Jeg som en enhetshaver i Njeaiddan siida stiller jeg meg kritisk og negativ til regjeringens næringspolitiske melding: Meld. St. 32 (2016-2017) Reindrift – lang tradisjon unike muligheter.
Å etablere et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein bør ikke gjennomføres.
Reindriftsnæringen har fra urtiden som tradisjon for og individ merke rein med særdeles god presisjon i snitt og gjenkjenning av ulike hovedsnitt. Med en form for merking med individmerking (klips) for å forenkle en telling for bla. staten så stiller vi oss kritisk til at den norske stat ønsker at effektivitet skal går foran kultur og tradisjoner, det kommer i strid med paragraf 1§. En negativ følge av individmerking med klips kan føre til at generasjonene på sikt blir usikkre på snitt og merking om det trente øyet kun skal se på klips og navn. Det oppleves også som en dårlig løsning på fjellet når dyrene er langt unna og man er nødt å se på det som er hovedsnitt for å gjenkjenne dyrene. En stor klips kan forvirre og irritere om den for eksempel ligger i feil posisjon og i værste tilfelle føre til at en ikke gjenkjenner merket.
I saken om å åpne for at opplysninger om enkeltutøveres reintall blir tilgjengelig for andre i næringen er jeg i mot.
Jeg stiller meg kritisk og negativ til å åpne for at andre i næringen skal kunne se enkeltes enhetshaveres reintall. Det har allerede skapt splid og missnøye innad og utad i enheter etter at staten har gjort store arealingrep og med prosent regulering i reintall. Staten bør heller se på om det bør gis føringer for hvordan en fordeling bør gjøre slik at ikke forskjellene blir for store innad i ulike siidaer på blant annet reintallet. Det bør ikke åpnes for at det skal bli allemannrett og vite andres reintall da slike opplysninger er oppgitt i alle de riktige distanser og Siidaen alikevel står ansvarlig selv for å gjøre det på den mest bærekraftige måten i tråd med kultur og næring. Det kommer også i konflikt med tradisjoner da reintall ikke er noe man snakker høyt om i det samiske samfunn.
Å etablere et lovgrunnlag for obligatorisk individmerking av rein bør ikke gjennomføres.
Reindriftsnæringen har fra urtiden som tradisjon for og individ merke rein med særdeles god presisjon i snitt og gjenkjenning av ulike hovedsnitt. Med en form for merking med individmerking (klips) for å forenkle en telling for bla. staten så stiller vi oss kritisk til at den norske stat ønsker at effektivitet skal går foran kultur og tradisjoner, det kommer i strid med paragraf 1§. En negativ følge av individmerking med klips kan føre til at generasjonene på sikt blir usikkre på snitt og merking om det trente øyet kun skal se på klips og navn. Det oppleves også som en dårlig løsning på fjellet når dyrene er langt unna og man er nødt å se på det som er hovedsnitt for å gjenkjenne dyrene. En stor klips kan forvirre og irritere om den for eksempel ligger i feil posisjon og i værste tilfelle føre til at en ikke gjenkjenner merket.
I saken om å åpne for at opplysninger om enkeltutøveres reintall blir tilgjengelig for andre i næringen er jeg i mot.
Jeg stiller meg kritisk og negativ til å åpne for at andre i næringen skal kunne se enkeltes enhetshaveres reintall. Det har allerede skapt splid og missnøye innad og utad i enheter etter at staten har gjort store arealingrep og med prosent regulering i reintall. Staten bør heller se på om det bør gis føringer for hvordan en fordeling bør gjøre slik at ikke forskjellene blir for store innad i ulike siidaer på blant annet reintallet. Det bør ikke åpnes for at det skal bli allemannrett og vite andres reintall da slike opplysninger er oppgitt i alle de riktige distanser og Siidaen alikevel står ansvarlig selv for å gjøre det på den mest bærekraftige måten i tråd med kultur og næring. Det kommer også i konflikt med tradisjoner da reintall ikke er noe man snakker høyt om i det samiske samfunn.