Oslo Pensjonsforsikring AS (OPF) viser til høringsbrev og høringsnotat datert 22. januar 2019 fra Arbeids- og sosialdepartementet vedrørende forslag til enkelte endringer i reglene for uføretrygd mv., og vil med dette avgi vårt høringssvar .
Høringsnotatet inneholder to endringsforslag til bestemmelser i folketrygdloven, i tillegg til én språklig presisering/klargjøring av eksisterende lovbestemmelse. Etter OPFs oppfatning er det positivt at departementet aktivt benytter seg av erfaringene etter innføringen av nytt regelverk for uføretrygd til å gjøre nødvendige tilpasninger i det aktuelle regelverket. OPF mener at høringsnotatets forslag knyttet til beregningsgrunnlaget for uføretrygd ved tidligere mottak av arbeidsavklaringspenger, samt forslaget vedrørende vilkår for høyere minsteytelse som ung ufør, virker hensiktsmessige. OPF har ingen videre kommentarer til disse forslagene.
OPF ser derimot behov for å knytte noen kommentarer til høringsnotatets forslag vedrørende revurdering av uføretrygden.
Slik OPF ser det kan det, slik departementet foreslår, være fornuftig å presisere at uføregraden kan revurderes på bakgrunn av en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen. Dette følger ikke nødvendigvis direkte av den generelle hjemmelen i folketrygdloven § 21-6.
OPF registrerer videre at departementet legger til grunn at det må foreligge en «vesentlig» endring i forhold som har betydning for inntektsevnen, og at det fra departementets side legges opp til en konkret, skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Etter OPFs oppfatning kan det i denne forbindelse fremstå som noe rigid at departementet legger til grunn at «enhver inntektsevne utover den uføretrygdedes inntektsgrense, skal anses som en vesentlig endring» . Slik OPF leser departementet i det siterte utdraget fra høringsnotatet, innebærer dette at departementet setter en slags øvre grense for det skjønnet som skal utøves i den enkelte sak. Denne grensen fremgår ikke av lovteksten, og etter OPFs oppfatning bør det tydeliggjøres om departementets intensjon er å gi en slik føring for skjønnsutøvelsen.
Tjenestepensjonsordningene i kommunal sektor har også revurderingshjemler for retten til uførepensjon. Det kan i denne forbindelse blant annet vises til Pensjonsvedtekter for Oslo kommune § 6-7 og Vedtekter for tjenestepensjonsordning i KS’ tariffområdet (TPO-vedtektene) § 8-6.
Dersom Arbeids- og velferdsetaten foretar en revurdering av uføregraden etter de foreslåtte bestemmelser, kan dette være begrunnet i forhold som også vil ha betydning både for retten til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene, og hvilken uføregrad som er innvilget der. Retten til uføreytelser fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er også knyttet til en nedsettelse av inntektsevnen, dog slik at det er inntektsevnen i de(n) medlemspliktige stillingen(e) som er utgangspunktet for denne vurderingen.
OPF legger til grunn at det i slike tilfeller gis elektronisk melding om endringen i uføregrad fra Arbeids- og velferdsetaten til de aktuelle tjenestepensjonsleverandørene. I slike tilfeller vil det også være av stor interesse for tjenestepensjonsleverandørene å få informasjon om årsaken til endringen av uføregrad. OPF ber departementet vurdere om det foreligger hjemmel for en slik informasjonsutveksling i det gjeldende regelverket. Dersom medlemmet forsettlig eller uaktsomt har fått eller søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten uten å ha rett til dette, vil en eventuell informasjonsutveksling etter OPFs syn være dekket av folketrygdlovens § 21-4 b.
Høringsnotatet inneholder to endringsforslag til bestemmelser i folketrygdloven, i tillegg til én språklig presisering/klargjøring av eksisterende lovbestemmelse. Etter OPFs oppfatning er det positivt at departementet aktivt benytter seg av erfaringene etter innføringen av nytt regelverk for uføretrygd til å gjøre nødvendige tilpasninger i det aktuelle regelverket. OPF mener at høringsnotatets forslag knyttet til beregningsgrunnlaget for uføretrygd ved tidligere mottak av arbeidsavklaringspenger, samt forslaget vedrørende vilkår for høyere minsteytelse som ung ufør, virker hensiktsmessige. OPF har ingen videre kommentarer til disse forslagene.
OPF ser derimot behov for å knytte noen kommentarer til høringsnotatets forslag vedrørende revurdering av uføretrygden.
Slik OPF ser det kan det, slik departementet foreslår, være fornuftig å presisere at uføregraden kan revurderes på bakgrunn av en vesentlig endring i forhold som har betydning for inntektsevnen. Dette følger ikke nødvendigvis direkte av den generelle hjemmelen i folketrygdloven § 21-6.
OPF registrerer videre at departementet legger til grunn at det må foreligge en «vesentlig» endring i forhold som har betydning for inntektsevnen, og at det fra departementets side legges opp til en konkret, skjønnsmessig vurdering i den enkelte sak. Etter OPFs oppfatning kan det i denne forbindelse fremstå som noe rigid at departementet legger til grunn at «enhver inntektsevne utover den uføretrygdedes inntektsgrense, skal anses som en vesentlig endring» . Slik OPF leser departementet i det siterte utdraget fra høringsnotatet, innebærer dette at departementet setter en slags øvre grense for det skjønnet som skal utøves i den enkelte sak. Denne grensen fremgår ikke av lovteksten, og etter OPFs oppfatning bør det tydeliggjøres om departementets intensjon er å gi en slik føring for skjønnsutøvelsen.
Tjenestepensjonsordningene i kommunal sektor har også revurderingshjemler for retten til uførepensjon. Det kan i denne forbindelse blant annet vises til Pensjonsvedtekter for Oslo kommune § 6-7 og Vedtekter for tjenestepensjonsordning i KS’ tariffområdet (TPO-vedtektene) § 8-6.
Dersom Arbeids- og velferdsetaten foretar en revurdering av uføregraden etter de foreslåtte bestemmelser, kan dette være begrunnet i forhold som også vil ha betydning både for retten til uførepensjon fra tjenestepensjonsordningene, og hvilken uføregrad som er innvilget der. Retten til uføreytelser fra de offentlige tjenestepensjonsordningene er også knyttet til en nedsettelse av inntektsevnen, dog slik at det er inntektsevnen i de(n) medlemspliktige stillingen(e) som er utgangspunktet for denne vurderingen.
OPF legger til grunn at det i slike tilfeller gis elektronisk melding om endringen i uføregrad fra Arbeids- og velferdsetaten til de aktuelle tjenestepensjonsleverandørene. I slike tilfeller vil det også være av stor interesse for tjenestepensjonsleverandørene å få informasjon om årsaken til endringen av uføregrad. OPF ber departementet vurdere om det foreligger hjemmel for en slik informasjonsutveksling i det gjeldende regelverket. Dersom medlemmet forsettlig eller uaktsomt har fått eller søkt å oppnå utbetalinger fra Arbeids- og velferdsetaten uten å ha rett til dette, vil en eventuell informasjonsutveksling etter OPFs syn være dekket av folketrygdlovens § 21-4 b.
Med vennlig hilsen
for Oslo Pensjonsforsikring
for Oslo Pensjonsforsikring