HØRING – FORSLAG TIL ENDRINGER I REINDRIFTSLOVEN
Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til høringsbrev av 1.2.2019 med forslag til endring av enkelte paragrafer i reindriftsloven. Endringsforslagene bygger på forslagene i Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter .
I det følgende har Fylkesmannen knyttet noen kommentarer til de enkelte lovendringsforslagene:
Endring av formålsparagrafen, § 1, slik at økologisk bærekraft prioriteres
Ordlyden i formålsparagrafen i dagens lov likestiller økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, og den foreslåtte endringen i formålsparagrafen har som siktemål å prioritere økologisk bærekraft. I høringsnotatet uttales at den foreslåtte endringen i § 1 har som siktemål å tydeliggjøre at de naturgitte ressursene utgjør fundamentet for reindriftsutøvelse, samt at en slik endring ikke innebærer en nedvurdering av økonomisk og kulturel t , snarere tvert imot.
Ettersom formålsparagrafen legger føringer for hvordan loven skal tolkes, mener Fylkesmannen at innholdet i bærekraftsmålene burde vært definert i lovforarbeidet og i Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter . Fylkesmannen registrerer at Riksrevisjonen i sin undersøkelse av bærekraftig bruk av beiteressursene i Finnmark, jf. Dokument 3:12 (2003-2004), og undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark, jf. Dokument 3.14 (2011-2012) konstaterte at målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i liten grad var operasjonalisert, og at det var nødvendig med en større grad av konkretisering og avveining mellom målene. Fylkesmannen reigistrerer videre at det i Meld.St. 32 (2016-2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter (side 69) er forslått å opprette en arbeidsgruppe som skal gi en nærmere definisjon av bærekraftsmålene, samt operasjonalisere målene i form av kriterier eller resultatindikatorer. Dette arbeidet skulle igangsettes etter at Stortingsmeldingen var behandlet i Stortinget. Fylkesmannen kjenner ikke til om arbeidet er gjennomført.
Det er vanskelig for Fylkesmannen å komme med konkrete vurderinger og innspill til forslag om endring av formålsparagrafen all den tid bærekraftsmålene ikke er definert. Det synes mest hensiktsmessig å utforme kriteriene først, for deretter å gjennomføre en lovendring.
Obligatorisk individmerking av rein
Det foreligger i dag en plikt til merking av rein med eierens merke, jf. reindriftslovens § 33 første ledd.
Obligatorisk individmerking av rein ble fremmet gjennom Meld. St. 32 (2016-2017), i form av en endring av reindriftslovens §§ 33 og 34. Det legges opp til at obligatorisk individmerking lovfestes, mens type merke og hva slags informasjon de skal inneholde reguleres gjennom forskrift.
Endringsforslaget er blant annet begrunnet i mer effektiv og presis offentlig kontroll av reintall. Fylkesmannen er usikker på om innføring av individmerker vil innfri formålet med en mer effektiv offentlig kontroll av reintallet. I forbindelse med fylkesmannens kontrollvirksomhet vil en visuell kontroll av om all rein er påført individmerke komme i tillegg til reintallskontrollen, så gjennomføring av telling av rein vil etter vår vurdering være like ressurskrevende som dagens tellemetode. Bruk av elektroniske individmerker vil muligens være mindre ressurskrevende. Videre vil gjerdanlegg over hele reindriftsnorge måtte tilpasses og oppgraderes slik at avlesing av individmerker skal kunne gjennomføres. Da dette ikke i tilstrekkelig grad er utredet er det vanskelig for oss å vurdere nytteverdien i forbindelse med reintellinger.
Videre er endringsforslaget begrunnet i en bedre overvåking av dyrehelsesituasjonen. Forslaget er lite utredet i forhold til dyrevelferd. Det erfares blant reineiere at øreklips rives under gjerdearbeid og gjør skade på reinens ører, og at enkelte snittkombinasjoner har økt risiko for å bli avrevet. Videre har reineiere bekymret for at visuelle plastmerker vil kunne forstyrre avlesingen av de tadisjonelle merkesnittene.
Fylkesmannen ser behov for mer kunnskap om fordeler og ulemper ved obligatorisk individmerking av rein, samt vurderinger om hvordan individmerking antas å ville fungere i praksis. Videre foreligger det lite informasjon om hvordan individmerkingen skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for å gjennomføre individmerkingen, hvem som skal betale for dette samt hva som skjer med rein som ikke er individmerket innen fristen. På bakgrunn av dette foreslår Fylkesmannen at innføring av obligatorisk individmerking utsettes i påvendte av bedre kunnskapsgrunnlag.
Offentliggjøring av enkeltutøveres reintall internt i næringen
Siidaandelene er pålagt å levere årlig melding om reindrift med bl.a. opplysninger om enkeltreineieres reintall til Fylkesmannen, og kopi av reindriftsmeldingen skal sendes til distriktsstyret. I dag er opplysninger om enkeltreineieres reintall underlagt taushetsplikt i medhold av reindriftslovens § 18 tredje ledd.
Det foreslås å endre reindriftsloven slik at siidaandelers reintall ikke lenger unntas fullstendig fra offentligheten. Det presieres at forslaget ikke innebærer noen form for alminnelig offentlighet om reintall, og at det kun vil gjelde internt i næringen; i siidaandelen, siidaen og reinbeitedistriktet. Det forutsettes at det ved forskrift vil gis nærmere bestemmelser om de praktiske løsningene.
Fylkesmannen har ikke en sterk formening om forslaget om å utvide innsynsretten til å gjelde generelt innen siidaen/reinbeitedistriktet . Vi stiller derimot spørsmål ved hvordan offentliggjøring av reintall skal bidra til at reintallet holdes innenfor øvre reintall all den tid siidaandelene ikke har verktøy for å regulere andre siidaandelers reintall.
Reindriftsovens § 71 om oppnevning av reindriftsstyret
I høringsnotatet pekes det på utfordringer knyttet til at Reindriftsstyret i dag kun består av 4 medlemmer, foranlediget av at Sametinget ikke har besørget oppnevnelse av sine 3 medlemmer. Årsaken til dette er at staten ikke har villet etterkomme en anmodning fra Sametinget og Norske Reindriftssamers landsforbund om å foreta en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Med bare 4 medlemmer i funksjon er Reindriftsstyret sårbart mht. vedtaksførbarhet i tilfelle sykdom eller lignende frafall. I tillegg får ikke styret den brede sammensetningen som anses nødvendig sett i lys av de oppgaver styret er ment å ha.
For å bote på denne situasjonen foreslår LMD å endre reindriftsloven slik at staten kan oppnevne de tre medlemmene dersom Sametinget velger å avstå. Det foreslås således innført en “kan” regel.
Fylkesmannen anser at en slik endring kan være hensiktsmessig. Ved endringsforslaget vil Sametinget fortsatt ha retten i behold til å kunne velge 3 representanter i styret. Det er kun i de tilfeller hvor Sametinget avstår, at staten kan overta oppnevnelsen. Fylkesmannen finner samtidig grunn til å peke på at Sametingets rett til å oppnevne 3 medlemmer har som formål å sikre deltakelse også fra samisk reindrift. Fylkesmannen mener derfor at det bør vurderer å presisere i lovbestemmelsen slik at hvis staten må foreta den oppnevnelsen som ligger til Sametinget, skal de tre medlemmene så langt det lar seg gjøre ha samisk reindriftsfaglig bakgrunn.
Fylkesmannen vil også bemerke at Norske Reindriftsamers Landsforbund mulighet til å foreslå medlemmer bør vurderes forsterket. NRL representerer reindriftsnæringen og vil formodentlig i større grad kunne forventes å ville sikre en representasjon i Reindriftsstyret fra reindriftsnæringen.
Fylkesmannen i Troms og Finnmark viser til høringsbrev av 1.2.2019 med forslag til endring av enkelte paragrafer i reindriftsloven. Endringsforslagene bygger på forslagene i Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter .
I det følgende har Fylkesmannen knyttet noen kommentarer til de enkelte lovendringsforslagene:
Endring av formålsparagrafen, § 1, slik at økologisk bærekraft prioriteres
Ordlyden i formålsparagrafen i dagens lov likestiller økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft, og den foreslåtte endringen i formålsparagrafen har som siktemål å prioritere økologisk bærekraft. I høringsnotatet uttales at den foreslåtte endringen i § 1 har som siktemål å tydeliggjøre at de naturgitte ressursene utgjør fundamentet for reindriftsutøvelse, samt at en slik endring ikke innebærer en nedvurdering av økonomisk og kulturel t , snarere tvert imot.
Ettersom formålsparagrafen legger føringer for hvordan loven skal tolkes, mener Fylkesmannen at innholdet i bærekraftsmålene burde vært definert i lovforarbeidet og i Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter . Fylkesmannen registrerer at Riksrevisjonen i sin undersøkelse av bærekraftig bruk av beiteressursene i Finnmark, jf. Dokument 3:12 (2003-2004), og undersøkelse av bærekraftig reindrift i Finnmark, jf. Dokument 3.14 (2011-2012) konstaterte at målene om en økologisk, økonomisk og kulturelt bærekraftig reindrift i liten grad var operasjonalisert, og at det var nødvendig med en større grad av konkretisering og avveining mellom målene. Fylkesmannen reigistrerer videre at det i Meld.St. 32 (2016-2017) Reindrift Lang tradisjon – unike muligheter (side 69) er forslått å opprette en arbeidsgruppe som skal gi en nærmere definisjon av bærekraftsmålene, samt operasjonalisere målene i form av kriterier eller resultatindikatorer. Dette arbeidet skulle igangsettes etter at Stortingsmeldingen var behandlet i Stortinget. Fylkesmannen kjenner ikke til om arbeidet er gjennomført.
Det er vanskelig for Fylkesmannen å komme med konkrete vurderinger og innspill til forslag om endring av formålsparagrafen all den tid bærekraftsmålene ikke er definert. Det synes mest hensiktsmessig å utforme kriteriene først, for deretter å gjennomføre en lovendring.
Obligatorisk individmerking av rein
Det foreligger i dag en plikt til merking av rein med eierens merke, jf. reindriftslovens § 33 første ledd.
Obligatorisk individmerking av rein ble fremmet gjennom Meld. St. 32 (2016-2017), i form av en endring av reindriftslovens §§ 33 og 34. Det legges opp til at obligatorisk individmerking lovfestes, mens type merke og hva slags informasjon de skal inneholde reguleres gjennom forskrift.
Endringsforslaget er blant annet begrunnet i mer effektiv og presis offentlig kontroll av reintall. Fylkesmannen er usikker på om innføring av individmerker vil innfri formålet med en mer effektiv offentlig kontroll av reintallet. I forbindelse med fylkesmannens kontrollvirksomhet vil en visuell kontroll av om all rein er påført individmerke komme i tillegg til reintallskontrollen, så gjennomføring av telling av rein vil etter vår vurdering være like ressurskrevende som dagens tellemetode. Bruk av elektroniske individmerker vil muligens være mindre ressurskrevende. Videre vil gjerdanlegg over hele reindriftsnorge måtte tilpasses og oppgraderes slik at avlesing av individmerker skal kunne gjennomføres. Da dette ikke i tilstrekkelig grad er utredet er det vanskelig for oss å vurdere nytteverdien i forbindelse med reintellinger.
Videre er endringsforslaget begrunnet i en bedre overvåking av dyrehelsesituasjonen. Forslaget er lite utredet i forhold til dyrevelferd. Det erfares blant reineiere at øreklips rives under gjerdearbeid og gjør skade på reinens ører, og at enkelte snittkombinasjoner har økt risiko for å bli avrevet. Videre har reineiere bekymret for at visuelle plastmerker vil kunne forstyrre avlesingen av de tadisjonelle merkesnittene.
Fylkesmannen ser behov for mer kunnskap om fordeler og ulemper ved obligatorisk individmerking av rein, samt vurderinger om hvordan individmerking antas å ville fungere i praksis. Videre foreligger det lite informasjon om hvordan individmerkingen skal gjennomføres, hvem som har ansvaret for å gjennomføre individmerkingen, hvem som skal betale for dette samt hva som skjer med rein som ikke er individmerket innen fristen. På bakgrunn av dette foreslår Fylkesmannen at innføring av obligatorisk individmerking utsettes i påvendte av bedre kunnskapsgrunnlag.
Offentliggjøring av enkeltutøveres reintall internt i næringen
Siidaandelene er pålagt å levere årlig melding om reindrift med bl.a. opplysninger om enkeltreineieres reintall til Fylkesmannen, og kopi av reindriftsmeldingen skal sendes til distriktsstyret. I dag er opplysninger om enkeltreineieres reintall underlagt taushetsplikt i medhold av reindriftslovens § 18 tredje ledd.
Det foreslås å endre reindriftsloven slik at siidaandelers reintall ikke lenger unntas fullstendig fra offentligheten. Det presieres at forslaget ikke innebærer noen form for alminnelig offentlighet om reintall, og at det kun vil gjelde internt i næringen; i siidaandelen, siidaen og reinbeitedistriktet. Det forutsettes at det ved forskrift vil gis nærmere bestemmelser om de praktiske løsningene.
Fylkesmannen har ikke en sterk formening om forslaget om å utvide innsynsretten til å gjelde generelt innen siidaen/reinbeitedistriktet . Vi stiller derimot spørsmål ved hvordan offentliggjøring av reintall skal bidra til at reintallet holdes innenfor øvre reintall all den tid siidaandelene ikke har verktøy for å regulere andre siidaandelers reintall.
Reindriftsovens § 71 om oppnevning av reindriftsstyret
I høringsnotatet pekes det på utfordringer knyttet til at Reindriftsstyret i dag kun består av 4 medlemmer, foranlediget av at Sametinget ikke har besørget oppnevnelse av sine 3 medlemmer. Årsaken til dette er at staten ikke har villet etterkomme en anmodning fra Sametinget og Norske Reindriftssamers landsforbund om å foreta en helhetlig gjennomgang av reindriftsloven. Med bare 4 medlemmer i funksjon er Reindriftsstyret sårbart mht. vedtaksførbarhet i tilfelle sykdom eller lignende frafall. I tillegg får ikke styret den brede sammensetningen som anses nødvendig sett i lys av de oppgaver styret er ment å ha.
For å bote på denne situasjonen foreslår LMD å endre reindriftsloven slik at staten kan oppnevne de tre medlemmene dersom Sametinget velger å avstå. Det foreslås således innført en “kan” regel.
Fylkesmannen anser at en slik endring kan være hensiktsmessig. Ved endringsforslaget vil Sametinget fortsatt ha retten i behold til å kunne velge 3 representanter i styret. Det er kun i de tilfeller hvor Sametinget avstår, at staten kan overta oppnevnelsen. Fylkesmannen finner samtidig grunn til å peke på at Sametingets rett til å oppnevne 3 medlemmer har som formål å sikre deltakelse også fra samisk reindrift. Fylkesmannen mener derfor at det bør vurderer å presisere i lovbestemmelsen slik at hvis staten må foreta den oppnevnelsen som ligger til Sametinget, skal de tre medlemmene så langt det lar seg gjøre ha samisk reindriftsfaglig bakgrunn.
Fylkesmannen vil også bemerke at Norske Reindriftsamers Landsforbund mulighet til å foreslå medlemmer bør vurderes forsterket. NRL representerer reindriftsnæringen og vil formodentlig i større grad kunne forventes å ville sikre en representasjon i Reindriftsstyret fra reindriftsnæringen.