliggende kommune der det er til barnets beste. Utvalget beskriver utfordringer i samarbeidet mellom barnevern og psykiske helsetjenester og mellom skole og barnevern. Asker kommune har også erfaring med at samarbeid mellom ulike tjenester kan være krevende og at det er viktig med videre utredning og oppfølging av disse feltene. Videre er Asker kommune enig med utvalget i at lovverket knyttet til deling av informasjon mellom ulike tjenester, ikke er til hinder for samarbeid, men at en språklig modernisering og forenkling vil gjøre reglene lettere tilgjengelig. Det vil også være en fordel om studenter i relevante utdanninger under studiene tilegner seg kunnskap om bruk av regelverket. Oppfølging og tiltak når barn bor i fosterhjem (kapittel 7) Utvalget foreslår at samtlige arbeidsprosesser i hele fosterhjemsforløpet (rekruttering, kartlegging og undersøkelse, opplæring og forberedelse, utvelgelse av fosterhjem, oppfølging, tilbakeføring og flytting) inngår i det nasjonale kvalitetssystemet i barnevernet. Asker kommune støtter forslaget og vil understreke at god kvalitet i disse prosessene kan være avgjørende for at målet med fosterhjemsoppholdet nås og kan hindre brudd i fosterhjemmet. Asker kommune støtter forslaget om at det bør settes i gang forskningsprogrammer på fosterhjemsfeltet. Utvalget foreslår at kommunene skal utvikle og etablere miljøer med spisskompetanse på fosterhjemsområdet for å sikre at barn, fosterfamilier og foreldre får tilgang til spesialisert veiledning. Asker kommune er positiv til å etablere et kompetansemiljø der både fosterforeldre, barn, foreldre og ansatte i barnevernstjenesten kan få veiledning. Mange av dagens tilbud er rettet mot tjenestene og ikke direkte mot fosterfamilier, barn eller foreldre. Utvalget foreslår at fosterhjemsavtalen skal inneholde en konkret plan for oppfølgingen, og at planen skal brukes aktivt og evalueres jevnlig. Asker kommune mener at det er viktig å ha en konkret plan for oppfølgingen av fosterhjemmet. En plan vil sikre at barnevernets oppfølging er målrettet og forsvarlig ved å fastsette konkrete mål, angi hvilke tiltak som settes inn for å nå målene og evaluere om tiltakene bidrar til måloppnåelse. En plan vil samle relevant informasjon og gi et helhetlig bilde av utvikling og behov. Etter Asker kommunes syn bør en slik plan ikke inngå som en del av fosterhjemsavtalen. Fosterhjemsavtalen er en privatrettslig avtale mellom to parter, barnevernstjenesten og fosterforeldrene, og omhandler partenes rettigheter og plikter overfor hverandre. Asker kommune foreslår derfor at en plan for oppfølging av fosterforeldrene bør inngå som en del av omsorgsplanen, eller være en selvstendig arbeidsplan/oppfølgingsplan. Det er også viktig at barnet får medvirke når det gjelder tiltak overfor fosterforeldrene, ved at det for eksempel kan gi innspill til hva det synes fosterforeldrene kan bli bedre på. Etter dagens regler skal barnevernstjenesten som har omsorgen for barnet (omsorgskommunen), følge opp fosterhjemmet. Kommunen fosterhjemmet bor i, har ansvaret for å føre tilsyn med fosterhjemmet. Antall oppfølgingsbesøk og tilsyn reguleres i fosterhjemsforskriften. Hovedregelen er at det skal gjennomføres minst fire oppfølgingsbesøk og fire tilsynsbesøk per år, altså totalt åtte besøk. Utvalget foreslår at det utvikles faglige standarder for hva som er forsvarlig oppfølging og tilsyn, og at vurderinger av behov for oppfølgingsbesøk og annen kontakt i det enkelte tilfellet skal dokumenteres. Asker kommune støtter disse forslagene. Videre foreslår utvalgets flertall at faglige standarder skal erstatte fosterhjemsforskriftens krav om antall oppfølgingsbesøk. Dette forslaget støttes ikke. Fosterhjemsforskriftens bestemmelser bidrar til å sikre at et forsvarlig antall oppfølgingsbesøk gjennomføres og bør derfor beholdes. I dag mottar fosterhjem i barnets slekt eller nettverk færre tiltak enn andre fosterhjem. Disse fosterhjemmene kan oppleve andre utfordringer enn ordinære fosterhjem, og kan ha behov for tiltak rettet direkte mot problemstillingene som er aktuelle for dem. Asker kommune støtter derfor utvalgets forslag om å utvikle tilpassede oppfølgingstiltak for fosterhjem i barnets slekt og nettverk. Asker kommune støtter også forslaget om å utvikle en løpende oppdatert oversikt over tilgjengelige tiltak i kommunen. Oversikten bør inneholde alle tiltak som er tilgjengelige i kommunen, både tiltak i offentlig regi og i regi av ideelle organisasjoner mv. Ansvaret for å utvikle og oppdatere oversikten kan vurderes lagt til den koordinerende funksjonen som det foreslås å lovfeste. En slik oversikt vil være nyttig for mange ulike instanser, både offentlige og private. Forslaget om at barnevernstjenesten skal vurdere besøks- eller avlastningsordninger i barnets slekt eller nettverk, og forslaget om at alle besøks- og avlastningsordninger skal evalueres, støttes. Det er viktig å involvere barnets slekt og nettverk der dette er til barnets beste. Samtidig er det viktig at besøks- og avlastningsordninger i og utenfor slekt og nettverk evalueres for å sikre at ordningene faktisk bidrar til positiv utvikling for barnet. Det er viktig at både barn og fosterforeldre har mulighet til å få kontakt med barnevernsfaglig kompetanse utenom kontortid. I Asker kan fosterforeldre og barn i fosterhjem kontakte barnevernsvakta utenfor barnevernstjenestens kontortid. Asker kommune er enig i at det bør etableres lokale løsninger for tilgjengelighet utenfor kontortid. Utvalget foreslår at det skal utarbeides en plan for hva som kan gjøres dersom en kritisk situasjon oppstår utenfor kontortid. Asker kommune mener at dette bare bør gjøres ved behov. Å utarbeide kriseplaner uten at det foreligger behov for det, kan virke skremmende og svekke tilliten mellom barn og fosterforeldre og mellom fosterhjemmet og barnevernet. Innholdet i planen vil avhenge av hvor alvorlig krisen er og hva risikofaktorene består i. Asker kommune er enig i at det bør presiseres at ettervernstiltak for dem som hadde tiltak ved fylte 18 år, når som helst innen fylte 23 år kan opprettes, gjenopprettes eller endres, basert på en helhetsvurdering av den unges behov. Forslaget om å utvikle og etablere et oppfølgingsprogram for biologiske foreldre som gis etter at barnet har flyttet i fosterhjem, støttes. Barnets biologiske foreldre har ofte et anstrengt forhold til barnevernstjenesten etter omsorgsovertakelsen. Det kan derfor være en fordel at en annen instans enn barnevernstjenesten står for et slikt program. Siden familievernkontorene har fått oppgaver knyttet til oppfølging av foreldre som har mistet omsorgen for barnet sitt, vil det være hensiktsmessig å legge et slikt program dit. Dette kan bidra til at flere foreldre deltar i programmet. Tidlig i oppfølgingsprogrammet bør det være en modul med samværsveiledning. Foreldre bør alltid få tilbud om veiledning i forkant av de første samværene etter omsorgsovertakelsen for å sikre at samværet blir positivt for barnet og foreldrene. Økonomiske rammebetingelser, herunder pensjon, trygd og skatt (kapittel 8 og 9) Asker kommune ser det som svært positivt at det foreslås en endring i de økonomiske rammene knyttet til godtgjøring av fosterhjem. Forhandlinger med fosterhjem er svært krevende for både fosterforeldre og barnevernstjenester. Det er utfordrende å finne fram til en ordning som både ivaretar hensynet til at barns behov er forskjellige, og til at fosterforeldres økonomiske situasjon er ulike. Rammeverket må ikke gjøre det vanskeligere å rekruttere fosterhjem. Asker kommune er i tvil om ovennevnte ordning vil løse dagens utfordringer når det gjelder forhandlinger om godtgjøring. En løsning vil fordre klare og tydelige kriterier med lite rom for skjønn innenfor for alle de tre elementene i den foreslåtte modellen, se nedenfor. Som erstatning for dagens arbeidsgodtgjøring foreslår utvalget at det innføres en ny, kommunal stønadsordning, fosterhjemsstønad, for alle ordinære fosterhjem, fastsatt og regulert i lov og forskrift. Stønaden skal være skattefri og dermed ikke pensjonsgivende inntekt. Asker kommune er enig med utvalget i at det å gi en stønad i stedet for en arbeidsgodtgjøring vil tydeliggjøre intensjonen med fosterhjemsordningen. Fosterhjem skal først og fremst være et hjem, ikke en arbeidsplass. Det er derfor naturlig å se stønaden som en anerkjennelse av den viktige samfunnsinnsatsen fosterforeldre gjør, og en støtte som skal sette disse familiene enda bedre i stand til å gi barnet et trygt og godt hjem. Målet med stønaden skal altså ikke være å kompensere for eventuelt inntektsbortfall for fosterforeldrene. Asker kommune legger til grunn at en fosterhjemsstønad som er regulert i lov og forskrift vil være egnet til å bidra til å minske konflikter og ulikheter når det gjelder godtgjøring til fosterforeldre. I hvor stor grad dette vil skje, avhenger av den nærmere utformingen av ordningen. Asker kommune er enig i at fosterhjemsstønaden bør være skattefri. En slik løsning vil sørge for at arbeidsgodtgjøring verken gir avkorting i trygdeytelser eller fører til at fosterforeldre som blir halvt arbeidsledige eller får arbeidsevnen nedsatt med 50 prosent, mister retten til ytelser. Stønaden fjerner dermed uheldige utslag for fosterforeldre som kombinerer fosterhjemsoppdraget med arbeid utenfor hjemmet. Asker kommune støtter også forslaget om å innføre en rett til inntektskompensasjon ved permisjon den første perioden etter at barnet har flyttet inn. Inntektskompensasjonen vil være pensjonsgivende inntekt. Etter vårt syn er det viktig å sikre fosterforeldrene økonomiske mulighet til å være hjemme med fosterbarnet den første tiden etter innflyttingen. Et system som sikrer dette på en relativt standardisert måte, vil bidra til mindre konflikter og tidsbruk knyttet til frikjøp. Asker kommune er enig i at alder kan være et kriterium for differensiering av periodens lengde. Ordningen bør for øvrig være mest mulig standardisert og ikke bli for kompleks til å innebære den ønskede forenklingen. Asker kommune er enig i at ordningen bør ha et tydelig definert sluttpunkt Utvalget foreslår å innføre retningslinjer for frikjøp ut over den første perioden etter at barnet har flyttet inn. Inntektskompensasjonen i forbindelse med frikjøp vil være skattepliktig inntekt. Frikjøp etter den første perioden skal knyttes til tiltak eller oppfølging som ikke er forenlige med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid. Asker kommune ser at klare og konkrete retningslinjer vil bidra til å sikre at frikjøp først og fremst brukes der barnets behov tilsier det. Asker kommune er enig i at det bør skje en vridning i retning av økt bruk av tjenester framfor frikjøp. Asker kommune er enig i at omleggingene bør evalueres etter å ha virket noen år for å avdekke eventuelle endringsbehov. Asker kommune ser at det vil være behov for overgangsregler, og støtter utvalgets forslag om å videreføre dagens unntak fra avkorting i dagpenge- og arbeidsavklaringspenge-ordningene inntil en ny modell er innført. Forslaget om å innføre en sjablongmessig fastsettelse av arbeidstiden i fosterhjemsoppdraget i overgangstiden støttes også. Videre støttes forslaget om å endre rundskrivets regler om krav til å være reell arbeidssøker slik at fosterforeldre kan få unntak fra kravene med bakgrunn i barnets behov for stabilitet. Forslaget om å innføre en generell ordning som kompenserer frikjøpte fosterforeldre i ordinære fosterhjem for tap av tjenestepensjon støttes også. Utvalget anser ikke det å være hjemme med et fosterbarn som at man etablerer seg i et nytt yrke. Økonomisk kompensasjon som mottas i frikjøpsperioden, anses som en kompensasjon for at man i en periode ikke kan utøve det yrket man har. Utvalget finner det dermed ikke rimelig å kompensere tap av yrkesskadedekning. Utvalget ønsker ikke å likestille hjemmet med en arbeidsplass i relasjon til yrkesskadetrygd, på samme måte som det ikke er rimelig å stille sikkerhetskrav til hjemmet etter arbeidsmiljøloven. Utvalgets flertall foreslår i stedet å utrede behovet for en forsikringsordning for personskader i fosterhjemmet. Asker kommune støtter dette forslaget. Rammer for saksbehandling i fosterhjemsforhold – fosterhjemsavtalen (kapittel 10) Asker kommune støtter utvalgets forslag om å gi fosterforeldre uttalerett i saker om flytting av et barn etter barnevernloven § 4-17. I vurderingen av om et barn skal flyttes ut av fosterhjemmet, er det viktig for sakens opplysning at fosterforeldrene får uttale seg. Ofte kjenner fosterforeldrene barnet godt, og deres innspill vil kunne bidra til å sikre en avgjørelse som er til barnets beste. Det foreslås å ta inn i fosterhjemsavtalen en plikt for barnevernstjenesten til å samarbeide med fosterforeldrene. Asker kommune støtter forslaget og ser det som hensiktsmessig å tydeliggjøre barnevernstjenestens samarbeidsplikt overfor fosterforeldrene. Asker kommune mener at det vil være en fordel å opprette et konfliktløsningsorgan utenfor barnevernstjenesten. Som utvalget finner Asker kommune at et slikt organ kan bidra til å løse konflikter mellom fosterforeldre og barnevern på en god måte. Konfliktløsningsorganet må ha faginnsikt og meklingskompetanse. Hvilke typer spørsmål og konflikter som egner seg for behandling i konfliktløsningsorganet må vurderes nærmere. Etter Asker kommunes vil det være hensiktsmessig å legge konfliktløsningsorganet til et organ som oppfattes som nøytralt og uten bindinger til barnevernstjenesten. Når det gjelder forslaget om løpende oppdatering av fosterhjemsavtalen (standardavtalen), er Asker kommune enig i at vedleggene til avtalen bør oppdateres jevnlig. Klausulene i selve standardavtalen er det i mindre grad behov for å endre på eller oppdatere. Utvalget foreslår at det gis adgang til at godtgjøring til dekning av tapt inntekt ved frikjøp i særlige tilfeller kan forlenges ved oppsigelse av fosterhjemsavtalen. Asker kommune støtter forslaget og ser at det i spesielle tilfeller kan være behov for en slik mulighet. Dette kan for eksempel være der fosterforeldrene har vært frikjøpt over tid og avtalen sies opp mot slutten av deres yrkeskarriere. Det kan da være vanskelig for fosterforeldrene å komme tilbake i lønnet arbeid. Økonomiske og administrative konsekvenser (kapittel 11) Utvalget redegjør for konsekvensene for fosterforeldre, kommuner og staten. Utvalgets samlede forslag gir økte utgifter for det offentlige. Kortsiktige utgifter motvirkes imidlertid av innsparinger på lang sikt som følge av at fosterbarn får en bedre overgang til voksenlivet og får bedre forutsetninger for å mestre sitt voksne liv. Utvikling og implementering av nytt regelverk vil kreve ressurser. Bedre prosesser og bedre oppfølging av barn, foreldre og fosterforeldre kan bidra til effektivitet og bedre tjenester. Samtidig vil en slik bedring av tjenestene innebære økt tidsbruk. Å etablere et tilbud som ikke finnes i dag, vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for kommunene. De samlede økonomiske og administrative konsekvensene for kommunen er vanskelig å anslå på bakgrunn av utredningen. Mange av de mer omfattende endringene er ikke konkretisert på en måte som gjør det mulig å beregne konsekvensene for kommunen. Asker kommunen vil derfor komme tilbake med anslag i forbindelse med at forslagene blir nærmere konkretisert. Kommunen legger for øvrig til grunn at kommunene vil få kompensert eventuelle kostnadsøkninger som vil påløpe dersom forslagene vedtas. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
