KLAGENEMDA FOR REINMERKESAKER - Et faglig rådgivende organ opprettet av Reindriftsstyret har i møte mandag 11.mars vedtatt å gi høringssvar til foreslåtte endringer i reindriftsloven vedrørende §33 og § 34 - obligatorisk innføring av individmerker.
KLAGENEMNDA FOR REINMERKESAKER SITT INNSPILL TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I REINDRIFTSLOVEN
Klagenemnda for reinmerkesaker har behandlet regjeringens forslag til endring av reindriftsloven, og det vises til høringsbrev av 01.02.2019, med høringsfrist 15.mars.
Klagenemnda for reinmerkesaker er oppnevnt av Reindriftsstyret, som igjen er bla faglig rådgivende organ for Landbruksdirektoratet og Landbruksdepartementet. Klagenemnda består av 5 medlemmer med geografisk adspredelse og med høy kompetanse om reinmerker og reinmerkesystemet.
Grunnlag for forslag om endring i Reindriftsloven er beskrevet i Stortingsmelding Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift – lang tradisjon unike muligheter.
Bakgrunnen for forslag til endring i § 33 Plikt til å merke rein er ifølge høringsnotat fra Landbruksdepartementet følgende:
«Bak forslaget om å innføre obligatorisk individmerking, ligger behovet for styrket kontroll av at beiteressursene forvaltes på en forsvarlig måte. Særlig er det forventet at individmerking vil kunne bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, både for forvaltningen og næringen selv. Videre vil individmerking kunne muliggjøre et mer rettet avlsarbeid, samt enklere rapportering og slakteoppgjør. I tillegg vil individmerking også kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen, samt når det gjelder dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt»
Alle foreslåtte endringer som er på høring er noe som antagelig i Landbruksdepartementets oppfatning er små endringer da man har satt høringsfrist til 6 uker, men som i virkeligheten kan bli svært drastiske og vil ha store negative konsekvenser for dagens samiske reindrift. Klagenemnda er også kjent med at det har vært konsultasjoner med både NRL og Sametinget som begge har vært imot endringene og igangsettelse av prosessen, men har ikke fått gjennomslag for sine innspill. I tillegg har det, i prosessen med St. melding vært høring i Næringskomitéen, hvor samtlige av de samiske representantene uttrykte stor skepsis til innholdet og kunnskapsgrunnlaget for arbeidet.
Klagenemnda som er Reindriftsstyrets kompetanse utvalg i merkesaker er ikke kontaktet eller blitt bedt om innspill før foreslåtte endringer av § 33 og 34 er lagt ut på høring. Da reinmerkesaker er et eget fagfelt, som krever høy kompetanse, og som i tillegg til god kjennskap til det samiske merkesystemet, dekker områder som forvaltning, gjenkjenning, sosiale aspekter, tradisjoner, identitet og slekts relasjoner, burde helt klart Landbruksdepartementet hentet råd fra dette utvalget i den forberedende prosessen til endringsforslagene, dette hadde også vært i henhold til visjonen om at Reindriftsstyret/Klagenemnd skal være et rådgivende organ for forvaltningssaker.
Klagenemnda vil kun kommentere foreslåtte endringer av § 33 og 34 – obligatorisk innføring av individmerker, samt at tilrådningen sier noe om endring av formålsparagrafen.
Selv om forslaget ikke sier noe om endring av dagens tradisjonelle merkesystem, men foreslår at individmerking sidestilles med dagens system, så er det svært sannsynlig at en slik innføring vil svekke rollen, rettsikkerheten og status til det tradisjonelle reinmerket.
Klagenemnda frykter at man på sikt vil, dersom denne endringen innføres i første omgang svekke det tradisjonelle reinmerkets status, og på et senere tidspunkt komme med nye endringer som forbyr tradisjonell øremerking, slik som i småfenæringen
( https://www.nrk.no/nordland/mattilsynet_-_-hakk-i-sauens-ore-er-ulovlig-1.12623715 ).
På bakgrunn av overnevnte ønsker Klagenemnda å si litt om det tradisjonelle øremerket. For å i det hel tatt forstå det samiske merkesystemet, er man avhengig av å inneha grunnleggende kompetanse i samisk språk generelt, og særlig kunne det spesialiserte fagspråket som er en grunnleggende faktor i reindriftskunnskapen, samt å ha fagkunnskap om reindrift. I samisk reindrift har man en mange hundre år gammel metode og ordning for merking av rein med øremerker som er individuelle for samtlige reineiere, fra barn til de eldre. Merket får man ofte i ung alder, for eksempel dåpsgave.
Betydningen av å inneha et reinmerke, har ett mye videre perspektiv, enn bare å være et reinmerke. Et reinmerke gir en rett til å eie rein, det er et symbol på tilhørighet til en næring, viser tilhørighet til slekt, er identitetsskapende og gir en følelse av å være en del av noe som er større enn en selv. Reinmerkesystemet er som en slektsbok, det er mulig å spore opp slektstilhørighet langt bak i tid bare ved hjelp av en merkeprotokoll.
Et reinmerke er et svært grunnleggende element i reindrift, man ikke kan rokke ved. Reinmerker og snittbenevnelser benyttes i oppdragelse, undervisning, i kunnskapsoverføringen av reindriftens tradisjonskunnskap, den angir beskrivelse av landskap, språkutvikling, samt andre elementer i den daglige reindriften. Reinmerker og evnen til å gjenkjenne reinmerker har en stor verdi i hele reindriftsnæringa, gir en stolthetsfølelse som vanskelig kan beskrives med ord.
I Klagenemndas virketid har vi opplevd parter som på grunn av avslag i saker har fremvist sinne, skuffelse, forargelse, oppgitthet mens man har opplevd det motsatte hos parter som har fått innvilget reinmerker etter noen runder med avslag i Merkenemnda. Klagenemnda har også vært i rettsak på bakgrunn av de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt i saksbehandlingen. Dette viser at reinmerkespørsmål, har en stor betydning i hele det reindriftssamiske samfunnet, og fremmer sterke følelser hos de involverte.
Klagenemnda har i samråd med de lokale Merkenemndene over lengre tid arbeidet med å få på plass lokale utfyllende retningslinjer for behandling av merkesaker (Kapittel 5 i Reindriftsloven). Dette har vært et omfattende arbeid, og Klagenemnda skulle ønske at også andre deler av loven hadde vært spesifisert med retningslinjer og veiledere, det har i hvert fall vist seg å forenkle saksbehandlingen og forståelse hos parter.
Klagenemnda ser også mange praktiske, administrative og økonomiske utfordringer og spørsmål ved bruk av individmerking uten å gå så mye inn på dette, utenom det forhold dersom øreklips rives eller skjæres av. Når øremerket iblant rives av, vil det dersom det ikke også har det tradisjonelle øremerket være helt uten eierskap, dersom det har det tradisjonelle øremerket kan det også være utfordrende å definere eierskap da øremerket ved denne avrivningen har fått et tilleggssnitt som kan gjøre at merket er blitt en annen person sitt merke, eller har tilnærmet seg en annen persons merke. Ved avrivning av klips, vil definisjon av eier være utfordrende uansett. Det kan være grunn til å stille spørsmål om RFID klipsene som påsettes et merket reinøre, vil være i strid med lovens regler om at «Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted»? Kan det bli tilfeller, hvor merker som er svært nær hverandre i utforming, kan bli vanskelig å skille, pga. klipsene som kreves påsatt, kommer i veien for snittene, og vanskeliggjør identifiseringen av merket? Videre reiser det seg usikkerhet om det er vurdert om pålegget om Id merking oppfyller kravet, som dagens lov stiller, om at det skal legges vekt på hensynet til en velordnet reindrift. Klagenemda er bekymret for at bruk at klips vil forringe muligheten for å identifisere like reinmerker på avstand, og heller bidra til at målet om en velordnet reindrift blir vanskelig å oppnå.
Dersom klips bevisst skjæres av, vil dette også gi utfordringer for eier. Eier mister eierskapet dersom det ikke er merket øremerke, men vil også få utfordringer dersom øremerket er tilstede, da intensjonen med systemet er at kun et visst antall klips deles ut og overskytende må slaktes e.l. Dette er selvfølgelig ulovlige handlinger, men vi har dessverre tilfeller hvor ommerking har funnet sted (lagmannsrettsdom 03.08.17) og i en tid der det er veldig fokus på reintall, som igjen fører til intern konkurranse, så bør man ikke legge til rette for at slike handlinger lettere kan skje, og hvor risikoen for oppklaring er lav.
Tradisjonell øremerking har i uminnelige tider fungert optimalt og en innføring av obligatorisk individmerking vil svekke det tradisjonelle øremerkets stilling og over tid også utrangere det. De negative konsekvensene vil bli mye større enn nytteverdien.
Klagenemnda har forståelse for at det er ønskelig med effektivisering av telling mv, men anbefaler at andre ordninger vurderes tatt i bruk, og at man går vekk fra intensjonen om innføring av obligatorisk individmerking.
Klagenemndas tilrådning:
Som øverste forvaltningsorgan og rådgivende organ for Landbruksdepartementet innen reinmerkesaker tilrår Klagenemnda for reinmerkesaker at foreslåtte endringer i Reindriftsloven §§ 33 og 34 ikke foretas. Utfordringene som er bakgrunnen for de foreslåtte endringer må løses på en måte som ikke svekker det tradisjonelle reinmerkets stilling og som i neste omgang kan bli utrangert av denne nye ordningen. Konsekvensene av dette for fremtidige generasjoner, vil bli at de grunnleggende strukturene reinmerkesystemet danner, vil rokkes ved og forvitres, og at en stor del av den reindriftssamiske kulturen gradvis vil dø ut.
For å ytterligere styrke det tradisjonelle øremerkets stilling vil heller ikke Klagenemnda tilrå at i formålsparagrafen blir kulturell bærekraft nedprioritert ved at man ønsker å prioritere økologisk bærekraft. Klagenemnda tilrår ikke at foreslått endring i formålsparagrafen foretas.
KLAGENEMNDA FOR REINMERKESAKER SITT INNSPILL TIL FORESLÅTTE ENDRINGER I REINDRIFTSLOVEN
Klagenemnda for reinmerkesaker har behandlet regjeringens forslag til endring av reindriftsloven, og det vises til høringsbrev av 01.02.2019, med høringsfrist 15.mars.
Klagenemnda for reinmerkesaker er oppnevnt av Reindriftsstyret, som igjen er bla faglig rådgivende organ for Landbruksdirektoratet og Landbruksdepartementet. Klagenemnda består av 5 medlemmer med geografisk adspredelse og med høy kompetanse om reinmerker og reinmerkesystemet.
Grunnlag for forslag om endring i Reindriftsloven er beskrevet i Stortingsmelding Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift – lang tradisjon unike muligheter.
Bakgrunnen for forslag til endring i § 33 Plikt til å merke rein er ifølge høringsnotat fra Landbruksdepartementet følgende:
«Bak forslaget om å innføre obligatorisk individmerking, ligger behovet for styrket kontroll av at beiteressursene forvaltes på en forsvarlig måte. Særlig er det forventet at individmerking vil kunne bidra til mer presise og mindre ressurskrevende reintellinger, både for forvaltningen og næringen selv. Videre vil individmerking kunne muliggjøre et mer rettet avlsarbeid, samt enklere rapportering og slakteoppgjør. I tillegg vil individmerking også kunne bidra til betydelige forenklinger og økt sikkerhet i tilskuddsforvaltningen, samt når det gjelder dokumentasjon av tap av rein til bl.a. rovvilt»
Alle foreslåtte endringer som er på høring er noe som antagelig i Landbruksdepartementets oppfatning er små endringer da man har satt høringsfrist til 6 uker, men som i virkeligheten kan bli svært drastiske og vil ha store negative konsekvenser for dagens samiske reindrift. Klagenemnda er også kjent med at det har vært konsultasjoner med både NRL og Sametinget som begge har vært imot endringene og igangsettelse av prosessen, men har ikke fått gjennomslag for sine innspill. I tillegg har det, i prosessen med St. melding vært høring i Næringskomitéen, hvor samtlige av de samiske representantene uttrykte stor skepsis til innholdet og kunnskapsgrunnlaget for arbeidet.
Klagenemnda som er Reindriftsstyrets kompetanse utvalg i merkesaker er ikke kontaktet eller blitt bedt om innspill før foreslåtte endringer av § 33 og 34 er lagt ut på høring. Da reinmerkesaker er et eget fagfelt, som krever høy kompetanse, og som i tillegg til god kjennskap til det samiske merkesystemet, dekker områder som forvaltning, gjenkjenning, sosiale aspekter, tradisjoner, identitet og slekts relasjoner, burde helt klart Landbruksdepartementet hentet råd fra dette utvalget i den forberedende prosessen til endringsforslagene, dette hadde også vært i henhold til visjonen om at Reindriftsstyret/Klagenemnd skal være et rådgivende organ for forvaltningssaker.
Klagenemnda vil kun kommentere foreslåtte endringer av § 33 og 34 – obligatorisk innføring av individmerker, samt at tilrådningen sier noe om endring av formålsparagrafen.
Selv om forslaget ikke sier noe om endring av dagens tradisjonelle merkesystem, men foreslår at individmerking sidestilles med dagens system, så er det svært sannsynlig at en slik innføring vil svekke rollen, rettsikkerheten og status til det tradisjonelle reinmerket.
Klagenemnda frykter at man på sikt vil, dersom denne endringen innføres i første omgang svekke det tradisjonelle reinmerkets status, og på et senere tidspunkt komme med nye endringer som forbyr tradisjonell øremerking, slik som i småfenæringen
( https://www.nrk.no/nordland/mattilsynet_-_-hakk-i-sauens-ore-er-ulovlig-1.12623715 ).
På bakgrunn av overnevnte ønsker Klagenemnda å si litt om det tradisjonelle øremerket. For å i det hel tatt forstå det samiske merkesystemet, er man avhengig av å inneha grunnleggende kompetanse i samisk språk generelt, og særlig kunne det spesialiserte fagspråket som er en grunnleggende faktor i reindriftskunnskapen, samt å ha fagkunnskap om reindrift. I samisk reindrift har man en mange hundre år gammel metode og ordning for merking av rein med øremerker som er individuelle for samtlige reineiere, fra barn til de eldre. Merket får man ofte i ung alder, for eksempel dåpsgave.
Betydningen av å inneha et reinmerke, har ett mye videre perspektiv, enn bare å være et reinmerke. Et reinmerke gir en rett til å eie rein, det er et symbol på tilhørighet til en næring, viser tilhørighet til slekt, er identitetsskapende og gir en følelse av å være en del av noe som er større enn en selv. Reinmerkesystemet er som en slektsbok, det er mulig å spore opp slektstilhørighet langt bak i tid bare ved hjelp av en merkeprotokoll.
Et reinmerke er et svært grunnleggende element i reindrift, man ikke kan rokke ved. Reinmerker og snittbenevnelser benyttes i oppdragelse, undervisning, i kunnskapsoverføringen av reindriftens tradisjonskunnskap, den angir beskrivelse av landskap, språkutvikling, samt andre elementer i den daglige reindriften. Reinmerker og evnen til å gjenkjenne reinmerker har en stor verdi i hele reindriftsnæringa, gir en stolthetsfølelse som vanskelig kan beskrives med ord.
I Klagenemndas virketid har vi opplevd parter som på grunn av avslag i saker har fremvist sinne, skuffelse, forargelse, oppgitthet mens man har opplevd det motsatte hos parter som har fått innvilget reinmerker etter noen runder med avslag i Merkenemnda. Klagenemnda har også vært i rettsak på bakgrunn av de skjønnsmessige vurderinger som er foretatt i saksbehandlingen. Dette viser at reinmerkespørsmål, har en stor betydning i hele det reindriftssamiske samfunnet, og fremmer sterke følelser hos de involverte.
Klagenemnda har i samråd med de lokale Merkenemndene over lengre tid arbeidet med å få på plass lokale utfyllende retningslinjer for behandling av merkesaker (Kapittel 5 i Reindriftsloven). Dette har vært et omfattende arbeid, og Klagenemnda skulle ønske at også andre deler av loven hadde vært spesifisert med retningslinjer og veiledere, det har i hvert fall vist seg å forenkle saksbehandlingen og forståelse hos parter.
Klagenemnda ser også mange praktiske, administrative og økonomiske utfordringer og spørsmål ved bruk av individmerking uten å gå så mye inn på dette, utenom det forhold dersom øreklips rives eller skjæres av. Når øremerket iblant rives av, vil det dersom det ikke også har det tradisjonelle øremerket være helt uten eierskap, dersom det har det tradisjonelle øremerket kan det også være utfordrende å definere eierskap da øremerket ved denne avrivningen har fått et tilleggssnitt som kan gjøre at merket er blitt en annen person sitt merke, eller har tilnærmet seg en annen persons merke. Ved avrivning av klips, vil definisjon av eier være utfordrende uansett. Det kan være grunn til å stille spørsmål om RFID klipsene som påsettes et merket reinøre, vil være i strid med lovens regler om at «Reinmerket skal ha en slik form at forveksling eller misbruk ikke kan finne sted»? Kan det bli tilfeller, hvor merker som er svært nær hverandre i utforming, kan bli vanskelig å skille, pga. klipsene som kreves påsatt, kommer i veien for snittene, og vanskeliggjør identifiseringen av merket? Videre reiser det seg usikkerhet om det er vurdert om pålegget om Id merking oppfyller kravet, som dagens lov stiller, om at det skal legges vekt på hensynet til en velordnet reindrift. Klagenemda er bekymret for at bruk at klips vil forringe muligheten for å identifisere like reinmerker på avstand, og heller bidra til at målet om en velordnet reindrift blir vanskelig å oppnå.
Dersom klips bevisst skjæres av, vil dette også gi utfordringer for eier. Eier mister eierskapet dersom det ikke er merket øremerke, men vil også få utfordringer dersom øremerket er tilstede, da intensjonen med systemet er at kun et visst antall klips deles ut og overskytende må slaktes e.l. Dette er selvfølgelig ulovlige handlinger, men vi har dessverre tilfeller hvor ommerking har funnet sted (lagmannsrettsdom 03.08.17) og i en tid der det er veldig fokus på reintall, som igjen fører til intern konkurranse, så bør man ikke legge til rette for at slike handlinger lettere kan skje, og hvor risikoen for oppklaring er lav.
Tradisjonell øremerking har i uminnelige tider fungert optimalt og en innføring av obligatorisk individmerking vil svekke det tradisjonelle øremerkets stilling og over tid også utrangere det. De negative konsekvensene vil bli mye større enn nytteverdien.
Klagenemnda har forståelse for at det er ønskelig med effektivisering av telling mv, men anbefaler at andre ordninger vurderes tatt i bruk, og at man går vekk fra intensjonen om innføring av obligatorisk individmerking.
Klagenemndas tilrådning:
Som øverste forvaltningsorgan og rådgivende organ for Landbruksdepartementet innen reinmerkesaker tilrår Klagenemnda for reinmerkesaker at foreslåtte endringer i Reindriftsloven §§ 33 og 34 ikke foretas. Utfordringene som er bakgrunnen for de foreslåtte endringer må løses på en måte som ikke svekker det tradisjonelle reinmerkets stilling og som i neste omgang kan bli utrangert av denne nye ordningen. Konsekvensene av dette for fremtidige generasjoner, vil bli at de grunnleggende strukturene reinmerkesystemet danner, vil rokkes ved og forvitres, og at en stor del av den reindriftssamiske kulturen gradvis vil dø ut.
For å ytterligere styrke det tradisjonelle øremerkets stilling vil heller ikke Klagenemnda tilrå at i formålsparagrafen blir kulturell bærekraft nedprioritert ved at man ønsker å prioritere økologisk bærekraft. Klagenemnda tilrår ikke at foreslått endring i formålsparagrafen foretas.