Dato: 17.02.2025 Svartype: Med merknad Ansatte ved Karmøy voksenopplæringssenter, med ansvar for eller undervisning i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandre og/eller forberedende opplæring for voksne, ønsker med dette å kommentere forslaget om å heve språkkravet fra nivå A1 til nivå A2 som grunnlag for å få permanent oppholdstillatelse. Vi er uenige i og imot dette forslaget fordi: -Integreringspolitikk skal etter vår mening inkludere og ikke ekskludere. Høyere krav kan ha en ekskluderende effekt, da dette først og fremst vil ramme personer med lite tidligere skolegang, begrenset skriftkyndighet, samt lite tidligere erfaringer med testing/prøver. - Det er flere kvinner enn menn som ikke kan lese eller skrive eller har mangelfull skolegang når de kommer til Norge, og som dermed er majoritet av kandidater som scorer lavt på alle delprøver i Norskprøven. Vi anser derfor dette forslaget som diskriminerende. - Personer med lite tidligere skolegang, begrenset skriftkyndighet, samt lite tidligere erfaringer med testing/prøver er i målgruppen for deltakelse i Forberedende opplæring for voksne, og kan derved søke om fritak fra krav ved oppnådd minst karakter 2 i norsk i Modul 4. Vår erfaring, og også tall presentert i ideas2evidence sin følgeforskning av Forsøket med modulstrukturerte læreplaner, er derimot at et høyt antall av deltakerne ikke fullfører alle fire modulene. Dermed er de "like langt", og har kanskje også deltatt i undervisning med fag- og språkopplæring som ikke har hatt ønsket positiv washbackeffekt med tanke på Norskprøven. - Strengere språkkrav fører til bekymrede, stressede og utrygge deltakere i klasserommet, og er læringshemmende. - Vi møter mange innvandrere som opplever det som svært stressende å ha en midlertidig oppholdstillatelse. - Et liv i prekaritet gir i det hele tatt dårlige kår for læring og inkludering. - I tillegg er det dyrt å skulle søke midlertidig opphold. - Det kan oppleves som vanskelig og splittende i en familie, der noen familiemedlemmer innfrir krav, mens andre ikke (ofte kvinner). - Uten permanent opphold og derav reisebevis, blir det for mange umulig å kunne besøke familie i utlandet. - Ulik oppholdstillatelse innad i en familie vil kunne føre til at enkeltmedlemmer i en familie (gjerne mor) ekskluderes fra å kunne reise. - En innføring av strengere språkkrav kan stride mot internasjonale menneskerettighetsforpliktelser, fordi det fører til diskriminering av visse grupper som ikke har en reell mulighet til å oppfylle kravene. - Utlendingsforvaltningen kan på egen hånd gi unntak fra kravet om ferdigheter i norsk muntlig og/eller bestått prøve i samfunnskunnskap. Det vil være tidsbesparende, både for søkeren, utlendingsforvaltningen og for den enkelte kommune, at UDI selv kan gjøre fritak fra kravene, og at den enkelte ikke må kontakte kommunen for å søke om fritak. Konklusjonen vår er at endringene vil ramme den gruppen av innvandrere som allerede er mest sårbare; traumatiserte, med helseutfordringer, eldre og innvandrere uten skolegang/skriftkyndighet. Vår erfaring er at manglende oppfyllelse av språkkrav absolutt ikke handler om manglende ønske eller forsøk på å lære. På vegne av kollegiet ved Karmøy voksenopplæringssenter, Marianne Muff Eriksson og Ida Madsen Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
