Næringslivets Hovedorganisasjon

Vi viser til høringsbrev og NOU 2024: 21 Trygge og enkle betalinger for alle.

Et velfungerende betalingssystem er en grunnleggende forutsetning for at både privatpersoner og næringsliv skal kunne gjennomføre transaksjoner på en sikker og effektiv måte. Robuste og effektive betalingssystemer er viktig for å sikre en velfungerende økonomi.

Videre må utformingen av betalingssystemet sikre at alle samfunnsgrupper har tilgang til nødvendige betalingsmidler. Dette bidrar til sosial og økonomisk deltakelse, og reduserer risikoen for økonomisk utenforskap. Økonomisk utenforskap har både menneskelige og samfunnsøkonomiske kostnader i form av at det vanskeliggjør deltagelse i samfunnet, og i form av at ellers lønnsomme transaksjoner ikke nødvendigvis blir gjennomført.

Nedenfor følger NHOs synspunkter på enkelte av utvalgets konklusjoner og anbefalinger.

NHO mener at tiltak for å øke finansiell inkludering bør være målrettede og effektive. Tiltak for å oppnå dette gjøres best i samarbeid mellom myndighetene og finansnæringen og øvrig næringsliv, for å sikre at løsninger både kan være treffsikre og kostnadseffektive.

Etablering av en offentlig eID på "høyt" sikkerhetsnivå

Utvalget mener det bør prioriteres å utarbeide en offentlig eID på "høyt" sikkerhetsnivå. NHO mener at utvikling av en offentlig eID vil kreve store investeringer i både utvikling og drift. Samtidig er dagens etablerte løsninger, som BankID, godt etablerte og fungerer bra. Det er grunn til å tro at en videreutvikling av dagens etablerte løsninger i samråd og samarbeid med næringen vil være mer kostnadseffektivt enn etablering av nye offentlige løsninger. Selv om EUs eIDAS 2.0-regelverk gir medlemslandene (og etter hvert EØS) plikt til å tilby en digital ID-lommebok som gir alle innbyggere en eID på sikkerhetsnivå "høyt", sier EU-regelverket ikke at en slik løsning må være statlig. Medlemslandene har frihet til selv å velge sine løsninger.

Det er avgjørende at betalingssystemene også fungerer når den digitale infrastrukturen ikke fungerer, i alle fall for å kunne gjennomføre nødvendige og viktige transaksjoner. Inntil videre betyr det at kontanter vil være reserveløsningen, og at folk må ha kontanter i reserve. Da er det en fordel om kontanter fortsatt er i bruk som gyldig betalingsmiddel. Kontanter spiller også en rolle for enkelte grupper som av ulike årsaker ikke har tilgang til digitale løsninger. Samtidig medfører kontantbruk større kostnader for utsalgssteder og banker enn digitale løsninger gjør. Disse kostnadene vil i tur dels måtte bæres av kundene i form av økte priser.

Utvalget mener at betaling med kontanter bør forbli gebyrfritt i betalingsøyeblikket. Dersom betaleren selv ikke bærer de fulle kostnadene ved kontantbruken, vil rett til å bruke- og plikt til å motta kontanter medføre samfunnsøkonomiske kostnader. NHO mener derfor at det ikke bør stilles for strenge krav til bedriftenes plikt til å ta imot kontanter i en betalingssituasjon, og at under hvilke omstendigheter næringsdrivende skal være pliktig å ta imot kontanter må vurderes ut fra hva som er hensiktsmessig og veies opp mot kostnadene ved bruken.

Finansavtaleloven om forbrukeres rett til å betale med kontanter ble endret i 2024. Utvalget viser til at retten til å bruke kontanter ble styrket gjennom disse endringene, og mener med bakgrunn i dette at forbrukernes rett til å betale med kontanter dermed er tilstrekkelig sikret i regelverket, og at det derfor ikke er behov for ytterligere tiltak for å sikre forbrukernes rett til å betale med kontanter. NHO stiller seg bak denne vurderingen. Utgangspunktet er at forbrukere fortsatt har rett til å betale med kontanter, men med flere presiseringer i loven enn tidligere, basert på en avveining av selgere og forbrukeres interesser. For betaling av kollektivtransport er det allerede egne forskriftshjemler til å regulere kontantbruk. NHO mener det også på andre områder kan være nødvendig å avveie selgers og forbrukers interesser når det gjelder betaling med kontanter. NHO foreslår derfor at det blir gitt en hjemmel i finansavtaleloven til å fastsette forskrift om omfanget av retten til å bruke kontanter.

Utvalget mener videre at de nye reglene om retten til å betale med kontanter bør evalueres når de har fått virke en stund. Blant annet pekes det på at nye regler kan påvirke innovasjonstakten i utviklingen av betalingsløsninger på utsalgssteder, og at lovendringene kan ha konkurransevridende effekter i favør av næringsdrivende som ikke omfattes av plikten til å ta imot kontantbetaler. NHO støtter utvalget i at reglene bør evalueres etter en stund. En vurdering av bl.a. disse momentene bør inngå i evalueringen, i tillegg til vurderinger av kostnader for forbrukere og næringsliv sett opp mot nytten av reglene. Det bør også vurderes om nye betalingsløsninger etter hvert kan ta kontantenes plass på enkelte områder.

Næringslivet, med finansnæringen i spissen, har utviklet kostnadseffektive løsninger som både bedrifter og forbrukere ønsker å benytte. Eksempler på slike løsninger er BankAxept og Vipps. NHO deler utvalgets vurdering i at betalinger som et utgangspunkt bør gjøres så kostnadseffektive som mulig, at kostnadseffektive løsninger bør beholdes og videreutvikles, og at både brukerstedene og brukerne som utgangspunkt bør insentiveres til å velge de mest kostnadseffektive løsningene.

Utvalget mener at det er rimelig at publikum betaler moderate gebyrer ved uttak av kontanter for å være med å dekke deler av kostnaden ved å opprettholde kontantinfrastrukturen, men at det er uheldig dersom de som ikke har mulighet for å bruke andre løsninger pålegges gebyrer for å gjennomføre kontantbetalinger. Dette begrunnes dels i at det er en forholdsvis liten gruppe som står for en høy andel av kontantbruken, og at denne gruppen ville båret en uforholdsmessig stor del av kostnadene dersom de skulle bære den fulle kostnaden ved kontantinfrastrukturen. Utvalget mener derfor at kontanter bør forbli gebyrfritt i betalingsøyeblikket. Som omtalt ovenfor medfører dette bedriftsøkonomiske- og samfunnsøkonomiske kostnader. NHO mener derfor at det er viktig at vilkårene for når bedriftene er pliktige til å ta imot kontanter ikke er for strenge.

Fremtidens betalingsløsninger

NHO er enige med utvalget i at det er viktig at betalingsløsninger fortsatt fungerer for alle, og at sentrale samfunnshensyn ivaretas i betalingssystemet. NHO stiller seg bak utvalgets synspunkt om at godt samarbeid mellom myndighetene og private er avgjørende, og at regulering ikke må gå på bekostning av et godt tilbud av betalingsløsninger i nasjonal valuta som befolkningen ønsker og har mulighet til å bruke.

Finansnæringen har gjort store investeringer i dagens infrastruktur for betalinger, og dagens systemer fungerer godt. Derfor er NHO også enige i utvalgets vurderinger i at trygge og enkle betalinger for alle best ivaretas i fremtiden ved å bygge videre på arkitekturen og arbeidsdelingen i dagens betalingssystem.

Nærmere om kryptoeiendeler/kryptovaluta

Utvalget er i mandatet bedt om å beskrive hvordan kontanter og andre og eventuelt nye betalingsmidler og -instrumenter i fremtiden kan bidra til at betalingssystemet har funksjonalitet. Når det gjelder kryptooeiendeler anser utvalget det som lite sannsynlig at disse i sin nåværende form vil få et vesentlig fotfeste som betalingsmiddel i Norge, som følge av dagens velfungerende betalingssystem. NHO mener utvalget kunne gått lengre i å se nærmere på utfordringene og mulighetene knyttet til kryptoeiendeler og den potensielle fremtidige betydningen disse kan ha som betalingsmidler.

På den ene siden kan kryptoeiendeler skape utfordringer, eksempelvis ved at det muliggjør eller gjør det enklere å bedrive økonomisk kriminalitet, at de kan utfordre de nasjonale valutaene og det tradisjonelle betalingssystemet og at kryptosystemer kan ha svakt forbrukervern. På den andre siden er det ikke utenkelig at kryptoeiendeler og teknologien knyttet til dette i fremtiden vil få større utbredelse som følge av ny utvikling som muliggjør nye og produktive bruksområder, og som gjør de mer attraktive å benytte til betalingsformål i enkelte sammenhenger. Derfor mener NHO det er viktig at myndighetene følger med på utviklingen innenfor kryptoområdet, og om nødvendig innfører regulering for å motvirke uheldige konsekvenser. Samtidig må regulering utredes nøye, og ikke være så omfattende og inngripende at den struper innovasjon og utvikling.

Nærmere om digitale sentralbankpenger

Når det gjelder digitale sentralbankpenger mener utvalget at det ikke er behov for å innføre digitale sentralbankpenger av hensyn til beredskap, personvern eller finansiell inkludering. Utvalget mener likevel at det er hensiktsmessig å starte arbeidet med nødvendige regelverksendringer for å legge til rette for en mulig innføring av DSP.

NHO mener det er positivt at norske myndigheter er frempå i utredning og utvikling av DSP. NHO mener det er viktig at videre utvikling av DSP også utredes nøye, og at arbeidet foregår i samarbeid med finansnæringen og øvrige interessenter. Dette sikrer at eventuelle løsninger som utvikles er godt tilpasset markedets behov og utfordringer.