Høringssvar om foreslåtte endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Innsender viser til høringsbrev av 18.12.18 med svarfrist 18.03.19 der landbruksdepartementet ber om innspill på foreslåtte endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Innsender stiller seg kritisk til departementets forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. I departementets forslag forslås det å sette konsesjonsgrensen for utrangering av avlspurker til 140 i tillegg til 105 innsatte avlspurker til enhver tid. Dette vil få vesentlige negative ringvirkninger for hele verdikjeden knyttet til produksjon av svinekjøtt ikke bare regionalt i Trøndelag med også nasjonalt.
Bedriftsøkonomiske konsekvenser
Endringer som departementet foreslår vil gi store økonomiske utfordringer, ikke bare for slaktegrisprodusenter som mottar smågris fra produsenter med engangspurker men også for andre slaktegrisprodusenter. Produsenter med faste avtaler med smågrisprodusenter med engangspurker vil ikke lenger kunne fylle fjøsene med smågris. Mange vil oppleve å stå med tomme belånte bygg som ikke lengre gir inntekt. Produsenter med relativt nye fjøs vil risikere konkurs som følge av tapt inntekt. En slik endring som departementet foreslår vil føre til en såpass rask nedgang i antall produserte smågris at også andre slaktgrisprodusenter vil få utfordringer da tilgangen på smågris i markedet reduseres.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser
Forslaget til departementet legger opp til en stor og hurtig nedgang av produserte smågris. Når omsetningsrådets utkjøp av purker er ferdigstilt vil den endringen i forskriften som departementet foreslår føre til en dramatisk og rask nedgang i antall produserte smågris. Markedet vil få en underdekning av svinekjøtt. På kort sikt vil dette dekkes opp med import på lang sikt må det bygges nye konsesjonsfjøs for å gi dekning i markedet. Et komplett konsesjonsfjøs bygget for kombinertdrift har fort en bygge kostnad på ca. 14 millioner. Samtidig vil mange fjøs ikke få utnyttet kapasiteten sin eller stå tomme. Dette er dårlig samfunnsplanlegging og dårlig utnyttelse av ressurser.
Regionale konsekvenser for Trøndelag
Svineslakteriet på Steinkjer er allerede under press, både økonomisk og lokasjonsmessig. Departementets forslag til endringer vil gi slakteriet på Steinkjer en nedgang i slaktede gris på ca. 10%. vil det da være aktuelt for Nortura å opprettholde driften av et slakteri i Trøndelag? Det vil være enda vanskeligere å argumenter for bygging nytt slakteri og vi risikerer at grisen slaktes utenom regionen. Ved en evt. innstramming av transporttiden vil dette ramme produsentene. Landets svinenæring vil risikere å oppleve de samme strukturendringene som vi har sett i kylling bransjen. Der klynger på Østlandet og Rogaland står for majoriteten av produksjonen.
Dyrehelse og dyrevelferd
Produksjon av smågris på engangspurker muliggjør at slaktegrisprodusenten kan praktisere alt inn- alt ut prinsippet. Slaktegrisprodusenten får bedre kontroll med dyreflyten, mindre trafikk ut og inn av fjøset og mulighet til å vaske og desinfisere hele fjøset mellom hvert innsett. Dette minimerer smittepresset og redusere oppblomstring av sykdom i fjøset. Samtidig minimeres ant dyretransporter noe som er positivt både miljømessig og ressursutnyttingen.
Avsluttende kommentar
I følge høringsbrevet til departementet er forslaget til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon primært en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2018. Der innstramminger i husdyrkonsjesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon, skulle utredes. Vi ser ikke at departementets forslag til endring håndterer en evt. vekst av engangspurkeproduksjon men heller forbyr produksjonsformen ovenfor eksisterende produsenter. Dvs produsenter som har tilpasset seg og investert etter et gjeldende lovverk. Dette gjelder også slaktegrisprodusentene som kjøper smågrisen.
Slaktegrisprodusenter i Trøndelag
Innsender viser til høringsbrev av 18.12.18 med svarfrist 18.03.19 der landbruksdepartementet ber om innspill på foreslåtte endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.
Innsender stiller seg kritisk til departementets forslag til endringer i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen. I departementets forslag forslås det å sette konsesjonsgrensen for utrangering av avlspurker til 140 i tillegg til 105 innsatte avlspurker til enhver tid. Dette vil få vesentlige negative ringvirkninger for hele verdikjeden knyttet til produksjon av svinekjøtt ikke bare regionalt i Trøndelag med også nasjonalt.
Bedriftsøkonomiske konsekvenser
Endringer som departementet foreslår vil gi store økonomiske utfordringer, ikke bare for slaktegrisprodusenter som mottar smågris fra produsenter med engangspurker men også for andre slaktegrisprodusenter. Produsenter med faste avtaler med smågrisprodusenter med engangspurker vil ikke lenger kunne fylle fjøsene med smågris. Mange vil oppleve å stå med tomme belånte bygg som ikke lengre gir inntekt. Produsenter med relativt nye fjøs vil risikere konkurs som følge av tapt inntekt. En slik endring som departementet foreslår vil føre til en såpass rask nedgang i antall produserte smågris at også andre slaktgrisprodusenter vil få utfordringer da tilgangen på smågris i markedet reduseres.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser
Forslaget til departementet legger opp til en stor og hurtig nedgang av produserte smågris. Når omsetningsrådets utkjøp av purker er ferdigstilt vil den endringen i forskriften som departementet foreslår føre til en dramatisk og rask nedgang i antall produserte smågris. Markedet vil få en underdekning av svinekjøtt. På kort sikt vil dette dekkes opp med import på lang sikt må det bygges nye konsesjonsfjøs for å gi dekning i markedet. Et komplett konsesjonsfjøs bygget for kombinertdrift har fort en bygge kostnad på ca. 14 millioner. Samtidig vil mange fjøs ikke få utnyttet kapasiteten sin eller stå tomme. Dette er dårlig samfunnsplanlegging og dårlig utnyttelse av ressurser.
Regionale konsekvenser for Trøndelag
Svineslakteriet på Steinkjer er allerede under press, både økonomisk og lokasjonsmessig. Departementets forslag til endringer vil gi slakteriet på Steinkjer en nedgang i slaktede gris på ca. 10%. vil det da være aktuelt for Nortura å opprettholde driften av et slakteri i Trøndelag? Det vil være enda vanskeligere å argumenter for bygging nytt slakteri og vi risikerer at grisen slaktes utenom regionen. Ved en evt. innstramming av transporttiden vil dette ramme produsentene. Landets svinenæring vil risikere å oppleve de samme strukturendringene som vi har sett i kylling bransjen. Der klynger på Østlandet og Rogaland står for majoriteten av produksjonen.
Dyrehelse og dyrevelferd
Produksjon av smågris på engangspurker muliggjør at slaktegrisprodusenten kan praktisere alt inn- alt ut prinsippet. Slaktegrisprodusenten får bedre kontroll med dyreflyten, mindre trafikk ut og inn av fjøset og mulighet til å vaske og desinfisere hele fjøset mellom hvert innsett. Dette minimerer smittepresset og redusere oppblomstring av sykdom i fjøset. Samtidig minimeres ant dyretransporter noe som er positivt både miljømessig og ressursutnyttingen.
Avsluttende kommentar
I følge høringsbrevet til departementet er forslaget til endring i forskrift om regulering av svine- og fjørfeproduksjon primært en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2018. Der innstramminger i husdyrkonsjesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon, skulle utredes. Vi ser ikke at departementets forslag til endring håndterer en evt. vekst av engangspurkeproduksjon men heller forbyr produksjonsformen ovenfor eksisterende produsenter. Dvs produsenter som har tilpasset seg og investert etter et gjeldende lovverk. Dette gjelder også slaktegrisprodusentene som kjøper smågrisen.
Slaktegrisprodusenter i Trøndelag