Svar fra Høyskolen Kristiania på høring - utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater Dato: 11.03.2019 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Høyskolen Kristiania – utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høyskolesektoren. Høyskolen Kristiania viser til høringsbrev ref: 19/280-1- fra Nærings- og fiskeridepartementet omhandlende utredning av insentiver for kommersialisering av forskningsresultater i universitets- og høyskolesektoren. Høyskolen Kristiania er Norges største private breddehøyskole og har omlag 500 ansatte og 10000 studenter fordelt på over 100 studieprogrammer. Ansatte ved Høyskolen Kristiania utfører forskning (scientific research) og kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) på en lang rekke områder som for eksempel informasjonsteknologi, helsefag, markedsføring, ledelse, økonomi, design, arkitektur, film, media og musikk. En av høyskolens styrker er den tette koplingen til arbeidslivet. Våre studier skal gi kvalifikasjoner som arbeidslivet etterspør, og vi har et utstrakt samarbeid med næringslivet når vi etablerer og gjennomfører studier. Høyskolen Kristiania har som mål å bli Norges første private universitet. Overordnet innspill: Det framgår tydelig av mandatet til utredningen at den favner universitets- og høyskolesektoren (UH-sektoren). UH-sektoren i Norge består av både offentlige og private aktører. Størrelsen på den private delen av sektoren er pr medio 2018 godt over 2000 ansatte (cf. NSD – Database for statistikk om høyere utdanning). Rapporten har en mangel ved at den ikke tar godt nok hensyn til den private delen av UH-sektoren. For eksempel er det i flere av rapportens anbefalinger henvist til mekanismer og relasjoner som kun gjelder mellom eierdepartement og offentlig institusjon (for eksempel såkalte utviklingsavtaler, som i alle fall foreløpig er forbeholdt offentlige institusjoner). Det er viktig at nasjonale incentivmekanismer som angår en sektor som består av både private og offentlig institusjoner favner hele sektoren. Vi noterer oss dessuten at ingen private høyskoler er tatt med som direkte mottakere i høringsinvitasjonen. Høyskolen Kristiania er opptatt av en velfungerende universitets- og høyskolesektor. Våre synspunkter angår derfor både sektoren generelt og de spesielle forutsetninger og rammer som gjelder for oss som privat aktør. På grunn av vår sterke kopling til arbeidslivet er vi dessuten svært opptatt av hvordan vi og resten og sektoren kan bidra til økt verdiskaping basert på vår faglige aktivitet. Vi vil derfor oppfordre Nærings- og fiskeridepartementet til direkte å inkludere oss over listen på mottakere når de ønsker innspill fra UH-sektoren. Ansatte ved Høyskolen Kristiania utfører forskning (scientific research) og kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) på en lang rekke områder. Innenfor ulike fagfelt er det ulike tradisjoner for innovasjon og verdiskaping. For eksempel er det innen noen områder (som for eksempel helse og teknologi) etablerte systemer for forskningsbasert innovasjon, og det eksisterende virkemiddelapparatet er relativt godt tilpasset denne formen for verdiskaping. Rapporten som er på høring befatter seg i hovedsak med denne formen for forskningsbasert innovasjon. Dette er relevant for mye av Høyskolen Kristianias faglige aktivitet. Innen andre områder, som for eksempel film, media og musikk, hvor den faglige aktiviteten i hovedsak er kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) og ikke vitenskapelig forskning, er imidlertid incentivmekanismene ikke like godt utbygget. Problemstillinger knyttet til IPR, forretningsmodeller og selskapsetablering er annerledes innenfor disse fagene enn innenfor mer tradisjonelle vitenskapelige funderte fag. Det virker som om rapporten som er på høring ikke befatter seg videre med disse områdene. Imidlertid er verdiskapingen innenfor disse områdene også viktige, for eksempel øker omsetningen i musikkbransjen mer enn fastlandsøkonomien (cf., Torp et al; Musikkbransjen i Norge 2011-2015; BI 2017). Dessuten vil et incentivsystem som ikke favner også innovasjon og verdiskaping som skyldes kunstnerisk utviklingsarbeid (artistic research) stå i fare for å miste et viktig innovasjonspotensial fra skjæringsfeltet mellom vitenskapelig forskning og kunstnerisk utvikling (artistic research), for eksempel digitalisering av media og nye forretningsmodeller. Det er altså viktig at brede incentivsystemer for innovasjon og verdiskaping som gjelder hele UH-sektoren også favner innovasjon og verdiskaping i hele bredden av UH-sektorens faglige aktivitet. Under vil vi mer konkret kommentere på rapportens detaljerte anbefalinger. Ad forslag 1: Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til forskerne. Rapporten anbefaler at andelen eierskap som tilfaller den ansatte av inntekter fra IPR økes fra 33 % til 49 %. Begrunnelsen for økningen ligger i at økonomiske incentiver antas å være viktige for ansattes motivasjon for å bidra til forskningsbasert verdiskaping. Det tar ofte lang tid fra et selskap etableres, eller et patent mottas, fram til inntekter og omsetning når en vesentlig størrelse. Det er også slik at de aller fleste kommersielle etableringer eller forsøkt på kommersialisering mislykkes. Hvis en økning av den ansattes inntekter kan motivere til flere kommersialiseringsaktiviteter vil dette derfor være en god løsning. Samtidig vil det være store variasjoner i kompetansen om kommersialisering blant UH-institusjonene. Noen institusjoner bygger selv opp kompetanse, mens andre er avhengig av ekstern bistand. Ulikheter i kompetanse og innretning av støttetjenester tilsier at det bør kunne være variasjon i institusjonens eierandel. Det bør derfor være opp til den enkelte institusjon å fastsette hvor stor andel man velger å gi. Ad forslag 2: Større andel av inntekter fra IPR kanaliseres til institutt. Instituttet er som regel den nærmeste formelle institusjonelle enheten til miljøet som frambringer en kommersialiserbar innovasjon. I dag varierer praksis med tanke på hvor mye av de faktiske inntektene som kanaliseres til instituttene. Det er viktig at incentivene er store nok til å faktisk incentivere instituttet til å legge til rette for framtidig innovasjonsarbeid. Imidlertid er det store variasjoner med tanke innovasjonens økonomiske potensiale. Forslaget er at instituttet mottar halvparten av inntektene. I noen ekstreme tilfeller (i fall et spinout-selskap viser seg å være en såkalt enhjørning) vil slike inntekter overstige hva det er rimelig å be et institutt forvalte. Også offentlige universiteter og høyskoler bør således gis frihet til å styre hvordan slike inntekter fordeles. Ad forslag 3: Etablere fleksibel avtale for bruk av IPR i spinout- selskaper. Det er varierende kompetanse i UH-sektoren med tanke på kommersialiseringsarbeid generelt og selskapsetableringer spesielt. Det er viktig at manglende kompetanse i UH-miljøene ikke begrenser muligheten for å kommersialisere. Derfor kan det i noen tilfeller være et godt tiltak å gi gründeren/forskeren mulighet til å for eksempel kjøpe ut rettighetene, eventuelt inngå lisensavtale om IPR. Forslaget om å etablere fleksibel avtale om bruken av IPR i spinout-selskaper støttes. Ad forslag 4: Begrensninger mht. TTOenes eierandel i spinout-selskaper . Mange universiteter har egne TTO’er og noen har avtale med institusjoner som forvalter TTO-funksjoner. I en etableringsfase er det vanlig at TTOene tar en eierandel. Ofte er det slik at etablerte selskaper trenger kapitaltilførsel flere ganger før det når et nivå hvor inntekter og utgifter balanseres. Å begrense TTOenes eierandel per se kan bety at selskapet må hente inn kapital andre steder. Derfor vil ikke nødvendigvis lave eierandeler til TTO nødvendigvis føre til at forskeren får større eierandel. Høyskolen Kristiania støtter ikke dette forslaget slik det står. Fordeler og ulemper med høy og lav eierandel for TTOene bør utredes nærmere. Ad forslag 5: Inkludere kommersialiseringsmål som BOA-indikatorer. Dersom kommersialiseringsmål skal incentiveres via en BOA-indikatorer er det sentralt at dette gjøres på en måte som både stimulerer til mer innovasjon og kommersialisering og fungerer rettferdig i sektoren. For eksempel er det svært viktig at kommersialiseringsmål ikke har en direkte avhengighet til størrelsen på den offentlig investeringer fordi staten da vil incentivere sine egne tildelinger. Videre er det en utfordring å finne rett indikatorer fordi måling av innovasjoner (for eksempel slik som vitenskapelige publikasjoner måles gjennom publiseringspoeng). Mange av de faktiske resultatene etter en kommersialiseringsaktivitet vil først være synlig mange år etter at kommersialiseringsarbeidet starter. Dessuten er det viktig at bidragsinntekter ikke gir uttelling på en kommersialiseringsindikator (bidragsinntekter ligger under BOA-indikatoren). For at kommersialiseringsmål skal bli en BOA-indikator må det derfor utredes bedre hva som måles og hvordan incentivet skal tilrettelegges best mulig. Ad forslag 6: Innføre sentrale regler for kommersialiseringspermisjon. Kommersialisering tar lang tid og vesentlig suksess kan ta mang år. Det kan derfor være vanskelig å finne gode ordninger for en kommersialiseringspermisjon som ikke blir belastende for utdannings- og forskningsmiljøene. Imidlertid vil det kunne være hensiktsmessig med en høyere grad av fleksibilitet med tanke på etablering og videre arbeid i oppstartselskaper. For eksempel ved rettighetsbasert kommersialiseringspermisjon ved etablering, og deretter tydelige retningslinjer for hvordan opprettholde både deltidsstilling i UH-sektoren og stilling i et oppstartselskap. Hvis reglene også skal gjelde private utdanningsinstitusjoner må disse institusjonene tas med på råd. Ad forslag 7: Endre UoH-institusjonenes styring og relasjon til TTOene. For at TTOene skal ha nødvendig autonomi for å tilrettelegge for innovasjon og kommersialisering er det viktig at de omdannes til organisasjoner der universiteter og høyskolers eierskap og styring tones kraftig ned. Dette vil gjøre det lettere for universiteter og høyskoler å kjøpe de beste tjenestene i et kommersielt marked. TTOene vil dermed også letter kunne tilby sine tjenester til hele UH-sektoren. Vi takker for muligheten til å svare på denne høringen. Arne H. Krumsvik Christen Krogh Rektor Prorektor for arbeidsliv og innovasjon Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
