Obligatoriske blanketter og elektroniske rapporteringsformater som gir kommunen den informasjonen som skal føres i matrikkelen må på plass.
Boligspesifikasjon må kreves av søker.
Kun søknadspliktige tiltak kan pålegges registrert av kommunen. Kommunen kan ikke være ansvarlig for å registrere informasjon som de ikke har tilgang til.
Informasjon som ikke er søknadspliktig må kreves registrert av rettighetshaver. Det kan ikke være valgfritt. Valgfri matrikkelføring vil gjøre matrikkelen ubrukelig til statistikk og troverdigheten vil svekkes.
Kommunen må være ansvarlig for bruksenhetsnummer og bruksenhetstype. Dette for å sikre et enhetlig system, og at kommunen har mulighet til å fange opp ulovlig bruk.
Det må legges til rette for at vi kan registrere flere byggetrinn på en byggesak. Det gjelder både når det gis tillatelse til spesifikke ansvarsområder og når det gis tillatelse til spesifikke byggetrinn.
Kilde og dato for føringen må registreres. Det må komme klart fram om det er kommunen eller registrert eier som har ført de forskjellige opplysningene.
BYA som er registrert i matrikkelen i dag er unyttig i forvaltningen. Den er ikke komplett ettersom BYA for ikke søknadspliktige tiltak ikke blir registrert. BYA bør fjernes.
Det er positivt at det legges opp til at kommunen kan velge om BRA eller BTA skal registreres.
Vi ønsker oss en løsning som viser garasje integrert i boligen.
Info om heis bør hentes automatisk fra andre mer fullstendige registere.
Kontaktperson er ikke informasjon som hører hjemme i matrikkelen. Positivt at det foreslås fjernet.
Det har ingen hensikten å registrere byggeår når det registreres både igangsettingstillatelse og brukstillatelse. Byggeår bør i så fall genereres automatisk fra status.
Det er positivt om planskisse registreres i matrikkelen, men løsningen må ta høyde for at planskisser leveres inn i forskjellige formater. Ikke alle tiltakshavere har anledning til å levere BIM-data.
I dag registreres det kun én bygningstype selv om bygningen er kombinert bruk. Det er uhensiktsmessig og det speiler ikke den virkelige situasjonen.
Matrikkelen må kunne skille på separate boenheter godkjent etter PBL, boenheter som ikke er egen boenhet etter PBL (ikke egen branncelle) og boliger med felles kjøkken og eller bad.
Bygningsinfo som registreres i matrikkelen og hos skattedirektoratet må være det samme. Kommunen og registrert eier må kunne ha innsyn i begge registrene.
Det er på høy tid at «Min matrikkelside» kommer på plass. Der må det også legges opp til at registrert eier kan hente ut matrikkelbrev. Det er ingen grunn til at det skal gå via kommunen med den ekstra kostnaden det medfører.
Boligspesifikasjon må kreves av søker.
Kun søknadspliktige tiltak kan pålegges registrert av kommunen. Kommunen kan ikke være ansvarlig for å registrere informasjon som de ikke har tilgang til.
Informasjon som ikke er søknadspliktig må kreves registrert av rettighetshaver. Det kan ikke være valgfritt. Valgfri matrikkelføring vil gjøre matrikkelen ubrukelig til statistikk og troverdigheten vil svekkes.
Kommunen må være ansvarlig for bruksenhetsnummer og bruksenhetstype. Dette for å sikre et enhetlig system, og at kommunen har mulighet til å fange opp ulovlig bruk.
Det må legges til rette for at vi kan registrere flere byggetrinn på en byggesak. Det gjelder både når det gis tillatelse til spesifikke ansvarsområder og når det gis tillatelse til spesifikke byggetrinn.
Kilde og dato for føringen må registreres. Det må komme klart fram om det er kommunen eller registrert eier som har ført de forskjellige opplysningene.
BYA som er registrert i matrikkelen i dag er unyttig i forvaltningen. Den er ikke komplett ettersom BYA for ikke søknadspliktige tiltak ikke blir registrert. BYA bør fjernes.
Det er positivt at det legges opp til at kommunen kan velge om BRA eller BTA skal registreres.
Vi ønsker oss en løsning som viser garasje integrert i boligen.
Info om heis bør hentes automatisk fra andre mer fullstendige registere.
Kontaktperson er ikke informasjon som hører hjemme i matrikkelen. Positivt at det foreslås fjernet.
Det har ingen hensikten å registrere byggeår når det registreres både igangsettingstillatelse og brukstillatelse. Byggeår bør i så fall genereres automatisk fra status.
Det er positivt om planskisse registreres i matrikkelen, men løsningen må ta høyde for at planskisser leveres inn i forskjellige formater. Ikke alle tiltakshavere har anledning til å levere BIM-data.
I dag registreres det kun én bygningstype selv om bygningen er kombinert bruk. Det er uhensiktsmessig og det speiler ikke den virkelige situasjonen.
Matrikkelen må kunne skille på separate boenheter godkjent etter PBL, boenheter som ikke er egen boenhet etter PBL (ikke egen branncelle) og boliger med felles kjøkken og eller bad.
Bygningsinfo som registreres i matrikkelen og hos skattedirektoratet må være det samme. Kommunen og registrert eier må kunne ha innsyn i begge registrene.
Det er på høy tid at «Min matrikkelside» kommer på plass. Der må det også legges opp til at registrert eier kan hente ut matrikkelbrev. Det er ingen grunn til at det skal gå via kommunen med den ekstra kostnaden det medfører.