STAVANGER ELDRERÅDS KOMMENTARER TIL HØRING OM FORSKRIFT TIL § 5-12 I KOMMUNELOVEN (”Eldrerådsloven”)
1. Forskrift/veileder
Det er viktig at Eldrerådenes rettigheter fremgår av teksten i forskriften. Teksten i forskriften vil etter vår mening være mer kjent enn dersom man skal beskrive meningen i en veileder. I den forbindelse vil vi henlede oppmerksomheten på rundskrivet av 2007, hvor selve lovteksten i ”Eldreloven” var mer kjent enn teksten i rundskrivet ble. Mye av det som fremgår av høringsnotatet om rådenes rettigheter og virkeområde, står ikke i forskriften hvor det naturlig hører hjemme.
2. Nasjonale rettigheter fremfor lokalt handlingsrom
Kommunene gis etter vår mening for stort handlingsrom. Som eksempel på dette, kan vi vise til at kommunene kan bestemme antall medlemmer i Rådet. ”Tilstrekkelig sekretærhjelp” er også et for diffust begrep. Det må være større vekt på like nasjonale rettigheter (samme rettigheter for råd i alle kommuner) fremfor lokalt handlingsrom.
3. Mandatet må presisere at alle saker som angår eldres levekår skal behandles av Eldrerådet
Forskriften og veilederen må være tydelige på at Eldrerådene skal få til behandling alle saker som angår eldres levekår. Knfr. Eldrerådsloven av 1991. Forslaget til forskrift § 1 a) er svakere: ”Forskriften skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra eldre gjennom Eldrerådet i saker som angår dem ”. Vi anser det som en åpenbar fare for at Rådene da får færre saker totalt, og at saksområdene snevres inn, for eksempel at man kun tas med på råd om eldreomsorg. Eldrerådets uttalelser i saker, skal følge saken til den er ferdigbehandlet. Dersom en sak som angår eldre ikke har vært til behandling i Eldrerådet, kan Eldrerådet kreve saken stoppet.
4. Sammenslåing av råd: Klare definisjoner
§ 4 i forslaget til forskrift er en forbedring, fordi det er tatt med at organisasjonene skal tas med på råd:
”Kommunen eller fylkeskommunen kan opprette et felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse hvis det er vanskelig å få opprettet to separate råd. Organisasjoner for eldre, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylket, skal bli hørt før kommunestyret eller fylkestinget avgjør om det skal opprettes et felles råd.”
Dette fremgikk tidligere kun av rundskriv 32A/2007 (og var derfor lite kjent). Men veilederen må definere at sammenslåing kun skal være sjeldne unntak, og at det ikke er opp til kommunene å definere hva som skal til for å tilfredsstille kriteriet ”vanskelig”.
5. Flertallet av medlemmene bør ha fylt 65 år
Hensikten med opprettelse av Eldrerådene, var å oppveie eldres underrepresentasjon i kommunestyrer og fylkesting. Forslaget til forkrift § 1: ”Flertallet av medlemmene i Eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år”. Dette må endres til 65 år, da det er godt dokumentert at personer opp til 65 år er godt representert i fylkesting og kommunestyrer.
6. Leder og nestleder bør ha fylt 65 år
Forslaget til forskrift § 1 slår kun fast at et flertall av medlemmene skal være over 60 år, slik at leder og nestleder dermed kan velges blant personer yngre enn 60 år. Rådene skal – som før – selv velge leder og nestleder. § 1 bør derfor endres til: ”Rådene skal selv velge leder og nestleder. Disse må ha fylt 65 år på valgtidspunktet”.
7. Rådene bør ha minimum fem medlemmer
Det er ikke krav til minimum antall medlemmer i forskriften. Dette vil heller ikke fremgå av veilederen. Forskriften må presisere at det må være minimum 5 medlemmer, for å kunne ta hensyn til alder, kjønn og organisasjonenes forslagsrett. Store/sammenslåtte kommuner kan ha behov for flere medlemmer for å sikre geografisk representativitet. Dette må fremgå av veilederen.
8. Forslagsretten må kun gjelde for rene pensjonistorganisasjoner/pensjonistforeninger
Begrepet ”pensjonistorganisasjoner” som ble brukt i §§2 og 6 i Eldreloven (1991) om hvem som har rett til å foreslå medlemmer i Eldrerådene, er i Forskriften endret til ”organisasjoner for eldre og andre organisasjoner som representerer eldre”. Det betyr i praksis at organisasjoner som Røde Kors, idrettslag og lignende – som har (noen) eldre som medlemmer – kan foreslå eldrerådsmedlemmer. Det innebærer en svekkelse av forslagsretten for Pensjonistforbundet og lignende pensjonistorganisasjoner og pensjonistforeninger. Forslagsretten må være forbeholdt organisasjoner og foreninger med et flertall av eldre som medlemmer og som arbeider hovedsakelig med forbedring av eldres levekår.
9. ”Tilstrekkelig sekretærhjelp” må tallfestes
De to viktigste forutsetningene for at Eldrerådene skal ha innflytelse, er tidlig involvering og tilstrekkelig sekretærhjelp. Disse henger sammen, fordi sekretæren ofte er den som vurderer om saker angår eldre og som sørger for at Rådene blir involvert. § 2 i forslaget til forskrift er bra på tidlig involvering, men dårlig på tilstrekkelig sekretærhjelp.
”Kommunestyret og Fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at Rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt til saksbehandlingen, at uttalelsene fra Rådene har mulighet til å påvirke saken”.
”Rådene skal gis tilstrekkelig sekretærhjelp.”
Verken i høringsnotatet eller i selve forskriften, er det noen form for tallfesting av hva ”tilstrekkelig” innebærer. De fleste råd mottar mindre enn 20 % hjelp. Forarbeidet til Eldreloven (1991) anslo behovet til om lag en tredjedels årsverk. Det må derfor presiseres i veilederen at Eldrerådene har rett til sekretærhjelp tilsvarende en tredjedels årsverk som et minimum.
Sekretæren skal ha en uavhengig stilling, uavhengig av Rådmannens apparat og kan bare instrueres av denne i rent administrative anliggender.
10. Rett til opplæring må fremgå av Forskriften
Rett til opplæring for Eldrerådene er ikke nevnt i Forskriften eller i høringsnotatet. Men, f.o.m. valget i 2019 regnes Eldrerådsmedlemmene som folkevalgte. Bestemmelsene for folkevalgte gjelder dermed også medlemmer i medvirkningsorganene, herunder også rett til opplæring. Dette må føre til at kommuner og fylker må ta ansvaret for opplæring av Eldrerådene mer alvorlig enn de har gjort hittil. Rett til opplæring må allikevel fremkomme klart av forskriften og omtales i veilederen.
11. Kommunestyrene og fylkestingene må gi Rådene møte- og talerett
Det enkelte kommunestyre kan vedta å gi medlemmer av Eldrerådene møte- og talerett i kommunestyremøter. Dette fremkommer ikke av forskriften, fordi det er hjemlet andre steder i Kommuneloven. Det må imidlertid omtales og oppfordres til i veilederen.
12. Eldrerådene bør ha forslagsrett
Eldrerådene kan fremme og behandle saker på eget initiativ, men kommunestyrene/fylkestingene har ingen plikt til å behandle saker som Eldrerådene fremmer. Forskriften burde hjemle en slik plikt. Veilederen burde omtale at det er ønskelig for å ivareta eldres representasjon at kommunestyrer og fylkesting behandler saker som Eldrerådene fremmer.
13. Eldrerådene bør få delegert vedtakskompetanse
Forslag til Forskrift § 2, presiserer at Eldrerådene ikke kan få delegert vedtaksmyndighet. Eldrerådene burde få beholde en begrenset vedtakskompetanse, fordi det ansvarliggjør og vitaliserer Rådene. Forskriften burde presisere at kommunestyrer og fylkesting kan innvilge rådene en begrenset vedtakskompetanse på saker som er særlig viktig for eldre. Da kunne f.eks. Rådene disponere (begrensede) midler til kulturtiltak, driftstilskudd til pensjonistforeninger og lignende, spesielt for eldre.
14. Plikt til å informere de politiske partiene i kommunestyret
Kommunen har plikt til å informere de politiske partiene i kommunestyret om valget av Eldrerådsmedlemmene og deres funksjon i saksbehandlingen.
15. Sakene skal legges frem i god tid
I de tilfeller hvor saker skal behandles av faste utvalg, komiteer eller lignende, før de behandles av kommunestyret/fylkestinget, skal Eldrerådet ha sakens dokumenter til behandling minimum 7 dager før slike organer behandler sakene. Dette for å sikre at Eldrerådet får reell innvirkning, ved at Rådet kan komme med innspill i saksprosessen. Selv der det er lite tid, skal sakene legges frem for Rådet.»
1. Forskrift/veileder
Det er viktig at Eldrerådenes rettigheter fremgår av teksten i forskriften. Teksten i forskriften vil etter vår mening være mer kjent enn dersom man skal beskrive meningen i en veileder. I den forbindelse vil vi henlede oppmerksomheten på rundskrivet av 2007, hvor selve lovteksten i ”Eldreloven” var mer kjent enn teksten i rundskrivet ble. Mye av det som fremgår av høringsnotatet om rådenes rettigheter og virkeområde, står ikke i forskriften hvor det naturlig hører hjemme.
2. Nasjonale rettigheter fremfor lokalt handlingsrom
Kommunene gis etter vår mening for stort handlingsrom. Som eksempel på dette, kan vi vise til at kommunene kan bestemme antall medlemmer i Rådet. ”Tilstrekkelig sekretærhjelp” er også et for diffust begrep. Det må være større vekt på like nasjonale rettigheter (samme rettigheter for råd i alle kommuner) fremfor lokalt handlingsrom.
3. Mandatet må presisere at alle saker som angår eldres levekår skal behandles av Eldrerådet
Forskriften og veilederen må være tydelige på at Eldrerådene skal få til behandling alle saker som angår eldres levekår. Knfr. Eldrerådsloven av 1991. Forslaget til forskrift § 1 a) er svakere: ”Forskriften skal sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning fra eldre gjennom Eldrerådet i saker som angår dem ”. Vi anser det som en åpenbar fare for at Rådene da får færre saker totalt, og at saksområdene snevres inn, for eksempel at man kun tas med på råd om eldreomsorg. Eldrerådets uttalelser i saker, skal følge saken til den er ferdigbehandlet. Dersom en sak som angår eldre ikke har vært til behandling i Eldrerådet, kan Eldrerådet kreve saken stoppet.
4. Sammenslåing av råd: Klare definisjoner
§ 4 i forslaget til forskrift er en forbedring, fordi det er tatt med at organisasjonene skal tas med på råd:
”Kommunen eller fylkeskommunen kan opprette et felles råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse hvis det er vanskelig å få opprettet to separate råd. Organisasjoner for eldre, organisasjoner for personer med funksjonsnedsettelse og etablerte råd for eldre og personer med funksjonsnedsettelse i kommunen eller fylket, skal bli hørt før kommunestyret eller fylkestinget avgjør om det skal opprettes et felles råd.”
Dette fremgikk tidligere kun av rundskriv 32A/2007 (og var derfor lite kjent). Men veilederen må definere at sammenslåing kun skal være sjeldne unntak, og at det ikke er opp til kommunene å definere hva som skal til for å tilfredsstille kriteriet ”vanskelig”.
5. Flertallet av medlemmene bør ha fylt 65 år
Hensikten med opprettelse av Eldrerådene, var å oppveie eldres underrepresentasjon i kommunestyrer og fylkesting. Forslaget til forkrift § 1: ”Flertallet av medlemmene i Eldrerådet skal på valgtidspunktet ha fylt 60 år”. Dette må endres til 65 år, da det er godt dokumentert at personer opp til 65 år er godt representert i fylkesting og kommunestyrer.
6. Leder og nestleder bør ha fylt 65 år
Forslaget til forskrift § 1 slår kun fast at et flertall av medlemmene skal være over 60 år, slik at leder og nestleder dermed kan velges blant personer yngre enn 60 år. Rådene skal – som før – selv velge leder og nestleder. § 1 bør derfor endres til: ”Rådene skal selv velge leder og nestleder. Disse må ha fylt 65 år på valgtidspunktet”.
7. Rådene bør ha minimum fem medlemmer
Det er ikke krav til minimum antall medlemmer i forskriften. Dette vil heller ikke fremgå av veilederen. Forskriften må presisere at det må være minimum 5 medlemmer, for å kunne ta hensyn til alder, kjønn og organisasjonenes forslagsrett. Store/sammenslåtte kommuner kan ha behov for flere medlemmer for å sikre geografisk representativitet. Dette må fremgå av veilederen.
8. Forslagsretten må kun gjelde for rene pensjonistorganisasjoner/pensjonistforeninger
Begrepet ”pensjonistorganisasjoner” som ble brukt i §§2 og 6 i Eldreloven (1991) om hvem som har rett til å foreslå medlemmer i Eldrerådene, er i Forskriften endret til ”organisasjoner for eldre og andre organisasjoner som representerer eldre”. Det betyr i praksis at organisasjoner som Røde Kors, idrettslag og lignende – som har (noen) eldre som medlemmer – kan foreslå eldrerådsmedlemmer. Det innebærer en svekkelse av forslagsretten for Pensjonistforbundet og lignende pensjonistorganisasjoner og pensjonistforeninger. Forslagsretten må være forbeholdt organisasjoner og foreninger med et flertall av eldre som medlemmer og som arbeider hovedsakelig med forbedring av eldres levekår.
9. ”Tilstrekkelig sekretærhjelp” må tallfestes
De to viktigste forutsetningene for at Eldrerådene skal ha innflytelse, er tidlig involvering og tilstrekkelig sekretærhjelp. Disse henger sammen, fordi sekretæren ofte er den som vurderer om saker angår eldre og som sørger for at Rådene blir involvert. § 2 i forslaget til forskrift er bra på tidlig involvering, men dårlig på tilstrekkelig sekretærhjelp.
”Kommunestyret og Fylkestinget skal etablere rutiner som sikrer at Rådene mottar sakene på et så tidlig tidspunkt til saksbehandlingen, at uttalelsene fra Rådene har mulighet til å påvirke saken”.
”Rådene skal gis tilstrekkelig sekretærhjelp.”
Verken i høringsnotatet eller i selve forskriften, er det noen form for tallfesting av hva ”tilstrekkelig” innebærer. De fleste råd mottar mindre enn 20 % hjelp. Forarbeidet til Eldreloven (1991) anslo behovet til om lag en tredjedels årsverk. Det må derfor presiseres i veilederen at Eldrerådene har rett til sekretærhjelp tilsvarende en tredjedels årsverk som et minimum.
Sekretæren skal ha en uavhengig stilling, uavhengig av Rådmannens apparat og kan bare instrueres av denne i rent administrative anliggender.
10. Rett til opplæring må fremgå av Forskriften
Rett til opplæring for Eldrerådene er ikke nevnt i Forskriften eller i høringsnotatet. Men, f.o.m. valget i 2019 regnes Eldrerådsmedlemmene som folkevalgte. Bestemmelsene for folkevalgte gjelder dermed også medlemmer i medvirkningsorganene, herunder også rett til opplæring. Dette må føre til at kommuner og fylker må ta ansvaret for opplæring av Eldrerådene mer alvorlig enn de har gjort hittil. Rett til opplæring må allikevel fremkomme klart av forskriften og omtales i veilederen.
11. Kommunestyrene og fylkestingene må gi Rådene møte- og talerett
Det enkelte kommunestyre kan vedta å gi medlemmer av Eldrerådene møte- og talerett i kommunestyremøter. Dette fremkommer ikke av forskriften, fordi det er hjemlet andre steder i Kommuneloven. Det må imidlertid omtales og oppfordres til i veilederen.
12. Eldrerådene bør ha forslagsrett
Eldrerådene kan fremme og behandle saker på eget initiativ, men kommunestyrene/fylkestingene har ingen plikt til å behandle saker som Eldrerådene fremmer. Forskriften burde hjemle en slik plikt. Veilederen burde omtale at det er ønskelig for å ivareta eldres representasjon at kommunestyrer og fylkesting behandler saker som Eldrerådene fremmer.
13. Eldrerådene bør få delegert vedtakskompetanse
Forslag til Forskrift § 2, presiserer at Eldrerådene ikke kan få delegert vedtaksmyndighet. Eldrerådene burde få beholde en begrenset vedtakskompetanse, fordi det ansvarliggjør og vitaliserer Rådene. Forskriften burde presisere at kommunestyrer og fylkesting kan innvilge rådene en begrenset vedtakskompetanse på saker som er særlig viktig for eldre. Da kunne f.eks. Rådene disponere (begrensede) midler til kulturtiltak, driftstilskudd til pensjonistforeninger og lignende, spesielt for eldre.
14. Plikt til å informere de politiske partiene i kommunestyret
Kommunen har plikt til å informere de politiske partiene i kommunestyret om valget av Eldrerådsmedlemmene og deres funksjon i saksbehandlingen.
15. Sakene skal legges frem i god tid
I de tilfeller hvor saker skal behandles av faste utvalg, komiteer eller lignende, før de behandles av kommunestyret/fylkestinget, skal Eldrerådet ha sakens dokumenter til behandling minimum 7 dager før slike organer behandler sakene. Dette for å sikre at Eldrerådet får reell innvirkning, ved at Rådet kan komme med innspill i saksprosessen. Selv der det er lite tid, skal sakene legges frem for Rådet.»