Dato: 14.05.2019 Svartype: Med merknad Høyring fosterheimsmeldinga NOU 2018:18. Svaret blir sendt inn av Barneverntenesta i Kviteseid kommune på vegne av Fyresdal, Nissedal, Seljord, Tokke, Vinje, Bø, Sauherad, Nome, Notodden, Hjartdal og Tinn kommunar. 1.10.1 Samordning og samarbeid Våre kommunar støttar at kommunane si plikt til å sikre koordinerte kommunale tenester til personar med behov for langvarige og koordinerte tiltak blir innført i kommunelova. Vi støttar vidare at det er behov for forskrift om bruk av individuell plan i barnevernet. Våre kommunar støttar eit delt ansvar mellom omsorgskommunen og fosterheimskommunen. Praksis i dag er ofte at omsorgskommunen og fosterheimskommunen nyttar seg av høvet til å gjera avtale om at omsorgskommunen godkjenner fosterheimen. vi meiner dette bør vera eit ansvar som ligg til omsorgskommunen som kjenner barnet best. Vi støttar at fosterheimskommunen skal ha tilsynsansvar som før. Praksis viser at kommunane så sant det er best for barnet, ynskjer at fosterbarn skal bu i omsorgskommunen eller så nær denne som råd. Det er positivt at dette blir presisert med at kommunane har plikt til å gjera denne vurderinga, men så lenge Bufetat skal formidle fosterheim til kommunanr må dette og visast i ei plikt Bufetat har i høve til å fylgje opp dette gjennom si rekruttering av fosterheimar. Vi sluttar oss elles til forslaga under pkt.1.10.1 1.10.2 Oppfølging og tiltak når barn bur i fosterheim Våre kommunar ser fram til at det blir eit nasjonalt kvalitetssystem for rekruttering, kartlegging og undersøkingar, opplæring og førebuing, utveljing av fosterheim, oppfølging , tilbakeføring og flytting. Ved gjennomføring av eit nasjonalt kvalitetssystem må det satsast på eit kunnskapsløft som når ut til alle kommunane slik planen er med tenestestøtteprogrammet i dag. Vi ser positivt på at forsking på fosterheimsområdet blir prioritert. Våre kommunar opplever at det er utfordrande for mange mindre kommunar å utvikle og etablere miljø med spisskompetanse på fosterheimsområdet. Vi meiner at ein bør satse på regionale løysingar gjennom interkommunale samarbeid. Mindre kommunar kan ha utfordringar med å knytte til seg spesiell kompetanse t.d. psykolog til veiledning, og ber om at det blir etablert stimuleringsordningar til forsøk på dette området. Situasjonen i dag er at heller ikkje Bufetat klarer å tilby god nok kompetanse til kommunane på dette området. Våre kommunar sluttar seg til at fosterheimsavtala skal innehalde ein konkret plan for oppfølging. Vi sluttar oss til mindretalets synspunkt om at faglege standarder og eit minstekrav for tal på oppfølgingskbesøk skal presiserast i fosterheimsforskrifta. det bør og innførast ein fagleg staandard for tilsynsbesøk. Våre kommunar sluttar seg til at det skal etablerast lokale løysingar for tilgjengelegheit utanom kontortid. Våre kommunar er med i interkommunal barnevernvakt, men fosterbarn og fosterforeldre kan ikkje alltid rekne med å få nødvendig hjelp her. Ei kommunal vaktordning utanom kontortid vil medføre auka kostnader og dette må vise seg i auka overføring til kommunane. Våre kommunar ser at det kan vera vanskeleg for ein 18 åring å sjå konsekvensane av og avslutte eit barneverntiltak når ein fyller 18 år. Vi meiner likevel ikkje at ettervernstiltak når som helst innan fylte 23 år kan opprettast på nytt, men at det blir innført ein frist på 6 eller 12 mnd etter avslutta tiltak. 1.10.3 Økonomiske rammebetingelsar Våre kommunar er positive til forslaget om at det blir innført ny kommunal stønadsordning for ordinære fosterheimar, fastsett og regulert i lov og forskrift. Når det gjeld inntektskompensasjon ved permisjon den fyrste perioden på lik linje med adoptivforeldre, er vi uenig i at varigheten av denne perioden differensierast etter barnets alder. Det kan vera meir krevjande å få omsorg for ein 12-13åring som har opplevd omfattande omsorgsvikt og tillitsbrot frå vaksne, enn eit spedbarn. Vi meiner difor at barneverntenesta må vurdere behov for varighet av permisjonen utifrå barnets behov, sjølv om stønaden blir refundert via NAV-systemet. Når det gjeld frikjøp utover den første perioden etter at barnet har flytta inn, blir det for snevert at frikjøp skal knyttast til tiltak og oppfølging som ikkje er forenleg med at fosterforeldre er i fullt arbeid. Kommunale fosterheimar har og ansvar for barn med store utfordringar og hjelpebehov. Det er ofte behov for mykje oppfølging i barnehage, skule eller på fritid. I tillegg har fosterforeldre ofte eigne barn og ta omsyn til. Det må difor også vera høve til å frikjøpe/gje lønnskompensasjon utover den fyrste perioden når barnet treng det, t.d. slik statlege/private famileheimar får i dag. Det er nødvendig at barneverntenesta rår over forsterkningstiltak som kan gjera til at barnet kan vera i fosterheimen så lenge barnet har behov for det og at ein kan hindre utilsikta brot i relasjonar. 1.10.4 Pensjon, trygd og skatt. Våre kommunar støttar ein fosterheimsstønad til alle ordinære fosterheimar som er skatterfri og dei øvrige forslaga under dette punktet. Barneverntenesta (gjeld og Bufetat) har utfordringar i høve til å rekruttere fosterheimar når barnet treng det. Det er nødvendig at alle konsekvensar av endringar som er foreslått blir grundig vurdert, slik at dei økonomiske rammene for fosterheimane ikkje blir dårlegare enn dagens ordning. 1.10.5 Rammer for saksbehandling i fosterheimsforhold - fosterheimsavtala. Vår kommunar sluttar seg i hovudsak til utvalget sitt forslag. Vi stiller spørsmål ved korleis eit konfliktløysingsorgan som skal bidra til å avklare spørsmål barneverntenesta og fosterforeldra er ueinig om, skal organiserast og kva myndigheit dette organet skal ha. det bør gjerast ei grundig utgreiing før dette eventuelt blir oppretta. Generelle kommentarar - økonomiske og administrative konsekvensar for kommunane. Fleire av forslaga vil innebera auka utgifter til kommunane. Dette må kompenserast med auka overføringar til kommunane. Å etablere lokale løysingar for tilgjengelegheit utanom kontortid vil medføre auka utgifter om ein vel forskuva arbeidstid eller vaktordning. Det same gjeld å innføre kompensasjon for tap av tenestepensjon for fosterforeldre. Mindre kommunar har i dag utfordringar med å rekruttere spesialistkompetanse t.d. psykolog som vil vera naturleg og rekruttere til eit spisskompetansemiljø. Vi ber at det blir vurdert moglegheit for å etablere forsøk der kommunane kan søkje stimuleringstilskot for å tiltrekke seg spesiell kompetanse, slik det er gjort for å rekruttere kommunepsykologar. Å innføre nasjonale standarder for alle nivå i fosterheimsarbeidet vil føre med seg at det må brukast tid i kommunane til kompetanseheving og implementering. Det bør bli ei kompetansesatsing slik det i dag blir gjennomført gjennom tenestestøtteprogrammet. Det meirarbeid innføring av desse ordningane vil medføre må visast i auka satsing på personalressursar og det må visast i auka økonomiske overføringar til den kommunale barneverntenesta. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
