Viser til høringsnotat datert 14. desember 2018 vedrørende strategi for bygningsdelen i matrikkelen. Østre Toten kommune (ØTK) ønsker å komme med innspill til høringsnotatet. Innspillet er utarbeidet av administrasjonen og er ikke politisk behandlet.
Departementet foreslår i høringsnotatet at hjemmelshaver selv skal kunne vedlikeholde enkelte opplysninger i matrikkelen. Dette for å få en mer oppdatert og fullstendig matrikkel, med en tilhørende kvalitetsøkning.
ØTK er i utgangspunktet positive til at hjemmelshaver selv kan føre arealopplysninger og annet i matrikkelen, da kommunen som myndighet ikke har kapasitet til å registrere alle opplysninger for eksisterende boligmasse og dermed heve kvaliteten på egen hånd. Man ser imidlertid en utfordring rundt forståelsen av begreper dersom man skal åpne for at flere skal føre inn opplysninger. Eksempelvis benytter Skatteetaten P-rom og S-rom, mens det i matrikkelen benyttes begreper som bruksareal og bebygd areal, i tillegg til bruttoareal. Dette gjør at oppgitt areal har potensiale til å variere mye, dersom man ikke sørger for én målestandard og god informasjon rundt hvordan arealet skal måles opp.
Det vises i den forbindelse til FoU-prosjekt nr. 164032 med tilhørende rapport, hvor det fremgår at det foreligger til dels betydelige avvik mellom Skatteetatens boligopplysninger og opplysninger man kan lese ut i fra boligannonser. Dette gjelder ikke bare areal, men også byggeår og bolig. Med dette som bakgrunn er ØTK av den oppfatning at det ikke ligger godt nok til rette for å oppnå god kvalitet gjennom å slippe til hjemmelshavers informasjon direkte inn i matrikkelen.
ØTK er positive til å kunne bruke BIM-informasjon direkte inn i saksbehandling som et ledd i effektivisering og forenkling av byggesaksprossessen. Dette vil være positivt for en enhetlig beregningsmåte for areal i bygg, i tillegg til å bedre oversikten over bruksenheter i bygget.
Departementet foreslår i høringsnotatet at hjemmelshaver selv skal kunne vedlikeholde enkelte opplysninger i matrikkelen. Dette for å få en mer oppdatert og fullstendig matrikkel, med en tilhørende kvalitetsøkning.
ØTK er i utgangspunktet positive til at hjemmelshaver selv kan føre arealopplysninger og annet i matrikkelen, da kommunen som myndighet ikke har kapasitet til å registrere alle opplysninger for eksisterende boligmasse og dermed heve kvaliteten på egen hånd. Man ser imidlertid en utfordring rundt forståelsen av begreper dersom man skal åpne for at flere skal føre inn opplysninger. Eksempelvis benytter Skatteetaten P-rom og S-rom, mens det i matrikkelen benyttes begreper som bruksareal og bebygd areal, i tillegg til bruttoareal. Dette gjør at oppgitt areal har potensiale til å variere mye, dersom man ikke sørger for én målestandard og god informasjon rundt hvordan arealet skal måles opp.
Det vises i den forbindelse til FoU-prosjekt nr. 164032 med tilhørende rapport, hvor det fremgår at det foreligger til dels betydelige avvik mellom Skatteetatens boligopplysninger og opplysninger man kan lese ut i fra boligannonser. Dette gjelder ikke bare areal, men også byggeår og bolig. Med dette som bakgrunn er ØTK av den oppfatning at det ikke ligger godt nok til rette for å oppnå god kvalitet gjennom å slippe til hjemmelshavers informasjon direkte inn i matrikkelen.
ØTK er positive til å kunne bruke BIM-informasjon direkte inn i saksbehandling som et ledd i effektivisering og forenkling av byggesaksprossessen. Dette vil være positivt for en enhetlig beregningsmåte for areal i bygg, i tillegg til å bedre oversikten over bruksenheter i bygget.