NHO

Dagens regler om lederlønnserklæring mv. i asal. § 6-16 a er uoversiktelige. Styret skal utarbeide en egen erklæring om "fastsettelse" av godtgjørelser, som for det ene skal inneholde retningslinjer for fastsettelse etter annet ledd og for det andre en redegjørelse etter tredje ledd. Etter fjerde ledd skal erklæringen inneholde også en redegjørelse for avtaler som er inngått eller endret.

Som følge av direktivet mener vi at det må skjelnes klart mellom retningslinjene og rapporten, som gjelder hhv. fremtidige og tidligere forhold. Krav om én erklæring bør derfor utgå, slik det er foreslått for noterte allmennaksjeselskaper.

Vi er enig i at det er mest dekkende for dokumentet om "policy" for lederlønn at det kalles "retningslinjer".

Vi mener at dagens personkrets bør videreføres når det gjelder ledende ansatte, som er et resultat av en vurdering av behovet etter norske forhold. Det er sjelden vanskelig for et selskap å avgjøre hvem som er ledende ansatte, jf. også regnskapsloven. Dette er en vurdering selskapene er vant til å gjøre.

Vi er også enig i at reglene om at bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen fastsetter godtgjørelse til hhv. medlemmer av styret og bedriftsforsamling ikke bør endres. Godtgjørelsen til styre/bedriftsforsamling er i Norge som regel bestemte kronebeløp. Behovet for de detaljerte opplysningene direktivet krever er derfor knapt til stede.

I en del selskaper er noen av styremedlemmene valgt blant de ansatte. Svært få selskaper har bedriftsforsamling (der en tredel av medlemmene er valgt blant de ansatte). Etter forslaget til § 6a‑5 annet ledd skal retningslinjene omfatte ikke-ledende ansatte med slike verv. Begrunnelsen er (side 38) å hindre "omgåelse av regelverket" og at aksjeeierne skal sikres "innsyn i vedkommendes samlede godtgjørelse".

Det er for det første vanskelig å se hva slags omgåelse det kan være snakk om. Skulle et selskap ønske å omgå reglene, måtte det være ved å la en ansatt som i realiteten er ledende bli styremedlem i egenskap av ansatt, i stedet for å inngå blant dem loven definerer som ledende ansatte. Da må vedkommende bli valgt av generalforsamlingen, noe vi oppfatter som svært uvanlig. Det vil også avvike fra anbefalingene om eierstyring og selskapsledelse punkt 8 om at ledende ansatte ikke bør være medlem av styret. Avvik vil i sin tur føre til at selskapet må redegjøre nærmere for avviket, jf. anbefalingen punkt 1. Både valget i generalforsamlingen og redegjørelsen for eierstyring og selskapsledelse vil gjøre at det er full åpenhet rundt valget av vedkommende ansatte som styremedlem, som innebærer at noen omgåelse ikke er nærliggende.

Alternativet til at generalforsamlingen velger vedkommende, er at de ansatte velger vedkommende som styremedlem etter asal. §§ 6-4 og 6-5. Vi tror det er lite sannsynlig at de ansatte vil velge en slik person som styremedlem og enda mindre sannsynlig at de vil velge en slik person for å omgå reglene om retningslinjer for lederlønn.

For det annet mener vi at regelen om retningslinjer ikke gir innsyn i den samlede godtgjørelse fordi retningslinjene kun inneholder kriterier for fremtidig fastsettelse. Det er ikke vanlig at de ansattevalgte i disse organene mottar annen godtgjørelse enn den de får som arbeidstakere, med tillegg av honorar for vervet som medlem av styret eller bedriftsforsamling, som hhv. bedriftsforsamlingen og generalforsamlingen fastsetter.

Slik vi skjønner det, vil et krav om retningslinjer for godtgjørelse til ansatte medlemmer i styret/bedriftsforsamling i realiteten gjøre at selskapenes generelle lønnspolitikk langt på vei må tas inn i retningslinjene. Det mener vi er unødvendig, sett hen til formålet med reglene.

Vi mener fortalen punkt 28 åpner for en annen ordning enn den departementet foreslår.

Vi går imot forslaget om at ansatte som er medlem av styret eller bedriftsforsamling skal være omfattet av retningslinjene.

Skulle departementet konkludere med å foreslå at ansatte medlemmer av styret og bedriftsforsamling skal være omfattet av regelen, må det presiseres i motivene i proposisjonen at det er godtgjørelse i egenskap av slikt medlemskap det er snakk om.

Departementet foreslår at beskrivelsen i asal. § 6-16a første ledd blir videreført i § 6a-4. Meningen med regelen er at generalforsamlingen skal bli informert og kunne ta stilling til den godtgjørelse selskapet skal kunne yte til ledelsen i selskapet, se artikkel 9a nr. 6 første avsnitt. Dagens regel regner opp blant annet "naturalytelser" og "særskilte ytelser som kommer i tillegg til basislønnen" som opplysninger selskapene skal gi. Noen selskaper inntar i dag opplysninger i lederlønnserklæringen om naturalytelser og kostnadsdekning som er helt normale for ledere og som har liten økonomisk betydning for selskapene, for eksempel bruk av mobiltelefon, dekning av avisabonnement og bilordninger. Dette kan ha sammenheng med skattereglene. Slik informasjon er neppe relevant for generalforsamlingens behandling, og den belaster erklæringene unødvendig. I alle fall må det gjøres unntak for ordninger som gjelder mer generelt i bedriften. Vi mener derfor at lovteksten (eller proposisjonen) bør avgrense mot slike detaljer.

Etter forslaget i § 6a-5 tredje ledd nr. 2 skal retningslinjene "angi … relative andeler" av lønn og godtgjørelse som nevnt i første ledd (skal vel være annet). Dette følger av artikkel 9a nr. 6 og er nevnt i fortalen punkt 29 ("range of their relative proportion"). Departementet bør vurdere om denne regelen heller bør gå frem av motivene. Uansett er det nødvendig med en forklaring på hva dette betyr.

Forslagene til § 6a-5 fjerde ledd og femte ledd er innledet med "Inngår selskapet avtaler…" og "Tildeler selskapet ordninger…". Når retningslinjene blir utarbeidet er det ikke nødvendigvis klart om det vil bli inngått avtaler eller tildelt ordninger. Lovteksten bør derfor ha som utgangspunkt at dette i prinsippet kan være hypotetiske situasjoner (for eksempel "hvis"), jf. også den engelske direktivteksten "Where a company…". Vi mener også at "brede" bør erstattes med "fullstendige", "uttømmende" e.l. ("comprehensive"). Videre mener vi at "utsettelsesperiode" må forklares nærmere.

Etter artikkel 9a nr. 1 skal generalforsamlingen stemme over retningslinjene. Vi oppfatter, som departementet, at styret må følge de retningslinjene generalforsamlingen har godkjent.

Etter dagens regler skal ordinær generalforsamling alltid behandle retningslinjer for godtgjørelse til ledelsen. Direktivets krav er behandling hvert fjerde år, med mindre man skulle ønske å endre retningslinjene vesentlig. Når aksjeeierne først har behandlet retningslinjene, har det liten hensikt å ta dem opp til behandling hvert år. Bestemmelser i vedtekter utgjør en parallell: Dette er bestemmelser som generalforsamlingen har vedtatt, som det ikke er nødvendig å ta opp til ny behandling uten at det er et konkret behov for det. Aksjeeiere som ønsker retningslinjene endret eller behandlet, kan uansett kreve det etter asal. § 5-11, slik departementet peker på. Vi er derfor enig i at det er tilstrekkelig at direktivets minimumskrav fremgår av allmennaksjeloven.

Vi er enig i at selskapene må ha adgang til å fravike retningslinjene for lederlønn, jf. direktivet artikkel 9a nr. 4. Etter gjeldende § 6-16 a kan styret fravike retningslinjene i en lønnsavtale, når begrunnelsen blir angitt i styreprotokollen. Dette er i godt samsvar med ledelsesstrukturen i norske selskaper, med styrer der den daglige ledelsen ikke er medlemmer. Vi viser i denne sammenheng til vurderingene i Ot. prp. nr. 55 (2005-2006) punkt 15.8.1, som punkt 15.8.3 viser til, særlig av fordelingen av myndighet mellom styret og generalforsamlingen og styrets behov for fleksibilitet. Disse vurderingene gjelder etter vår oppfatning fortsatt.

Vi mener det er tilstrekkelig at artikkel 9a nr. 4 første (og ikke annet) avsnitt tas inn i loven. I motivene i proposisjonen bør det omtales at "procedural conditions" kan være oppfylt med den ordningen som gjelder i dag, der begrunnelse for fravikelse angis i styreprotokollen. En annen mulighet er at styrene behandler saken i et eventuelt kompensasjonsutvalg, som noen selskaper har. Når norske styrer består av medlemmer som ikke er ledende ansatte, er risikoen for interessekonflikter liten. Det sentrale må være at generalforsamlingen får informasjon om hvordan styret mener at det bør saksbehandle eventuelle fravikelser fra retningslinjene. Videre bør det være mulighet for at retningslinjene kan angi en generell adgang til å fravike retningslinjene, uten at det er nødvendig at man "specifies the elements of the policy" som kan fravikes.

Artikkel 9a nr. 4 annet avsnitt er formulert på en måte som gjør det dårlig egnet å ta inn i en lovtekst. Vår klare forståelse av direktivet er at det heller ikke krever at loven uttrykkelig angir hva "exceptional circumstances" innebærer. Meningen er at andre omstendigheter enn "Long-term interests and sustainability of the company as a whole or to assure its viability" ikke kan begrunne fravikelse. Vi mener derfor at det er tilstrekkelig at motivene i proposisjonen viser til direktivbestemmelsen og fortalen punkt 30, slik at styrene kan vurdere behov for fravikelse på grunnlag av dette. Dette vil være i tråd med den ordningen som er foreslått i Danmark.

Med en gjennomføring som nevnt, mener vi at reglene vil ta tilstrekkelig hensyn til direktivets bestemmelser og formål, samtidig som myndighetsfordelingen mellom styret og generalforsamlingen i den norske styringsmodellen blir ivaretatt.

Allmennaksjeselskaper har utarbeidet retningslinjer, bindende eller veiledende, etter gjeldende regler, og avtaler er inngått med ledende ansatte. Slike avtaler kan ikke være omfattet av nye retningslinjer.

Vi oppfatter at asal. § 6-16 a tredje og fjerde ledd inneholder krav om redegjørelse om den lederlønnspolitikken som har vært ført det foregående året. Direktivet artikkel 9b stiller opp mer detaljerte krav til innholdet og til behandlingen av rapporten.

Fortalen punkt 45 tar uttrykkelig forbehold om opplysninger fra selskapene som "would be seriously prejudicial to their business position". Departementet bør omtale dette hensynet til beskyttelse av virksomhetssensitive opplysninger i proposisjonen.

Departementet bør i proposisjonen vise til de retningslinjer Kommisjonen vil fastsette etter artikkel 9b nr. 6, som er på høring nå. Dette kan være en nyttig veiledning for selskapene.

For avtaler med ledende ansatte som allerede er inngått, kan det ikke være et krav at det blir rapportert om dem etter § 6a-6 tredje ledd nr. 1, siden avtalen er inngått etter de retningslinjene som er vedtatt etter de gjeldende reglene.