Høringsuttalelse fra Ålesund kommune
Det kongelige kommunal- og moderniseringsdepartement
12/5104 - 22 19/22064
Uttale til høring - Strategi for bygningsdelen i matrikkelen
Det vises til høringsnotat, 14. desember 2018.
Vi har valgt å kommentere tematisk, og har laget uthevet overskrift for hvert tema. Utdrag fra høringsnotatet står i kursiv, og har henvisning til punkt og sidetall. Disse er etterfulgt av våre kommentarer, som står med innrykk. Vi har også tatt med et par momenter som ikke er omtalt i høringsnotatet, men som vi mener bør vurderes tatt med når bygningsdelen i matrikkelen skal revideres.
Trinnvis utbygging kontra trinnvis statusendring
«Departementet foreslår ingen vesentlige endringer i kodeverdiene for bygningsstatus. Datamodellen må kunne håndtere det faktum at det kan være flere byggesaker på samme bygning, og at en utbygging kan skje trinnvis med flere rammetillatelser og igangsettingstillatelser. Koding av status for bygg med flere byggetrinn kan eventuelt løses ved å utvide bygningsendringskodelista med byggetrinn 1, byggetrinn 2 osv. etter samme modell som ved tilbygg, påbygg til eksisterende bygg hvor bygningsnummeret tillegges et løpenummer». (6.2.6 s. 30)
«I dag registreres ikke status for byggesaksbehandlingen på bruksenhetsnivå i matrikkelen (rammetillatelse, igangsettingstillatelse osv.). Departementet har vurdert å ta inn dette, men foreslår det ikke. Departementet legger vekt på at dette vil være kompliserende for kommunen og at en slik registrering ikke uten videre framgår direkte av byggesaksbehandlingen. Departementet antar at den foreslåtte åpningen med å dele opp bygningsstatus i byggetrinn, er et bedre alternativ».(6.3.1 s. 35)
- Ved trinnvis utbygging kan man benytte løpenummer, slik at det er mulig å registrere ulike statuser på ulike byggetrinn. Dette løser imidlertid ikke problemet med trinnvis brukstillatelse for tiltak som er omsøkt og godkjent i samme byggesak, dette kan f.eks. være ei blokk, der de ulike leilighetene ferdigstilles til ulike tidspunkt. Dersom alle ligger på samme bygningsnummer, vil midlertidig brukstillatelse for den første brukstillatelsen bli registrert som midlertidig brukstillatelse for hele tiltaket i matrikkelen. Dette kan være svært misvisende. Det bør derfor være en mulighet for å kunne gi brukstillatelse for kun deler av et tiltak uten å gå veien om byggetrinn. Dette kan f.eks. være status på bruksenhetsnivå. Trinnvise tiltak er gjerne tiltak som deles i byggetrinn allerede fra søknad.
Bruksenheters plassering i bygget
«Bestemmelsen § 5-4 tredje ledd spesifiserer opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til
tiltak. Gjeldende bokstav m nevner tegninger og målsatt situasjonsplan. Det presiseres at
situasjonsplanen må angi eventuell oppdeling i bruksenheter». (8.3 s. 40)
- Dette med tegning som viser en bruksenhets plassering i bygget, anses som nyttig. Men dette må være på plantegning, og ikke situasjonsplan. Dette for å synliggjøre bruksenheter på ulike plan.
«Kodeverdien «tatt i bruk» kan gis til bygninger som de facto er tatt i bruk uten at det foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Kodeverdien kan likevel bare benyttes på bygg som har fått igangsettingstillatelse. Føringen av kodeverdien «tatt i bruk» ble før 2007 praktisert på annen måte, og da også gitt til godkjente bygninger». (6.2.6 s. 30)
- Det er behov for en ny status, som kan benyttes for ferdige tiltak uten godkjent brukstillatelse. Begrepet «Tatt i bruk» har to ulike betydninger, noe som er uheldig. Det benyttes både på godkjente og ikke godkjente tiltak, avhengig av tidspunktet dette er blitt registrert i matrikkelen/GAB. En slik løsning forutsetter at alle brukere av matrikkelopplysningene er kjent med denne forskjellen, noe man ikke kan forvente. Det bør derfor innføres et nytt begrep, slik at disse blir ulike. Det må derfor etter vår mening gå klart fram hvorvidt bruken er lovlig eller ikke. For å få oppdatert dette for tidligere registrerte bygg, kan det foretas en automatisk endring av alle tiltak tatt i bruk etter en gitt dato.
«Departementet foreslår ingen endringer i føringen av bebygd areal i form av BYA for bygning. Departementet viser til at BYA for bygning omfatter åpent overbygd areal som ikke omfattes av BTA eller BRA. Departementet ber likevel høringsinstansene vurdere om føring av BYA for bygning bør utgå. Et annet alternativ kan være å føre BYA for tomt i form av BYA for matrikkelenhet». (6.2.4 s. 27)
- Når det gjelder BYA for matrikkelenhet, er dette en lite hensiktsmessigopplysning, dersom det med dette er ment tomteutnyttelse for en eiendom. Denne vil endre seg ved f.eks. fradeling, omregulering, dispensasjoner etc. Det er urealistisk å tro at denne opplysningen vil bli vedlikeholdt ved endringer. Dersom et område for eksempel omreguleres, og får en annen tomteutnyttelse, må man endre tomteutnyttelsen for samtlige matrikkelenheter innenfor planen. I tillegg er det kun nye tiltak som ligger inne med BYA. For å finne tomteutnyttelsen må man etter-registrere BYA for samtlige bygninger, noe som er en uoverkommelig jobb. Nytteverdien anses også å være liten. Når det gjelder BYA for den enkelte bygning, antas denne opplysningen å være lite i bruk. Dersom den ikke utgår, bør den iallfall utgå som obligatorisk verdi. Da kan det være opp til hver enkelt kommune om de ønsker å føre denne eller ikke.
«Bestemmelsen § 5-4 tredje ledd spesifiserer opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak. Gjeldende bokstav m nevner tegninger og målsatt situasjonsplan. Det presiseres at situasjonsplanen må angi eventuell oppdeling i bruksenheter». (8.3 s. 40)
- Det er positivt med en presisering i SAK, §§ 5-4 og 4-3, om hva som skal oppgis av opplysninger ved byggesøknad og innmelding om byggetiltak unntatt søknadsplikt. Det bør imidlertid presiseres nærmere, f.eks. i veileder, hvilke arealer som bør oppgis. Dagens skjema «Opplysninger om tiltakets ytre rammer», ber om opplysninger knyttet til beregningsregler i gjeldende plan. Dette gir ofte tilstrekkelig opplysninger i forhold til byggesaksbehandling, men ikke nødvendigvis med tanke på matrikkelføring. Det er derfor behov for nye skjema, der også alle nødvendige arealopplysninger for matrikkelføring må oppgis ved søknad. Bruksareal, ikke bare totalt for bygning/tiltak, men også pr. boenhet/bruksenhet og hver etasje, må bli påkrevd. Hvis opplysninger om eksisterende bygningsmasse ikke er relevant for tiltaket, er det kanskje urimelig å ha slike opplysninger som påkrevde. Men ved søknad om bygningsendring, bør det likevel være muligheter for å fylle inn opplysning av arealene for det eksisterende bygget, slik at man får lagt inn data dersom dette mangler/er mangelfullt. Manglende opplysninger om eksisterende bygninger kan, jfr. matrikkelloven § 27, kreves opplyst av eier, rettighetshaver eller leietaker, men ofte er det ikke disse som har oversikt over alle opplysningene. Det er derfor mer hensiktsmessig at disse opplysningene kommer inn i forbindelse med byggesøknad.
«Når det gjelder arealoppgavene for bygningen som helhet, mener departementet det bør være tilstrekkelig at kommunen fører arealopplysningene enten som bruttoareal (BTA) eller bruksareal (BRA) avhengig av hvilken praksis kommunen ønsker å følge, eventuelt hva som er lagt til grunn i byggesaken for den aktuelle bygningen». (6.2.5 s. 28)
- Dersom det blir vedtatt at både BRA og BTA skal være obligatorisk å føre i matrikkelen, må det komme klart fram av søknadsskjema. Da det kun er noen få som benytter data om BTA fra matrikkelen (de fleste som benytter BTA har nok disse tallene i egne systemer), bør det være frivillig for kommunen om dette ønskes ført. Tidligere har BTA vært benyttet ved utregning av tomteutnyttelse, men dette er en beregningsmetode som er på vei ut.
Seksjonering/reseksjonering
«Ved seksjonering og reseksjonering er det krav om «plantegninger over etasjene i bygningen, inkludert kjeller og loft, som tydelig angir grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnumrene og bruken av de enkelte rommene», jf. eierseksjonsloven § 11 andre ledd bokstav c. Opplysninger i saken skal føres på særskilt fastsatt blankett, jf. forskrift 17. desember 2017 nr. 2119 om bruk av standardisert søknad om seksjonering. Kravene gir ikke uten videre grunnlag for å utlede verken arealoppgaver eller andre egenskapsopplysninger som skal føres i matrikkelen.» (3.3 s. 11)
«Ved føring av eierseksjoner, bør kommunen etablere en kobling mellom seksjon og bruksenhetsnummer». (6.3.1 s. 34)
- Det bør gjøres endringer også i søknadsskjema for seksjonering/reseksjonering, slik at areal for de enkelte seksjoner som inngår i seksjoneringen må oppgis. Dersom eierseksjon ikke har sammenfallende areal med registrert boenhet, bør det videre være mulig å gjøre dette synlig gjennom registrering. Selv om man nå har koblingsregelen, kan der være avvik i areal. I tillegg kan der være tilleggsdel bygning som ikke inngår i selve hoveddelen av seksjonen (boenheten). Her bør det være mulig å registrere seksjoner og boenheter hver for seg, og koble disse til hverandre.
Heis, energi og kontaktperson
«Departementet foreslår at opplysninger om heis ikke lenger skal føres i matrikkelen, men at matrikkelen får en kopling til nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (NIREG)».(6.2.5 s. 29)
«Departementet foreslår at opplysninger om energikilder skal kunne vedlikeholdes av rettighetshaver som har registrert seg elektronisk. Departementet mener oppgaven kan forenkles og foreslår at den særskilte kodeverdien for oppvarming utgår». (6.2.8 s. 32)
«Departementet foreslår at opplysninger om kontaktperson for bygning utgår av matrikkelen. Opplysning om tiltakshaver under en byggesak vil like godt kunne hentes ut av kommunens arkivsystem». (6.2.9 s. 32)
- Opplysninger om heis og energi hører bedre hjemme i andre registre. Opplysning om heis blir kun registrert ved nye tiltak, og blir ikke vedlikeholdt i matrikkelen. Energikilder og oppvarming er det huseier som kjenner best. Mange tiltak kan også etter-monteres uten søknad. Dersom det er aktuelt å ha det i matrikkelen, bør dette være en type opplysning rettighetshaver kan registrere. Kontaktperson er også en opplysning som anses unødvendig i bygningsdelen av matrikkelen. Denne vil også gjerne endres med tiden. Aktuell kontaktperson finner man på annen måte. I forbindelse med byggesak, vil dette gjerne være ansvarlig søker eller tiltakshaver. Etter at tiltaket er ferdig, vil til enhver tid gjeldende hjemmelshaver være naturlig kontaktperson.
Innrapportering fra rettighetshaver
«Rettighetshaver til bygning og rettighetshaver til bruksenhet kan elektronisk registrere seg og legge inn opplysninger om den aktuelle bygningen eller bruksenheten etter retningslinjer fastsatt av Statens kartverk». (8.5 s. 41)
«Det bør i utgangspunktet være opp til den enkelte kommune å avgjøre i hvilken grad kommunen har behov for å kontrollere faktisk verdi som innrapportert av rettighetshaver, og foreta egne beregninger før kommunen eventuelt fastsetter en verdi som kommunen skal legge til grunn i sin videre saksbehandling, for eksempel ved fastsetting av kommunale avgifter som beregnes på grunnlag av bygningens areal». (5.2 s. 19)
- Innrapportering fra rettighetshaver bør kunne gjennomgås av manuell kontroll. Enkelte opplysninger, slik som energikilde, kan endres automatisk. Endring av arealer, bruksenheter etc. bør kontrolleres før endringen gjennomføres.
«Byggeår er ikke en egen opplysning i matrikkelen i dag, men framgår indirekte av dato for bygningsstatus. Departementet foreslår å innføre byggeår som eget datafelt, og at opplysningen skal kunne vedlikeholdes av rettighetshaver som har registrert seg elektronisk. Opplysningen føres i dag av Skattedirektoratet, men det ligger bedre til rette for at opplysningen vedlikeholdes i matrikkelen. Opplysninger om byggeår som i dag finnes hos Skattedirektoratet, bør ved oppstart overføres derfra til matrikkelen». (6.2.6 s. 31)
- Det kommer ikke klart fram av høringsnotatet for hvilke type bygg opplysning om byggeår har nytteverdi, men det antas at det er i tilfeller av eldre bygninger som ikke har årstallsfestet bygningsstatus. Dersom byggeår skal føres også for nye tiltak, må det presiseres i føringsinstruksen hva som menes med dette begrepet. Hvis opplysning om byggeår innføres, bør den kunne overføres fra Skattedirektoratet/utfylles av rettighetshaver.
«Departementet foreslår at opplysninger om næringskode knyttes til den enkelte bruksenheten, og skal kunne vedlikeholdes av rettighetshaver som har registrert seg elektronisk». (6.2.3 s. 27)
- Vi er positive til forslaget om at næringskode knyttes til bruksenhet og ikke til hele bygget. Opplysningen kan gjerne vedlikeholdes av rettighetshaver, men den bør kontrolleres med tanke på lovlig bruk.
«Opplysninger om bygninger og bruksenheter i matrikkelen som inngår i annen offentlig saksbehandling, bør oppdateres på samme måte som opplysninger fra byggesaksbehandlingen. Kommunal eiendomstaksering er viktig for å komplettere og kvalitetssikre opplysningene i bygningsdelen i kommuner som gjennomfører dette. For landet under ett gjelder dette i dag først og fremst innrapportering av primærrom (P-ROM) via skattemyndigheten. Departementet foreslår at innrapporteringen fra skatteyter fortsatt skal sendes til skattemyndigheten, og at P-ROM overføres derfra til matrikkelen». (5.2 s. 17)
- Flere kommuner bruker i dag boligverdi fra Skatteetaten for utskriving av eiendomsskatt for bolig. Det er SSB som beregner boligverdi for Skatteetaten. Det er tre parameter som er viktig for slik beregning og disse er; areal (P-rom), «tatt i bruk»-dato og om eiendommen ligger i tett bebygd område eller i utkant. Skatteetaten bør etter vår mening endre sin arealtype fra P-rom til BRA. BRA, fra matrikkelen, vil være riktigere enn P- rom som har blitt innrapportert til skatteetaten fra huseier. BRA vil også vedlikeholdes ved endringer i matrikkelen. Bruksendring fra P-rom til S-rom skal innrapporteres til skattemyndighetene, men i hvor stor grad dette blir gjort, er usikkert. Dersom ikke Skatteetaten endrer fra P-rom til BRA er vi enig i at P-rom bør overføres fra skattemyndigheten og til matrikkelen. Skatteetaten bør etter vår mening også forholde seg til tatt i bruk dato fra matrikkelen og ikke det hjemmelshaver oppgir. Parameterne som skatteetaten bruker blir av bedre kvalitet dersom matrikkelen legges til grunn. Opplysninger ligger ett sted, i matrikkelen, og retting av disse skjer også der grunnlaget ligger, i matrikkelen.
Øvrige momenter som ikke er omtalt i høringsnotatet:
Overføring av areal fra løpenummer
- Det kan være vanskelig å se om arealet er overført fra f.eks. tilbygg til hovedbygg uten av man kjenner til når statusen er endret, samt er kjent med at tidspunkt for registrering kan ha en betydning for dette. I tillegg kan man ikke se om det i ettertid er overført manuelt. Her burde det vært mulighet for å synliggjøre hvorvidt arealet er overført eller ikke.
Ønske om ny bygningstype
- Det savnes en egen bygningstype for bygårder, da andre bygningstyper ikke gir en god klassifisering av denne type bygg.
Vi håper at høringsuttalelsen til Ålesund kommune blir tatt med i det videre arbeidet tilknyttet endringer i matrikkelen som omfatter bygning.
kart og oppmålingssjef
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.
12/5104 - 22 19/22064
Uttale til høring - Strategi for bygningsdelen i matrikkelen
Det vises til høringsnotat, 14. desember 2018.
Vi har valgt å kommentere tematisk, og har laget uthevet overskrift for hvert tema. Utdrag fra høringsnotatet står i kursiv, og har henvisning til punkt og sidetall. Disse er etterfulgt av våre kommentarer, som står med innrykk. Vi har også tatt med et par momenter som ikke er omtalt i høringsnotatet, men som vi mener bør vurderes tatt med når bygningsdelen i matrikkelen skal revideres.
Trinnvis utbygging kontra trinnvis statusendring
«Departementet foreslår ingen vesentlige endringer i kodeverdiene for bygningsstatus. Datamodellen må kunne håndtere det faktum at det kan være flere byggesaker på samme bygning, og at en utbygging kan skje trinnvis med flere rammetillatelser og igangsettingstillatelser. Koding av status for bygg med flere byggetrinn kan eventuelt løses ved å utvide bygningsendringskodelista med byggetrinn 1, byggetrinn 2 osv. etter samme modell som ved tilbygg, påbygg til eksisterende bygg hvor bygningsnummeret tillegges et løpenummer». (6.2.6 s. 30)
«I dag registreres ikke status for byggesaksbehandlingen på bruksenhetsnivå i matrikkelen (rammetillatelse, igangsettingstillatelse osv.). Departementet har vurdert å ta inn dette, men foreslår det ikke. Departementet legger vekt på at dette vil være kompliserende for kommunen og at en slik registrering ikke uten videre framgår direkte av byggesaksbehandlingen. Departementet antar at den foreslåtte åpningen med å dele opp bygningsstatus i byggetrinn, er et bedre alternativ».(6.3.1 s. 35)
- Ved trinnvis utbygging kan man benytte løpenummer, slik at det er mulig å registrere ulike statuser på ulike byggetrinn. Dette løser imidlertid ikke problemet med trinnvis brukstillatelse for tiltak som er omsøkt og godkjent i samme byggesak, dette kan f.eks. være ei blokk, der de ulike leilighetene ferdigstilles til ulike tidspunkt. Dersom alle ligger på samme bygningsnummer, vil midlertidig brukstillatelse for den første brukstillatelsen bli registrert som midlertidig brukstillatelse for hele tiltaket i matrikkelen. Dette kan være svært misvisende. Det bør derfor være en mulighet for å kunne gi brukstillatelse for kun deler av et tiltak uten å gå veien om byggetrinn. Dette kan f.eks. være status på bruksenhetsnivå. Trinnvise tiltak er gjerne tiltak som deles i byggetrinn allerede fra søknad.
Bruksenheters plassering i bygget
«Bestemmelsen § 5-4 tredje ledd spesifiserer opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til
tiltak. Gjeldende bokstav m nevner tegninger og målsatt situasjonsplan. Det presiseres at
situasjonsplanen må angi eventuell oppdeling i bruksenheter». (8.3 s. 40)
- Dette med tegning som viser en bruksenhets plassering i bygget, anses som nyttig. Men dette må være på plantegning, og ikke situasjonsplan. Dette for å synliggjøre bruksenheter på ulike plan.
«Kodeverdien «tatt i bruk» kan gis til bygninger som de facto er tatt i bruk uten at det foreligger midlertidig brukstillatelse eller ferdigattest. Kodeverdien kan likevel bare benyttes på bygg som har fått igangsettingstillatelse. Føringen av kodeverdien «tatt i bruk» ble før 2007 praktisert på annen måte, og da også gitt til godkjente bygninger». (6.2.6 s. 30)
- Det er behov for en ny status, som kan benyttes for ferdige tiltak uten godkjent brukstillatelse. Begrepet «Tatt i bruk» har to ulike betydninger, noe som er uheldig. Det benyttes både på godkjente og ikke godkjente tiltak, avhengig av tidspunktet dette er blitt registrert i matrikkelen/GAB. En slik løsning forutsetter at alle brukere av matrikkelopplysningene er kjent med denne forskjellen, noe man ikke kan forvente. Det bør derfor innføres et nytt begrep, slik at disse blir ulike. Det må derfor etter vår mening gå klart fram hvorvidt bruken er lovlig eller ikke. For å få oppdatert dette for tidligere registrerte bygg, kan det foretas en automatisk endring av alle tiltak tatt i bruk etter en gitt dato.
«Departementet foreslår ingen endringer i føringen av bebygd areal i form av BYA for bygning. Departementet viser til at BYA for bygning omfatter åpent overbygd areal som ikke omfattes av BTA eller BRA. Departementet ber likevel høringsinstansene vurdere om føring av BYA for bygning bør utgå. Et annet alternativ kan være å føre BYA for tomt i form av BYA for matrikkelenhet». (6.2.4 s. 27)
- Når det gjelder BYA for matrikkelenhet, er dette en lite hensiktsmessigopplysning, dersom det med dette er ment tomteutnyttelse for en eiendom. Denne vil endre seg ved f.eks. fradeling, omregulering, dispensasjoner etc. Det er urealistisk å tro at denne opplysningen vil bli vedlikeholdt ved endringer. Dersom et område for eksempel omreguleres, og får en annen tomteutnyttelse, må man endre tomteutnyttelsen for samtlige matrikkelenheter innenfor planen. I tillegg er det kun nye tiltak som ligger inne med BYA. For å finne tomteutnyttelsen må man etter-registrere BYA for samtlige bygninger, noe som er en uoverkommelig jobb. Nytteverdien anses også å være liten. Når det gjelder BYA for den enkelte bygning, antas denne opplysningen å være lite i bruk. Dersom den ikke utgår, bør den iallfall utgå som obligatorisk verdi. Da kan det være opp til hver enkelt kommune om de ønsker å føre denne eller ikke.
«Bestemmelsen § 5-4 tredje ledd spesifiserer opplysninger som skal gis ved søknad om tillatelse til tiltak. Gjeldende bokstav m nevner tegninger og målsatt situasjonsplan. Det presiseres at situasjonsplanen må angi eventuell oppdeling i bruksenheter». (8.3 s. 40)
- Det er positivt med en presisering i SAK, §§ 5-4 og 4-3, om hva som skal oppgis av opplysninger ved byggesøknad og innmelding om byggetiltak unntatt søknadsplikt. Det bør imidlertid presiseres nærmere, f.eks. i veileder, hvilke arealer som bør oppgis. Dagens skjema «Opplysninger om tiltakets ytre rammer», ber om opplysninger knyttet til beregningsregler i gjeldende plan. Dette gir ofte tilstrekkelig opplysninger i forhold til byggesaksbehandling, men ikke nødvendigvis med tanke på matrikkelføring. Det er derfor behov for nye skjema, der også alle nødvendige arealopplysninger for matrikkelføring må oppgis ved søknad. Bruksareal, ikke bare totalt for bygning/tiltak, men også pr. boenhet/bruksenhet og hver etasje, må bli påkrevd. Hvis opplysninger om eksisterende bygningsmasse ikke er relevant for tiltaket, er det kanskje urimelig å ha slike opplysninger som påkrevde. Men ved søknad om bygningsendring, bør det likevel være muligheter for å fylle inn opplysning av arealene for det eksisterende bygget, slik at man får lagt inn data dersom dette mangler/er mangelfullt. Manglende opplysninger om eksisterende bygninger kan, jfr. matrikkelloven § 27, kreves opplyst av eier, rettighetshaver eller leietaker, men ofte er det ikke disse som har oversikt over alle opplysningene. Det er derfor mer hensiktsmessig at disse opplysningene kommer inn i forbindelse med byggesøknad.
«Når det gjelder arealoppgavene for bygningen som helhet, mener departementet det bør være tilstrekkelig at kommunen fører arealopplysningene enten som bruttoareal (BTA) eller bruksareal (BRA) avhengig av hvilken praksis kommunen ønsker å følge, eventuelt hva som er lagt til grunn i byggesaken for den aktuelle bygningen». (6.2.5 s. 28)
- Dersom det blir vedtatt at både BRA og BTA skal være obligatorisk å føre i matrikkelen, må det komme klart fram av søknadsskjema. Da det kun er noen få som benytter data om BTA fra matrikkelen (de fleste som benytter BTA har nok disse tallene i egne systemer), bør det være frivillig for kommunen om dette ønskes ført. Tidligere har BTA vært benyttet ved utregning av tomteutnyttelse, men dette er en beregningsmetode som er på vei ut.
Seksjonering/reseksjonering
«Ved seksjonering og reseksjonering er det krav om «plantegninger over etasjene i bygningen, inkludert kjeller og loft, som tydelig angir grensene for bruksenhetene, forslag til seksjonsnumrene og bruken av de enkelte rommene», jf. eierseksjonsloven § 11 andre ledd bokstav c. Opplysninger i saken skal føres på særskilt fastsatt blankett, jf. forskrift 17. desember 2017 nr. 2119 om bruk av standardisert søknad om seksjonering. Kravene gir ikke uten videre grunnlag for å utlede verken arealoppgaver eller andre egenskapsopplysninger som skal føres i matrikkelen.» (3.3 s. 11)
«Ved føring av eierseksjoner, bør kommunen etablere en kobling mellom seksjon og bruksenhetsnummer». (6.3.1 s. 34)
- Det bør gjøres endringer også i søknadsskjema for seksjonering/reseksjonering, slik at areal for de enkelte seksjoner som inngår i seksjoneringen må oppgis. Dersom eierseksjon ikke har sammenfallende areal med registrert boenhet, bør det videre være mulig å gjøre dette synlig gjennom registrering. Selv om man nå har koblingsregelen, kan der være avvik i areal. I tillegg kan der være tilleggsdel bygning som ikke inngår i selve hoveddelen av seksjonen (boenheten). Her bør det være mulig å registrere seksjoner og boenheter hver for seg, og koble disse til hverandre.
Heis, energi og kontaktperson
«Departementet foreslår at opplysninger om heis ikke lenger skal føres i matrikkelen, men at matrikkelen får en kopling til nasjonalt installasjonsregister for løfteinnretninger (NIREG)».(6.2.5 s. 29)
«Departementet foreslår at opplysninger om energikilder skal kunne vedlikeholdes av rettighetshaver som har registrert seg elektronisk. Departementet mener oppgaven kan forenkles og foreslår at den særskilte kodeverdien for oppvarming utgår». (6.2.8 s. 32)
«Departementet foreslår at opplysninger om kontaktperson for bygning utgår av matrikkelen. Opplysning om tiltakshaver under en byggesak vil like godt kunne hentes ut av kommunens arkivsystem». (6.2.9 s. 32)
- Opplysninger om heis og energi hører bedre hjemme i andre registre. Opplysning om heis blir kun registrert ved nye tiltak, og blir ikke vedlikeholdt i matrikkelen. Energikilder og oppvarming er det huseier som kjenner best. Mange tiltak kan også etter-monteres uten søknad. Dersom det er aktuelt å ha det i matrikkelen, bør dette være en type opplysning rettighetshaver kan registrere. Kontaktperson er også en opplysning som anses unødvendig i bygningsdelen av matrikkelen. Denne vil også gjerne endres med tiden. Aktuell kontaktperson finner man på annen måte. I forbindelse med byggesak, vil dette gjerne være ansvarlig søker eller tiltakshaver. Etter at tiltaket er ferdig, vil til enhver tid gjeldende hjemmelshaver være naturlig kontaktperson.
Innrapportering fra rettighetshaver
«Rettighetshaver til bygning og rettighetshaver til bruksenhet kan elektronisk registrere seg og legge inn opplysninger om den aktuelle bygningen eller bruksenheten etter retningslinjer fastsatt av Statens kartverk». (8.5 s. 41)
«Det bør i utgangspunktet være opp til den enkelte kommune å avgjøre i hvilken grad kommunen har behov for å kontrollere faktisk verdi som innrapportert av rettighetshaver, og foreta egne beregninger før kommunen eventuelt fastsetter en verdi som kommunen skal legge til grunn i sin videre saksbehandling, for eksempel ved fastsetting av kommunale avgifter som beregnes på grunnlag av bygningens areal». (5.2 s. 19)
- Innrapportering fra rettighetshaver bør kunne gjennomgås av manuell kontroll. Enkelte opplysninger, slik som energikilde, kan endres automatisk. Endring av arealer, bruksenheter etc. bør kontrolleres før endringen gjennomføres.
«Byggeår er ikke en egen opplysning i matrikkelen i dag, men framgår indirekte av dato for bygningsstatus. Departementet foreslår å innføre byggeår som eget datafelt, og at opplysningen skal kunne vedlikeholdes av rettighetshaver som har registrert seg elektronisk. Opplysningen føres i dag av Skattedirektoratet, men det ligger bedre til rette for at opplysningen vedlikeholdes i matrikkelen. Opplysninger om byggeår som i dag finnes hos Skattedirektoratet, bør ved oppstart overføres derfra til matrikkelen». (6.2.6 s. 31)
- Det kommer ikke klart fram av høringsnotatet for hvilke type bygg opplysning om byggeår har nytteverdi, men det antas at det er i tilfeller av eldre bygninger som ikke har årstallsfestet bygningsstatus. Dersom byggeår skal føres også for nye tiltak, må det presiseres i føringsinstruksen hva som menes med dette begrepet. Hvis opplysning om byggeår innføres, bør den kunne overføres fra Skattedirektoratet/utfylles av rettighetshaver.
«Departementet foreslår at opplysninger om næringskode knyttes til den enkelte bruksenheten, og skal kunne vedlikeholdes av rettighetshaver som har registrert seg elektronisk». (6.2.3 s. 27)
- Vi er positive til forslaget om at næringskode knyttes til bruksenhet og ikke til hele bygget. Opplysningen kan gjerne vedlikeholdes av rettighetshaver, men den bør kontrolleres med tanke på lovlig bruk.
«Opplysninger om bygninger og bruksenheter i matrikkelen som inngår i annen offentlig saksbehandling, bør oppdateres på samme måte som opplysninger fra byggesaksbehandlingen. Kommunal eiendomstaksering er viktig for å komplettere og kvalitetssikre opplysningene i bygningsdelen i kommuner som gjennomfører dette. For landet under ett gjelder dette i dag først og fremst innrapportering av primærrom (P-ROM) via skattemyndigheten. Departementet foreslår at innrapporteringen fra skatteyter fortsatt skal sendes til skattemyndigheten, og at P-ROM overføres derfra til matrikkelen». (5.2 s. 17)
- Flere kommuner bruker i dag boligverdi fra Skatteetaten for utskriving av eiendomsskatt for bolig. Det er SSB som beregner boligverdi for Skatteetaten. Det er tre parameter som er viktig for slik beregning og disse er; areal (P-rom), «tatt i bruk»-dato og om eiendommen ligger i tett bebygd område eller i utkant. Skatteetaten bør etter vår mening endre sin arealtype fra P-rom til BRA. BRA, fra matrikkelen, vil være riktigere enn P- rom som har blitt innrapportert til skatteetaten fra huseier. BRA vil også vedlikeholdes ved endringer i matrikkelen. Bruksendring fra P-rom til S-rom skal innrapporteres til skattemyndighetene, men i hvor stor grad dette blir gjort, er usikkert. Dersom ikke Skatteetaten endrer fra P-rom til BRA er vi enig i at P-rom bør overføres fra skattemyndigheten og til matrikkelen. Skatteetaten bør etter vår mening også forholde seg til tatt i bruk dato fra matrikkelen og ikke det hjemmelshaver oppgir. Parameterne som skatteetaten bruker blir av bedre kvalitet dersom matrikkelen legges til grunn. Opplysninger ligger ett sted, i matrikkelen, og retting av disse skjer også der grunnlaget ligger, i matrikkelen.
Øvrige momenter som ikke er omtalt i høringsnotatet:
Overføring av areal fra løpenummer
- Det kan være vanskelig å se om arealet er overført fra f.eks. tilbygg til hovedbygg uten av man kjenner til når statusen er endret, samt er kjent med at tidspunkt for registrering kan ha en betydning for dette. I tillegg kan man ikke se om det i ettertid er overført manuelt. Her burde det vært mulighet for å synliggjøre hvorvidt arealet er overført eller ikke.
Ønske om ny bygningstype
- Det savnes en egen bygningstype for bygårder, da andre bygningstyper ikke gir en god klassifisering av denne type bygg.
Vi håper at høringsuttalelsen til Ålesund kommune blir tatt med i det videre arbeidet tilknyttet endringer i matrikkelen som omfatter bygning.
kart og oppmålingssjef
Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.