Dato: 16.05.2019 Svartype: Med merknad Innspill til høringsnotat – Trygge rammer for fosterhjem Trygge rammer for fosterhjem er en viktig forutsetning for hele systemet rundt fosterhjemsomsorgen og at oppfølgingen av fosterhjem skal være tilpasset behovene til det enkelte barn og fosterhjem. Slik vi leser utredningen bærer den preg av et meget grundig faglig arbeid og det fremkommer mange gode forslag til utvikling av den videre fosterhjemsorgen, noe vi i all hovedsak stiller oss bak. Vi har følgende innspill: En større grad av standardisering og rettighetsfesting av økonomiske forhold er viktig. Dette tror vi kan være en motivasjonsfaktor både for at flere skal ønske å bli fosterhjem, men også for generell stabilitet i fosterhjemsomsorgen. Slik vi ser det bidrar forslaget til å bekrefte og anerkjenne fosterhjemsomsorgen som et viktig samfunnsoppdrag. Utfordringer med standardisering er mange, og det er viktig at dette ikke går på bekostning av individuelle tilpasninger som er nødvendig for hvert enkelt barn og behovene til det enkelte fosterhjem. Mulighet for individuelle avtaler bør være tilstede, både ut fra fosterbarnas egenart, antall barn i fosterhjem/søskenplasseringer og fosterfamiliens behov for å kunne stå i oppgaven over tid. Det å være fosterhjem er krevende for både fosterforeldre og egenfødte barn i hjemmet. Systemet med forhandlinger mellom barneverntjeneste og fosterhjem blir her fremstilt som noe entydig negativt, men dette kan også være en viktig forutsetning for å få individuell tilpassing som kan være nødvendig for å unngå utilsiktet flytting av fosterbarn. Vi stiller spørsmål ved forslaget om rett til at inntektskompensasjon ved permisjon den første tiden etter at barnet har flyttet inn, er differensiert etter barnets alder. Vår kunnskap og erfaring, både fra oppfølging av fosterhjem, samt erfaring med fosterbarn i eget hjem, tilsier at dette bør være differensiert etter barnets beste og fosterforeldrenes behov og forutsetninger for å kunne klare oppdraget som fosterhjem. Det er stor forskjell på fosterbarns egenskaper, tidligere erfaringer og tilpasningsdyktighet i ny familie. Det er kjent at mange fosterbarn har særlig store utfordringer som følge av tidligere mangler i den daglige omsorgen. Vi mener derfor at det ikke blir riktig å bare differensiere etter barnets alder, men snarere ut fra deres utfordringer og hva som er til det beste for det enkelte barnet. Ofte kan det være langt større utfordringer med å ta imot eksempelvis eldre barn eller søsken enn et spedbarn, og dette gjenspeiles ikke i dette forslaget. Forslaget om at mulighet for frikjøp også etter den første perioden, skal knyttes til særskilte tiltak eller behovet for en type oppfølging som ikke er forenelig med at fosterforeldrene er i (fullt) arbeid, er viktig og riktig. Vi mener at det også i tillegg bør være mulighet for å gjøre vurderinger basert på det særskilte fosterhjemmets kapasitet, samt biologiske barns behov, da disse også en viktig del av fosterhjemsomsorgen. Ofte kan det handle om enkle forhold som fosterforeldres behov for tid til å hente seg inn, og overskudd til å kunne ta imot fosterbarn når de kommer hjem fra barnehage og skole, uten at dette nødvendigvis innebærer behov for ekstra tiltak i hjemmet. God kvalitet i oppfølgingen og tiltakene kan være avgjørende for kvaliteten i fosterhjemsomsorgen, det er derfor veldig positivt å se at fosterhjemsomsorg inkluderes i barnevernets kvalitetssystem. Vi støtter derfor forslaget om utvikling av kompetansemiljøer og tilgjengelighet utenfor kontortid. Vi ser utfordringer med å finne fram til en felles forståelse for hva de nevnte faglige standardene skal innebære og hvordan disse skal operasjonaliseres i møte med det enkelte barn og fosterhjem. Hvem skal definere hva som er faglig godt nok i den enkelte sak og forhold for det enkelte barn? Vi støtter likevel forslaget om å erstatte minimumskravet i fosterhjemsforskriften med faglige standarder. En utfordring som ikke er nevnt i rapporten er hyppig skifte av saksbehandler i barneverntjenesten. Med tanke på at fosterhjem nå i større grad enn før tar imot barn som tidligere ble plassert i institusjon, mener vi at stabilitet rundt oppfølging av barn og fosterhjem er et særdeles viktig samfunnsansvar. Svært mange fosterforeldre utfører meget krevende oppgaver på vegne av samfunnet og på vegne av barnevernet, og stabilitet rundt oppfølgingen er derfor en av flere viktige faktorer som kan forhindre uhensiktsmessige flyttinger. Arbeidssituasjoner for saksbehandlere som følger opp fosterhjem bør derfor ha et særskilt fokus framover. Det fremkommer i forslaget at når fosterforeldre frikjøpes, får de kompensasjon for bortfall av inntekt, men ikke arbeidsgodtgjørelse for fosterhjemsoppdraget. Dette blir å undergrave det faktum at fosterforeldre skal ha lønn for det viktige samfunnsoppdraget de har påtatt seg. Det å være fosterforeldre i tillegg til vanlig foreldre og familie er krevende. Det å ikke gi KS sats for oppdraget mener vi er urimelig. Resultatet av dette forslaget kan bli at foreldre velger bort det å ta imot fosterbarn, da dette arbeidet ikke har noen økonomisk fortjeneste. Ved behov for frikjøp over lengre perioder blir det viktig for fosterforeldre å få kompensert for tap av opptjening til alderspensjon. Ved enkelte plasseringer av fosterbarn og søskenplassering vil det være nødvendig med frikjøp over flere år. Disse fosterforeldrene vil da få et urimelig inntektstap og manglende opptjening til alderspensjonen. Innføring av en ordning som kompenserer frikjøpte fosterforeldre for tap av tjenestepensjon må innføres for å kunne gjenspeile deres viktige samfunnsoppdrag. Behovet for en forsikringsordning for personskader i fosterhjem er viktig og nødvendig. Forskning viser at fosterbarn ofte har store utfordringer. Fosterforeldre har overtatt store deler av ansvaret fra institusjoner for de mest krevende barna og har dem nå i sine private hjem, med de gleder og utfordringer dette fører med seg. Fosterforeldre bør ha samme rettigheter her som ordinære arbeidstakere i forhold til forsikringer, nettopp for å gjenspeile det viktige samfunnsoppdraget de har tatt på seg. Det har i en årrekke vært gjort store økonomiske innsparinger ved å avvikle barnevernsinstitusjoner. Samtidig kan ikke Staten begrense sitt ansvar i forhold til rettigheter og forpliktelser i fosterhjemsomsorgen med å spare ytterligere inn på fosterforeldres trygghet, sikkerhet og rettigheter i form av lønn, forsikringsordninger, faglig oppfølging og kompensasjoner for tjenestepensjoner. Det er godt kjent at institusjonsplasseringer koster langt mer økonomisk enn fosterhjemsplasseringer. Det likevel de samme barna, med de samme utfordringene som nå skal bo i fosterforeldrenes private hjem. Fosterforeldres biologiske barn blir så vidt nevnt i rapporten. Disse barna er en viktig del av fosterhjemsomsorgen. Forskning viser at dersom fosterforeldre blir bekymret for egne barn grunnet fosterbarnas atferd eller utfordringer, vil de prioritere egne barn og si opp avtalen som fosterhjem, og fosterbarn må flytte. Utredningen nevner behovet for et oppfølgingsopplegg for biologiske barn. Vi mener det er viktig å både lovfeste og innarbeide rutiner for oppfølging av biologiske barn, på lik linje med fosterbarn og biologiske foreldre. Fosterforeldres biologiske barn bør få tilbud om oppfølging både på individ og gruppenivå. Forskning viser videre at dersom fosterforeldres egne barn opplever å bli sett og godt ivaretatt, utvikler de ofte et ønske om selv å bli fosterforeldre. Dersom biologiske barn ikke får nødvendig oppfølging medfører det utfordringer både i forhold til rekruttering og sikring av stabile fosterhjem. Vi ønsker oss et enda tydeligere fokus på barnets beste, gode og stabile fosterhjem og arbeid med å unngå utilsiktede flyttinger. Vi tenker at våre tilføyelser har et slikt fokus og vil kunne styrke utredningen. Universitet i Stavanger Institutt for sosialfag Ullandhaug, 16.05.19 Ingunn Øyre, sosionom, fostermor, universitetslektor Anne Svalastog, barnevernspedagog, PhD stipendiat Linda Elisabeth Bjørknes, barnevernspedagog, universitetslektor Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
