Dato: 07.02.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Akershus fylkeskommune på høring NOU 2024:20. Det digitale (i) livet – Balansert oppvekst i skjermenes tid. Generelt høringssvar Rapporten har en god generell utforming der utvalget har gjort gode vurderinger begrunnet i relevant forskning og rapporter. Utvalgets inkludering av berørte grupper er fremstilt på en god måte. Akershus fylkeskommune er enig i at det er viktig å trekke frem de positive sidene i tillegg til utfordringene skjerm skaper. Som skoleeier for videregående skole er det relevant å trekke frem viktigheten av skolenes autonomi som en del av vår styring. En god balanse mellom skjerm og fysiske læremiddel er viktig, og våre skoler mestrer dette selv i veldig stor grad. Det er flere anbefalinger fra utvalget som retter seg mot skoleeiere, uten at det er et skille mellom eiere av grunnskole og videregående skole. Forskjellen mellom livet til elevmassen på videregående og grunnskolen er stor, og Akershus fylkeskommune legger til grunn at flere tiltak er rettet mot grunnskoleeiere. I den videregående skolen vil autonomien til skolen på hvordan de også ønsker å løse utfordringer og fordeler ved skjermbruk, bli ilagt stor vekt. Inndelingen i alder som utvalget presenterer (0-2, 2-5, 6-12 og 13-19) der spesielt aldersspennet 13-19 år virker rart. Det digitale livet til en 13 åring er ganske annerledes til en 19 åring. Der en 13 åring, i begynnelsen av tenårene, er i stor grad avhengig av foresattes regler og rutiner så forventes det at en 19 åring på egen hånd skal navigere seg i det digitale på egenhånd. Fylkeskommunen ønsker derfor å stille spørsmål om det hadde vært hensiktsmessig å dele inn dette aldersspennet slik som fra 0-2 og 2-5. Høringssvar kapittel 17.2 – Alderstilpassede og trygge sosiale medier og dataspill Akershus fylkeskommune er enige med utvalget i følgende punkt: «Utvalget støtter ikke en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier. Plattformene bør sette aldersgrenser for sine tjenester, ut fra en vurdering av innholdet og funksjoner i tjenesten. Myndighetene bør føre effektivt tilsyn, med mulighet for sanksjoner, med at tjenestene overholder aldersgrensene og tilbyr alderstilpassede tjenester.» Fylkeskommunen er derfor enig i å legge ansvaret over til de store plattformene der myndigheter fører tilsyn og har hjemmel til å sanksjonere. Det vil være utfordrende og kostnadskrevende for en statlig enhet å følge med på alle nye tjenester og gjøre en vurdering med å sette aldersgrense. Ekspertgruppen bestående av ungdommer ønsker et større fokus på å lære barn og unge i ung alder trygg bruk av sosiale medier. Akershus fylkeskommune støtter dette forslaget, men at det må settes av ressurser til kompetanseheving av ansatte og studenter i utdanning for å oppnå forslaget. Høringssvar kapittel 17.3 – Balanse og trygge digitale miljøer i barnehage og skole Akershus fylkeskommune er enig med utvalget i følgende punkt: «Staten bør vurdere om dagens nivå på det totale tilskuddet til læremidler i skolen, er tilstrekkelig til å gi elevene et variert tilbud og læreren reell metodefrihet til å velge mellom analoge og digitale læremidler. » Elevene må ha et variert tilbud på å velge mellom analoge og digitale læremidler basert på lærerens vurdering og reell metodefrihet. Akershus fylkeskommune støtter utvalget i: «Utvalget støtter tiltakene i regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing, inkludert tiltakene som skal styrke leseopplæringen i skolen, styrke skolebibliotek og skape bedre balanse mellom skjerm og trykte bøker i skolen. Utvalget støtter også tiltaket om å opprette en ny tilskuddsordning for å bidra til økt samarbeid mellom barnehager og folkebibliotek til at barnehagebarn for bedre tilgang til bøker. » Som NOUen beskriver så bør lengre tekster leses analogt og da må elevene ha tilgang til relevante trykte bøker. En viktig del av strategien må da være å sette av nok ressurser og midler til å oppfylle dette. Skolebibliotekene har en viktig rolle i å skape interesse rundt lesing og innhenting av kunnskap, i tillegg til at de er en viktig aktør for å øke bevisstheten rundt kildekritikk. Skolebibliotek vil også kunne stimulere til en sunn balanse mellom skjermbruk og skriftlige kunnskapskilder, dersom de får ressursene til å drive godt. Akershus fylkeskommune ønsker å presisere et forbehold på et punkt: «Unngå skjermbruk under måltidene.» Akershus fylkeskommune legger til grunn at dette er tiltenkt barnehager og grunnskole. Elevmassen i videregående skole har andre forutsetninger enn yngre elever. Det vil ikke være aktuelt å anbefale at skolene skal unngå skjermbruk under måltider i videregående skole. Høringssvar kapittel 17.4 – Bedre digital kompetanse Akershus fylkeskommune er enig med utvalget i følgende punkt: «Utvalget støtter at regjeringen vil vurdere innretningen på digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i læreplanen, for å tydeliggjøre hva som inngår i den digitale kompetansen elevene skal utvikle. » Digitale ferdigheter er godt beskrevet i rammeverk for grunnleggende ferdigheter, men kommer ikke tydelig nok frem i læreplanene. Akershus fylkeskommune tror i likhet med utvalget at løsningen ikke er å opprette et teknologifag, men heller tydeliggjøre i læreplanene. Akershus fylkeskommune er enig med utvalgets anbefaling til myndighetene: «Myndighetene bør ha samstemte råd om barn og unges skjermbruk, rettet mot ulike grupper. Utvalget støtter arbeidet i DigiUng-samarbeidet og regjeringens satsing på ung.no og foreldrehverdag.no. » Utvalget beskriver viktigheten av foresattes innsikt i barnas skjermbruk og hvordan foresattes egen skjermbruk påvirker tilknytningen til barna (spesielt de minste). Utvalget beskriver i 17.4.4 ulike tiltak som gjøres for å styrke foresattes kompetanse, men fylkeskommunen ønsker mer spesifikke anbefalinger mot denne gruppen. Foresatte er, som utvalget sier, viktige rollemodeller i hvordan skjermen brukes. Akershus fylkeskommune er enig med utvalgets anbefaling: «Arbeid for at ansatte i barnehagene og skolene får styrket sin profesjonsfaglige digitale kompetanse.» Fylkeskommunen vil i tillegg presisere at denne anbefalingen også kan gis til myndighetene slik at midler kan prioriteres til ulike tiltak. Eksempel kan være prioriteringer i kompetanseordningene og etter- og videreutdanningsordningene. Høringssvar kapittel 17.5 – Nyansert kunnskap og helhetlig politikkutvikling Akershus fylkeskommune er enig i utvalgets anbefaling: «Utvalget anbefaler regjeringen å utrede om det bør etableres en varig struktur som følger teknologiutviklingen, kartlegger forskning, evaluerer tiltak og veileder myndighetene og befolkningen i bruk av teknologi.» Teknologien utvikler seg raskt. En struktur som følger utviklingen og kan videre anbefale og evaluere tiltak vil være nyttig istedenfor at alle kommuner/fylkeskommuner må selve sørge for evaluering og innføring av tiltak i møte med teknologien. Et godt eksempel har vært bruk av chatboter i utdanningen der det har vært opp til hver enkelt kommune/fylkeskommune og utarbeide egne retningslinjer og i mange tilfeller egne tjenester i møte med teknologien. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
