Dato: 28.01.2025 Svartype: Med merknad Forslaget innebærer en innstramning i den innvandringspolitikken som føres i dag. I Vårt Land 28.01.2025 står det: «Dette kjem som ei rekkje av fleire tiltak for at me framleis skal ha ei kontrollert innvandring til Norge, forklarte Mehl i ei pressemelding». I Høringsnotatet sies det ikke direkte at innstramming er formålet, men både i 1 Innledning , 2 Bakgrunn og 4.1 Forslagets hovedinnhold , er det klart at konsekvensen blir at færre kommer til å få permanent opphold i Norge, og at det for mange blir nye kostnader knyttet til å få slik opphold. Denne innstrammingen skulle vært kommunisert mye tydeligere i Høringsforslaget. Det er derfor ikke godt nok at begrunnelsen for endringene i innledningen til 2 Bakgrunn er « …. ønsket om å legge til rette for en effektiv behandling av søknader om permanent opphold». I tillegg gis noen generelle utsagn om norskkunnskapers betydning ( 2 Bakgrunn ). Statssekretær Sigve Bolstad i Dagsnytt 18 23.12.24 gav som den eneste begrunnelsen for forslaget at det styrker integreringen. Bolstad uttalte at han ikke hadde noen forskningsmessig begrunnelse for påstanden. Professor Cecilie Hamnes Carlsen ved HVL med begrunnelse i forskning kunne si at kravene tvert om kunne være et hinder for integrering. Det er forstemmende at forskningen ikke brukes, og møtes med at folk mener at forslaget er rimelig. Selv om innstramming av innvandringspolitikken ikke er gitt som begrunnelse i Høringsnotatet, vil det at mange flere nå må oppfylle norskkrav før de kan få rett til permanent oppholdstillatelse, måtte føre til at antallet som får slik tillatelse blir mindre. Derfor ventet jeg at det ville blitt presentert forsøk på å anslå hvor mange og hvilke innvandrere som kan bli rammet av dette nye kravet. Antallet kan selvfølgelig ikke anslås med sikkerhet, men å presentere forslag som fører til innstramming uten å vurdere antallet og hvem som kan bli rammet, virker lite tillitsvekkende. Innføre nye tiltak uten å vurdere konsekvensen skulle være fremmed for norsk forvaltning? Under 5 Økonomiske og administrative konsekvenser forventes ingen slike konsekvenser. Det må bety alle de som nå får plikt til å ta prøven før de kan for permanent opphold selv må betale for de samlede kostnader som det økede antall prøver medfører. Dette kan være en alvorlig økonomisk konsekvens for mange innvandrere, selv om det ikke får administrative konsekvenser. I 4.1 Forslagets hovedinnhold omtales at nå må også arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU/EØS og deres familiemedlemmer bestå prøvene. Det kunne vært nyttig å se Departementets oppfatning av hvor mange dette vil angå. Jeg savner også en vurdering av det faktum at dette er en gruppe som vi konkurrerer med mange andre land om, og hvor en kan tenke seg at konkurransen blir større i årene som kommer. Det kan neppe være i Norges interesse å gjøre det vanskeligere å konkurrere om den internasjonale arbeidskraften. Er det tilsvarende krav i andre land med et språk med samme internasjonale utbredelse som vårt? Hilsen Lars Østby, deltidspensjonert seniorforsker i demografi. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
