Dato: 18.02.2025 Svartype: Med merknad Ringerike kommune, Læringssenteret for voksne Læringssenteret i Ringerike er en kommunal voksenopplæring. Vi er medlem av IKVO og stiller oss bak høringsuttalelsen og argumentasjonen for at A2 er et for høyt språkkrav for permanent oppholdstillatelse, og at det vil virke diskriminerende. I tillegg har vi følgende bemerkninger: I punkt 4.1 står det at opplæring i samfunnskunnskap kan gjennomføres som selvstudium, da læringsressursen samfunnskunnskap.no finnes på 23 språk. Vi vil bemerke at sidene ikke har lydfiler og kan kun brukes dersom deltakeren har gode nok leseferdigheter på morsmål eller annet språk. For personer som mangler, eller har svake leseferdigheter, vil ressursen ikke være mulig å bruke til opplæring. Disse personene vil være helt avhengige av å huske alt fagstoff de har tilegnet seg gjennom muntlig overlevering, og det gjør det vanskelig å bestå prøven selv etter et 75-timers kurs med lærer. Dette gjelder ikke bare personer uten rett, som det er fokusert på i forslaget, men også de som har rett og plikt, og rammer spesielt de med liten skolebakgrunn. Prøvene er generelt lite tilpasset denne gruppen, selv med lydfiler eller tilrettelegging. Vi ser med bekymring på at dette i mange tilfeller går ut over kvinner, og de kan bli stående som den eneste i familien uten permanent opphold. Per i dag er det en problemstilling når det gjelder statsborgerskap. Med hensyn til Utlendingsforskriften § 11-10 g) vil vi bemerke at det mange ganger er vanskelig å få tilstrekkelige kunnskaper eller dokumentasjon for å kunne fatte et vedtak om fritak fra plikten til prøve innen fristen på ett år. Problematikk knyttet til for eksempel lærevansker eller traumer kan ta lengre tid å avdekke. Noen får aldri avdekket eller dokumentert slike vansker, da det oppleves som tabubelagt, og vil heller ikke bruke det som grunnlag for å søke fritak hos UDI. Fristen for å kunne søke fritak for prøven bør kunne forlenges, selv om kravet til opplæring er ett år. Under punkt 5 i høringsnotatet om økonomiske og administrative konsekvenser: Det argumenteres for at flere må dokumentere ferdigheter i norsk muntlig og bestå prøve i samfunnskunnskap, og at dette ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for kommunene/prøvestedene. Svaret til dette er at vi har stor pågang til prøver som avholdes flere ganger i året, og noen kommuner har større behov enn de klarer å dekke. Det er en kjent sak for kommunene og HK-dir at prøvesteder blir nedringt av kandidater som ikke får gjennomført prøver i egen bokommune, og som ber om å få ta prøver andre steder. Hvor mange som etter hver prøvegjennomføring står med et udekket behov for dokumentasjon på språkferdigheter, vites ikke. Lovforslaget vil ikke gi økt behov bare for de som ikke har tatt prøver før, men også for de som tidligere har bestått A1, og som ved lovendring får et behov for å dokumentere A2. Økt etterspørsel gir ytterligere behov for sensorrekruttering og sensoropplæring. Dette er ressurskrevende, og ut over kursing finnes det per i dag ingen sertifiseringsordning for muntlige sensorer slik det er for skriftlige prøver. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
