Uttalelsen ble behandlet i sak 7/19 og er enstemmig vedtatt:
1. Finnmark fylkeskommune er tilfreds med at inntektssystemet revideres i forbindelse med regionreformen
2. Finnmark fylkeskommune er bekymret over finansieringen av de nye oppgavene som skal tilføres fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen.
Finnmark fylkeskommune forventer at det gis en tilstrekkelig finansiering til fylkeskommunene samlet sett og til de enkelte fylkeskommuner til å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får negative konsekvenser for fylkeskommunenes eksisterende tjenestetilbud.
3. Finnmark fylkeskommune er særdeles fornøyd med at Nord-Norgetilskuddet i realiteten forblir uendret og forventer at dette minimum kompenseres for lønns- og prisvekst i fremtidige nasjonalbudsjett.
4. Finnmark fylkeskommune er i hovedsak positiv til endringene i kostnadsnøklene for videregående opplæring.
a. Finnmark fylkeskommune er særdeles positiv til at søkertallet til læreplasser inkluderes som et nytt kriterium i kostnadsutjevningen
b. Finnmark fylkeskommune er positiv til at reisekriteriet gjøres lettere å oppdatere, men oppfordrer departementet sterkt til å utvikle reisekriteriet videre til å gjelde reiseavstand for å nå 12.600 innbyggere, som er gjennomsnittlig innbyggertall bak hver videregående skole. For fremtiden bør dette kriteriet både oppdateres i forhold til differansen mellom de enkelte fylkeskommuner og i forhold til reiseavstand for å nå gjennomsnittlig innbyggertall bak den enkelte videregående skole.
5. Finnmark fylkeskommune observerer at departementet ikke ønsker å gjøre endringer innen kostnadsnøkkelen for tannhelse.
Finnmark fylkeskommune er uenige i denne vurderingen og oppfordrer departementet på det sterkeste på nytt å vurdere kostnadsnøkler som dekker kostnadsulempene ved spredt bebygde fylkeskommuner og lange reiseavstander.
6. Finnmark fylkeskommune er positive til forenklingen av delkostnadsnøkkelen for fylkesveg. Finnmark fylkeskommune vil se positivt også på en ytterligere forenkling hvor utelukkende MOTIV-kriteriet utgjør delkostnadsnøkkelen for fylkesvegen og anbefaler departementet å gå videre med alternativ modell, eventuelt utarbeide ytterligere en ny modell med utelukkende MOTIV som kriterium.
7. Finnmark fylkeskommune er positiv til at det utarbeides nye sammenslåingsnøytrale kriterier for buss/bane. Departementets hovedmodell anbefales, ettersom alternativ modell ikke er fullt ut sammenslåingsnøytral.
8. Finnmark fylkeskommune er i hovedtrekk positiv til at delkostnadsnøkkel for båt og ferge oppdateres og ellers beholdes som i dag
a. Delkriteriet for skoletransport med ferge kan vurderes fjernet fra delkostnadsnøkkelen.
b. Departementet bør vurdere et eget delkriterium som kompenserer for kostnadsdriveren som finnes i båt- og fergetilbud til samfunn som ikke har annen infrastruktur mot omverdenen, ref. Møreforsks anbefaling om et eget delkriterium som i rapporten omhandles som "lifeline" båtruter.
9. Finnmark fylkeskommune anbefaler at det innføres en tapskompensasjon for de fylkeskommuner som har størst negativ effekt per innbygger.
Finnmark fylkeskommune er negativ til at en ny tapskompensasjon skal gå på bekostning av tidligere tapskompensasjoner, det er flere av fylkeskommunene som har tapt ved omleggingen i 2015 som fortsatt har pågående prosesser for å tilpasse tjenestetilbudet til et lavere inntektsnivå
Ved denne omleggingen vil kun en fylkeskommune ha større tap enn 250 kroner per innbygger før tapskompensasjon etter departementets hovedmodell. Ved sist omlegging var tapet på 250 kroner eller mer for 7 av 19 fylkeskommuner og høyeste tap var 2559 kroner per innbygger.
a. Finnmark fylkeskommune forventer at regjeringen tilfører friske midler for å sikre tapskompensasjon til de fylkeskommuner som har behov for dette.
b. Finnmark fylkeskommune forventer at den eksisterende tapskompensasjonen opprettholdes for de fylkeskommuner som har dette innbakt i sine rammetilskudd, ettersom dette er en reell kompensasjon for å forhindre utilsiktede reduksjoner i tjenestilbudene for de fylkeskommuner som hadde størst tap i sist omstilling.
c. Som subsidiær løsning kan modell 3 fra departementets saksutredning, hvor kompensasjonen omfordeles med et likt beløp per innbygger for alle fylker være en akseptabel løsning.
10 . Finnmark fylkeskommune mener at departementet bør vurdere å utarbeide incentivordninger for innfasing av ny og miljøvennlig teknologi i inntektssystemet. Dette bør prioriteres fremfor å gi kompensasjoner for avgifter på fossilt drivstoff og avgifter på klimautslipp.
2. Finnmark fylkeskommune er bekymret over finansieringen av de nye oppgavene som skal tilføres fylkeskommunene i forbindelse med regionreformen.
Finnmark fylkeskommune forventer at det gis en tilstrekkelig finansiering til fylkeskommunene samlet sett og til de enkelte fylkeskommuner til å gi et forsvarlig tjenestetilbud også for de nye oppgavene, uten at dette får negative konsekvenser for fylkeskommunenes eksisterende tjenestetilbud.
3. Finnmark fylkeskommune er særdeles fornøyd med at Nord-Norgetilskuddet i realiteten forblir uendret og forventer at dette minimum kompenseres for lønns- og prisvekst i fremtidige nasjonalbudsjett.
4. Finnmark fylkeskommune er i hovedsak positiv til endringene i kostnadsnøklene for videregående opplæring.
a. Finnmark fylkeskommune er særdeles positiv til at søkertallet til læreplasser inkluderes som et nytt kriterium i kostnadsutjevningen
b. Finnmark fylkeskommune er positiv til at reisekriteriet gjøres lettere å oppdatere, men oppfordrer departementet sterkt til å utvikle reisekriteriet videre til å gjelde reiseavstand for å nå 12.600 innbyggere, som er gjennomsnittlig innbyggertall bak hver videregående skole. For fremtiden bør dette kriteriet både oppdateres i forhold til differansen mellom de enkelte fylkeskommuner og i forhold til reiseavstand for å nå gjennomsnittlig innbyggertall bak den enkelte videregående skole.
5. Finnmark fylkeskommune observerer at departementet ikke ønsker å gjøre endringer innen kostnadsnøkkelen for tannhelse.
Finnmark fylkeskommune er uenige i denne vurderingen og oppfordrer departementet på det sterkeste på nytt å vurdere kostnadsnøkler som dekker kostnadsulempene ved spredt bebygde fylkeskommuner og lange reiseavstander.
6. Finnmark fylkeskommune er positive til forenklingen av delkostnadsnøkkelen for fylkesveg. Finnmark fylkeskommune vil se positivt også på en ytterligere forenkling hvor utelukkende MOTIV-kriteriet utgjør delkostnadsnøkkelen for fylkesvegen og anbefaler departementet å gå videre med alternativ modell, eventuelt utarbeide ytterligere en ny modell med utelukkende MOTIV som kriterium.
7. Finnmark fylkeskommune er positiv til at det utarbeides nye sammenslåingsnøytrale kriterier for buss/bane. Departementets hovedmodell anbefales, ettersom alternativ modell ikke er fullt ut sammenslåingsnøytral.
8. Finnmark fylkeskommune er i hovedtrekk positiv til at delkostnadsnøkkel for båt og ferge oppdateres og ellers beholdes som i dag
a. Delkriteriet for skoletransport med ferge kan vurderes fjernet fra delkostnadsnøkkelen.
b. Departementet bør vurdere et eget delkriterium som kompenserer for kostnadsdriveren som finnes i båt- og fergetilbud til samfunn som ikke har annen infrastruktur mot omverdenen, ref. Møreforsks anbefaling om et eget delkriterium som i rapporten omhandles som "lifeline" båtruter.
9. Finnmark fylkeskommune anbefaler at det innføres en tapskompensasjon for de fylkeskommuner som har størst negativ effekt per innbygger.
Finnmark fylkeskommune er negativ til at en ny tapskompensasjon skal gå på bekostning av tidligere tapskompensasjoner, det er flere av fylkeskommunene som har tapt ved omleggingen i 2015 som fortsatt har pågående prosesser for å tilpasse tjenestetilbudet til et lavere inntektsnivå
Ved denne omleggingen vil kun en fylkeskommune ha større tap enn 250 kroner per innbygger før tapskompensasjon etter departementets hovedmodell. Ved sist omlegging var tapet på 250 kroner eller mer for 7 av 19 fylkeskommuner og høyeste tap var 2559 kroner per innbygger.
a. Finnmark fylkeskommune forventer at regjeringen tilfører friske midler for å sikre tapskompensasjon til de fylkeskommuner som har behov for dette.
b. Finnmark fylkeskommune forventer at den eksisterende tapskompensasjonen opprettholdes for de fylkeskommuner som har dette innbakt i sine rammetilskudd, ettersom dette er en reell kompensasjon for å forhindre utilsiktede reduksjoner i tjenestilbudene for de fylkeskommuner som hadde størst tap i sist omstilling.
c. Som subsidiær løsning kan modell 3 fra departementets saksutredning, hvor kompensasjonen omfordeles med et likt beløp per innbygger for alle fylker være en akseptabel løsning.
10 . Finnmark fylkeskommune mener at departementet bør vurdere å utarbeide incentivordninger for innfasing av ny og miljøvennlig teknologi i inntektssystemet. Dette bør prioriteres fremfor å gi kompensasjoner for avgifter på fossilt drivstoff og avgifter på klimautslipp.