Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Innlandet

Dato: 18.02.2025 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet om regjeringens Forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften – krav om ferdigheter i norsk muntlig og bestått prøve i samfunnskunnskap for rett til permanent oppholdstillatelse mv. Dette høringssvaret er levert av Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Vi uttaler oss om forslag 4.2: «Departementet foreslår å heve kravet om ferdigheter i norsk muntlig fra nivå A1 til nivå A2». Bakgrunnen for det er at vi er et av landets største forskningsmiljøer innenfor Norsk som andrespråk og flerspråklighet. Størstedelen av miljøet er organisert i forskergruppene Språk og samfunn og Språkdidaktikk i flerspråklige kontekster . I tillegg til å stå for omfattende forskning på disse områdene, underviser vi lærere i grunnskole, videregående skole og voksenopplæring om flerspråklighet, andrespråkslæring og andrespråksdidaktikk. Blant våre særlige interesser er forskning på tvungen migrasjon, inkludert forskning på tvungne migranter (flyktninger) med liten eller ingen skolebakgrunn, en gruppe migranter som vil falle særlig uheldig ut, dersom regjeringens forslag om å heve kravene til språkferdigheter for permanent oppholdstillatelse blir gjeldende. Forskningsmiljøene har også ekspertkompetanse på kartlegging, vurdering og testing av språkferdigheter, og har blant annet bidratt med forskning om språklæring og språkkrav for denne gruppen gjennom IMPECT-prosjektet (HVL) og KongNor-prosjektet (INN). I det videre organiserer vi innspillene våre i to punkter: Strengere språkkrav fører ikke til bedre integrering eller økt motivasjon for språklæring Det er ingen som tviler på at gode språkferdigheter hos innvandrerbefolkningen er heldig for integrering. Vi vet en god del om hva som skal til for å lære et språk, og det henger sammen med en lang rekke faktorer, som for eksempel skolebakgrunn og tidligere språkkunnskaper. Utrygghet for om du vil få varig opphold er ikke en av dem. Tvert imot. Gathmann og Garbers (2022) finner at varig tilknytning til et land virker som en positiv driver for integrering. Tiltak som først og fremst gjør det vanskeligere for innvandrere å oppnå varig tilknytning eller utsikter til en trygg fremtid i landet, som for eksempel å stille ferdighets- og kunnskapskrav for varig opphold, forlenger og forsterker usikkerhet (Karim, 2025; Nordanger & Bugge, in review), og vil kunne føre til utenforskap heller enn til integrering. Forlenget usikkerhet, venting og utenforskap knyttet til strengere språkkrav vil kunne påvirke språklæring negativt (Norton 2013) da det skaper usikkerhet rundt hvorvidt kravene er oppnåelige. Strengere språkkrav vil kunne ha utilsiktede konsekvenser og slå urettferdig ut for særlig sårbare grupper Norge har forpliktet seg til å ta imot særlig sårbare grupper av flyktninger og asylsøkere. Vi forsker selv på språklæringen blant slike tvungne migranter. Mange innenfor denne gruppen migranter har begrenset skolebakgrunn og litterasitet, og man risikerer dermed at kravene rammer enkelte grupper hardere enn andre. Forskning viser ikke overraskende at utdanningsbakgrunn predikerer testresultater, der høyt utdannede systematisk skårer høyere enn testtakere med lite utdanning (e.g., Brinck et al., 2020; Gujord, 2023; Kosyakova et al., 2022). Følgelig er ikke muligheten for å nå målene likt fordelt. Krav som oppleves som uoppnåelige vil igjen kunne redusere motivasjonen for språklæring, og dermed virke mot intensjonen. Framfor å fremme integrering, risikerer man at kravene blir en utilsiktet barriere (for eksempel Jensen et al., 2021). Med vennlig hilsen Morten Ørbeck, Dekan, Fakultet for lærerutdanning og pedagogikk, Universitetet i Innlandet Forskergruppen Språk og samfunn ved Professor Guri B. Steien og Professor Marte Monsen Forskergruppen Språkdidaktikk i flerspråklige kontekster ved Professor Gunhild T. Alstad og Førsteamanuensis Marte Nordanger _______________ Referanser: Brinch, K., Olseth, T., von Mehren, L. S., Larsen, I. A., Cej, A., Winsnes, K., Rossow, A. O. & Birkeland, P. (2020). Utredning av hvilke personlige forutsetninger som kan væreavgjørende for at en person ikke klarer å bestå prøve i norsk muntlig på nivå B1 . Oslo: Kompetanse Norge. Gathmann, C., & Garbers, J. (2022). Citizenship and integration. IZA Institute of Labor Economics Discussion Paper Series, 15786, 1–38. Gujord, A-K. H. (2023). Who succeeds and who fails? Exploring the role of background variables in explaining the outcomes of L2 language tests, Language Testing, 40 (2), 227–248. Jensen, K. K., Mouritzen, P., Bech, E. C. & Olsen, T. V. (2021). Roadblocks to citizenship: Selection effects of restrictive naturalization rules. Journal of Ethnic and Migration Studies , 47(5), 1047–1065.Karim, S. A. (2025). The symbolic violence of citizenship tests: low-schooled refugees narrate their experience. Citizenship studies, https://doi.org/10.1080/13621025.2025.2463659 Kosyakova, J., Kristen, C., & Spörlein, C. (2022). The dynamics of recent refugees’ language acquisition: how do their pathways compare to those of other new migrants? Journal of Ethnic and Migration Studies, 48 (5), 989–1012. Nordanger, M. & Bugge, E. (in review). Language learning in liminal spaces: Low literate migrant narratives of formal requirements for legal integration. Norton, B. (2013). Identity and language learning: Extending the conversation: 2nd edition. Bristol, Buffalo, Toronto: Multilingual matters. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"