Fellesnemnda for Troms og Finnmark fylkeskommuner behandlet i sitt møte 26.februar 2019 sak om høringsinnspill til nytt inntektssystem for fylkeskommunene.
Fellesnemnda vedtok følgende høringsuttalelse:
1. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positivt innstilt til revideringen av inntektssystemet.
Fellesnemnda vil samtidig peke på behovet for både utarbeidelse av alternativ til bruken av befolkningstall som hovedfaktor i inntektssystemet og å vurdere andre statistiske faktorer i inntektssystemet og anmoder departementet om å videre utrede alternativ til befolkningstall.
Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til oppdateringen av delkostnadsnøkkel innen videregående opplæring.
2. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles positiv til innføring av søkere til læreplass som delkriterium for videregående opplæring, dette utgjør en vesentlig kostnadsdriver i Troms og Finnmark.
3. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på faktorene reiseavstand som kostnadsdrivere innen videregående opplæring på nytt. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at denne påvirkningen på økonomien i det nye fylket vil være betydelig større enn hva det fremgår av forslaget til kostnadsutjevning.
4. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på kostnadsnøkkelen for gjennomsnittlig skolestørrelse på nytt. Tall for 2018 viser at det var et gjennomsnittlig innbyggertall i overkant av 12.600 innbyggere per videregående skole jfr. innbyggertall fra SSB og tallet på videregående skoler fra skoleporten og ikke 11.000 innbyggere per videregående skole som det fremgår av høringsnotatet. Fellesnemnda ber regjeringen dekke merkostnader ved fleksible undervisningsmodeller, som for eksempel vekslingsmodeller (skole-bedrift) og nettskoleløsninger, som bidrar til bredere tilbud, økt gjennomføring og tiltrengt yrkesrekruttering.
5. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til at befolkningstall for prioriterte grupper benyttes som kriterium i delkostnadsnøkkelen for tannhelse.
6. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil samtidig påpeke at de strukturelle ulempene ved spredt befolkningsstruktur og oppfyllelse av tilgjengelighetskravet til tannhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget til oppdatert delkostnadsnøkkel for tannhelse.
7. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at tannhelsestatus i befolkningen er en vesentlig kostnadsdriver, dette bør ivaretas ved utarbeidelse av kostnadsnøkler for tannhelse.
8. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positive til endringene i delkostnadsnøkkel for fylkesvei hvor MOTIV-faktoren gis større vekt.
9. Fellesnemnda for Troms og Finnmark foreslår at delkostnadsnøkkelen for fylkesvei legges om slik at MOTIV er eneste faktor, ettersom denne dekker alle de vesentligste kostnadsdrivere innen fylkesvei.
10. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at en fylkesvei må ha en minimum veistandard og tilstrekkelig sikkerhet (for eksempel rassikring) uansett hvor mange mennesker som bor langs veien. Og der det bor folk kan ikke veien nattstenges uansett hvor mange eller få som bor langs/i enden av den. Dette medfører at kriteriet innbyggertall er mindre vesentlig for delkostnadsnøkkelen for fylkesvei. Staten må være med på å ta et større ansvar for kyst og markedskorridorene, både når det gjelder vedlikehold og investeringer. Investeringsreform på fylkesvegnettet og 12 årig skredsikringsplan er påkrevet.
11. Fellesnemnda for Troms og Finnmark støtter departementets forslag til ny sammenslåingsnøytral kostnadsnøkkel for buss og bane. Endringen for delkostnadsnøkkelen må, som for andre delkostnadsnøkler, være sammenslåingsnøytral i så stor grad som mulig.
12. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at de to kriteriene innbyggere bosatt spredt og sysselsatte etter arbeidssted gir det beste grunnlaget for fordeling gjennom inntektssystemet, ettersom disse ivaretar kostnadsdrivere ved kollektivtilbud i både spredt bebygde områder og områder med store befolkningssentra.
13. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er i hovedsak positivt innstilt til at det ikke gjennomføres større omlegginger av delkostnadsnøkkelen for båt og ferge.
14. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at skolereiser med ferge ikke utgjør en vesentlig kostnadsdriver for tilbudet og dette kriteriet kan fjernes fra delkostnadsnøkkelen.
15. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at fergenøkkelen mangler en viktig kostnadsdriver: næringstransport. Vi er kjent med at det er mangelfull tilgang til offisiell statistikk knyttet til næringstransport, men dette er en så vesentlig kostnadsdriver at det burde vært ivaretatt til tross for at det skaper metodiske utfordringer for departementet. Fellesnemda ber om at man ser særskilt på hvordan dette kan ivaretas bedre.
16. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at departementet bør vurdere et eget delkriterium som kompenserer for kostnadsdriveren som finnes i båt- og fergetilbud til samfunn som ikke har annen infrastruktur mot omverdenen, ref. Møreforsk sin anbefaling om et eget delkriterium som for båtruter som kan omtales som «lifeline» båtruter.
17. Fellesnemnda for Troms og Finnmark anbefaler at det innføres en tapskompensasjon for de fylkeskommuner som har størst negativ effekt per innbygger.
18. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at ved denne omleggingen vil kun en fylkeskommune ha større tap enn 250 kroner per innbygger før tapskompensasjon etter departementets hovedmodell. Ved sist omlegging var tapet på 250 kroner eller mer for 7 av 19 fylkeskommuner og høyeste tap var 2559 kroner per innbygger.
19. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at regjeringen tilfører friske midler for å sikre tapskompensasjon til de fylkeskommuner som har behov for dette.
20. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at den eksisterende tapskompensasjonen opprettholdes for de fylkeskommuner som har dette innbakt i sine rammetilskudd, ettersom dette er en reell kompensasjon for å forhindre utilsiktede reduksjoner i tjenestilbudene for de fylkeskommuner som hadde størst tap i sist omstilling.
21. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at dersom tapskompensasjonen skal omlegges uten tilførsel av friske midler så støttes modell 3 der kompensasjonen fordeles med et likt beløp per innbygger for alle fylker.
22. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles fornøyd med at Nord-Norgetilskuddet i realiteten forblir uendret og forventer at tilskuddet minimum kompenseres for lønns- og prisvekst i fremtidige nasjonalbudsjett.
23. Fellesnemnda for Troms og Finnmark påpeker at finansiering av nye oppgaver ikke er omfattet av forslaget til omlegging i inntektssystemet og er bekymret over at fylkeskommunene ikke har fått dekkende signaler for hvordan finansiering er tenkt.
Fellesnemnda forventer at det gis en tilstrekkelig finansiering til fylkeskommunene samlet sett og til de enkelte fylkeskommuner til å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får negative konsekvenser for fylkeskommunenes eksisterende tjenestetilbud
24. Fellesnemnda for Troms og Finnmark oppfordrer departementet til å vurdere å utarbeide incentivordninger for innfasing av ny og miljøvennlig teknologi, denne typen ordninger kan være et supplement til inntektssystemet.
Fellesnemnda vedtok følgende høringsuttalelse:
1. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positivt innstilt til revideringen av inntektssystemet.
Fellesnemnda vil samtidig peke på behovet for både utarbeidelse av alternativ til bruken av befolkningstall som hovedfaktor i inntektssystemet og å vurdere andre statistiske faktorer i inntektssystemet og anmoder departementet om å videre utrede alternativ til befolkningstall.
Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til oppdateringen av delkostnadsnøkkel innen videregående opplæring.
2. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles positiv til innføring av søkere til læreplass som delkriterium for videregående opplæring, dette utgjør en vesentlig kostnadsdriver i Troms og Finnmark.
3. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på faktorene reiseavstand som kostnadsdrivere innen videregående opplæring på nytt. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at denne påvirkningen på økonomien i det nye fylket vil være betydelig større enn hva det fremgår av forslaget til kostnadsutjevning.
4. Fellesnemnda for Troms og Finnmark ber departementet se på kostnadsnøkkelen for gjennomsnittlig skolestørrelse på nytt. Tall for 2018 viser at det var et gjennomsnittlig innbyggertall i overkant av 12.600 innbyggere per videregående skole jfr. innbyggertall fra SSB og tallet på videregående skoler fra skoleporten og ikke 11.000 innbyggere per videregående skole som det fremgår av høringsnotatet. Fellesnemnda ber regjeringen dekke merkostnader ved fleksible undervisningsmodeller, som for eksempel vekslingsmodeller (skole-bedrift) og nettskoleløsninger, som bidrar til bredere tilbud, økt gjennomføring og tiltrengt yrkesrekruttering.
5. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er generelt positivt innstilt til at befolkningstall for prioriterte grupper benyttes som kriterium i delkostnadsnøkkelen for tannhelse.
6. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil samtidig påpeke at de strukturelle ulempene ved spredt befolkningsstruktur og oppfyllelse av tilgjengelighetskravet til tannhelsetjenesten ikke er tilstrekkelig ivaretatt i forslaget til oppdatert delkostnadsnøkkel for tannhelse.
7. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at tannhelsestatus i befolkningen er en vesentlig kostnadsdriver, dette bør ivaretas ved utarbeidelse av kostnadsnøkler for tannhelse.
8. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er positive til endringene i delkostnadsnøkkel for fylkesvei hvor MOTIV-faktoren gis større vekt.
9. Fellesnemnda for Troms og Finnmark foreslår at delkostnadsnøkkelen for fylkesvei legges om slik at MOTIV er eneste faktor, ettersom denne dekker alle de vesentligste kostnadsdrivere innen fylkesvei.
10. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at en fylkesvei må ha en minimum veistandard og tilstrekkelig sikkerhet (for eksempel rassikring) uansett hvor mange mennesker som bor langs veien. Og der det bor folk kan ikke veien nattstenges uansett hvor mange eller få som bor langs/i enden av den. Dette medfører at kriteriet innbyggertall er mindre vesentlig for delkostnadsnøkkelen for fylkesvei. Staten må være med på å ta et større ansvar for kyst og markedskorridorene, både når det gjelder vedlikehold og investeringer. Investeringsreform på fylkesvegnettet og 12 årig skredsikringsplan er påkrevet.
11. Fellesnemnda for Troms og Finnmark støtter departementets forslag til ny sammenslåingsnøytral kostnadsnøkkel for buss og bane. Endringen for delkostnadsnøkkelen må, som for andre delkostnadsnøkler, være sammenslåingsnøytral i så stor grad som mulig.
12. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at de to kriteriene innbyggere bosatt spredt og sysselsatte etter arbeidssted gir det beste grunnlaget for fordeling gjennom inntektssystemet, ettersom disse ivaretar kostnadsdrivere ved kollektivtilbud i både spredt bebygde områder og områder med store befolkningssentra.
13. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er i hovedsak positivt innstilt til at det ikke gjennomføres større omlegginger av delkostnadsnøkkelen for båt og ferge.
14. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at skolereiser med ferge ikke utgjør en vesentlig kostnadsdriver for tilbudet og dette kriteriet kan fjernes fra delkostnadsnøkkelen.
15. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at fergenøkkelen mangler en viktig kostnadsdriver: næringstransport. Vi er kjent med at det er mangelfull tilgang til offisiell statistikk knyttet til næringstransport, men dette er en så vesentlig kostnadsdriver at det burde vært ivaretatt til tross for at det skaper metodiske utfordringer for departementet. Fellesnemda ber om at man ser særskilt på hvordan dette kan ivaretas bedre.
16. Fellesnemnda for Troms og Finnmark mener at departementet bør vurdere et eget delkriterium som kompenserer for kostnadsdriveren som finnes i båt- og fergetilbud til samfunn som ikke har annen infrastruktur mot omverdenen, ref. Møreforsk sin anbefaling om et eget delkriterium som for båtruter som kan omtales som «lifeline» båtruter.
17. Fellesnemnda for Troms og Finnmark anbefaler at det innføres en tapskompensasjon for de fylkeskommuner som har størst negativ effekt per innbygger.
18. Fellesnemnda for Troms og Finnmark vil påpeke at ved denne omleggingen vil kun en fylkeskommune ha større tap enn 250 kroner per innbygger før tapskompensasjon etter departementets hovedmodell. Ved sist omlegging var tapet på 250 kroner eller mer for 7 av 19 fylkeskommuner og høyeste tap var 2559 kroner per innbygger.
19. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at regjeringen tilfører friske midler for å sikre tapskompensasjon til de fylkeskommuner som har behov for dette.
20. Fellesnemnda for Troms og Finnmark forventer at den eksisterende tapskompensasjonen opprettholdes for de fylkeskommuner som har dette innbakt i sine rammetilskudd, ettersom dette er en reell kompensasjon for å forhindre utilsiktede reduksjoner i tjenestilbudene for de fylkeskommuner som hadde størst tap i sist omstilling.
21. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er av den oppfatning at dersom tapskompensasjonen skal omlegges uten tilførsel av friske midler så støttes modell 3 der kompensasjonen fordeles med et likt beløp per innbygger for alle fylker.
22. Fellesnemnda for Troms og Finnmark er særdeles fornøyd med at Nord-Norgetilskuddet i realiteten forblir uendret og forventer at tilskuddet minimum kompenseres for lønns- og prisvekst i fremtidige nasjonalbudsjett.
23. Fellesnemnda for Troms og Finnmark påpeker at finansiering av nye oppgaver ikke er omfattet av forslaget til omlegging i inntektssystemet og er bekymret over at fylkeskommunene ikke har fått dekkende signaler for hvordan finansiering er tenkt.
Fellesnemnda forventer at det gis en tilstrekkelig finansiering til fylkeskommunene samlet sett og til de enkelte fylkeskommuner til å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får negative konsekvenser for fylkeskommunenes eksisterende tjenestetilbud
24. Fellesnemnda for Troms og Finnmark oppfordrer departementet til å vurdere å utarbeide incentivordninger for innfasing av ny og miljøvennlig teknologi, denne typen ordninger kan være et supplement til inntektssystemet.