Amnesty International Norges høringssvar om NOU 2024:20 Det digitale (i) livet
Vi viser til høring om Skjermbrukutvalgets NOU 2024:20 datert 11.11.2024.
Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) er viktige for å sikre norske innbyggeres rett til privatliv, som blant annet er hjemlet i artikkel 17 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 8 i EMK og artikkel 16 i Barnekonvensjonen. Personopplysningsloven kan samtidig har konsekvenser for andre menneskerettigheter.
I vårt innspill vil vi først og fremst kommentere på særlig på Skjermbrukutvalgets anbefalinger når det gjelder aldersgrense. Vi viser også til at i forbindelse med etterkontrollen av personopplysningsloven, har regjeringen tatt initiativ til en femtenårsgrense for barn på sosiale medier. Amnesty er glad for at både skjermbrukutvalget og regjeringen tar de negative konsekvensene av de sosiale medie-plattformenes dominans på alvor, særlig for barn.
Instagram, TikTok, Snapchat og andre sosiale medier har algoritmer som er avhengighetsskapende, og som fremmer skadelig innhold. Forretningsmodellene går ut over både voksnes og barns rett til privatliv, ytringsfrihet og mental helse. Amnestys egne undersøkelser («Driven into darkness» og «I feel exposed», 2023) viser hvordan TikToks anbefalingssystem og underliggende forretningsmodell utgjør en fare for unge brukere. Rapportene viser blant annet at innhold som fremmer selvmord og selvskading blir kraftig prioritert i TikTok-feeden til sårbare barn og unge.
Amnesty mener samtidig at en aldersgrense alene dessverre ikke vil løse disse problemene. Man kan også risikere å skape noen nye.
Grunnlaget for de menneskerettslige utfordringene som de sosiale mediene skaper, ligger i hvordan disse plattformene er bygget og i den overvåkningsbaserte markedsføringen, som er plattformenes forretningsmodell. Gjennom en omfattende sporing av hva vi gjør, samler plattformene inn mest mulig informasjon om oss. Dette bruker de til å målrette reklame mot oss, samt å gi oss innhold som holder oss lengst mulig på plattformen. Med denne logikken lønner det seg å lage avhengighetsskapende modeller for å holde oss pålogget mest mulig. Det som klistrer oss mest til skjermen, er gjerne også det mest ekstreme innholdet. Derfor får ekstremt og skadelig innhold drahjelp fra algoritmene.
På bakgrunn av dette mener Amnesty at den beste måten å beskytte barn mot misbruk av deres personlige data på nett på er at myndighetene vedtar lover som forbyr all målrettet formidling av innhold basert på inngripende innsamling, lagring og analyse av persondata, samt innfører regulering av algoritmene . Digital Services Act (DSA), som utvalget anbefaler at regjeringen høyt prioriterer arbeidet med å få implementert (se utvalgets første punkt) forbyr blant annet adferdsbasert markedsføring basert på barns personopplysninger. Dersom man begrenser sosiale medier-plattformenes adgang til å samle inn barns personopplysninger, vil det redusere plattformenes insentiv til å vise barna mer og mer avhengighetsskapende og engasjerende innhold – og vi vet at det som engasjerer, ofte kan være ekstremt og skadelig innhold. Å implementere DSA er dermed et svært viktig steg for å gjøre barn tryggere på nett.
Imidlertid vil ikke en slik avgrensning mot barn beskytte sårbare voksne, og i tillegg er det vanskelig også for plattformene å vite hvem av brukerne som er barn – all den tid barn ofte lyver på alderen når de melder seg på plattformer. Vår klare anbefaling er dermed at Norge forbyr adferdsbasert markedsføring for alle. Dette har også Stortinget bedt regjeringen utrede handlingsrommet for, se vedtak 196 (2021 – 2022).
En utfordring med femtenårsgrensen er også at den begrenser barns ytrings- og informasjonsfrihet. Digitale og sosiale medier er vår aller viktigste kommunikasjonsinfrastruktur. Det er veldig viktig at barns rett til å søke informasjon og kommunisere fritt ivaretas . Her kan man tenke seg et barn som ønsker informasjon om kjønnsidentitet, om hvor man kan søke hjelp hvis det er problemer hjemme eller andre situasjoner. Hvis en aldersgrense blir for streng, risikerer vi å utestenge de mest sårbare barna fra viktige plattformer. En eventuell aldersgrense må sørge for å ivareta barns rett til fritt å søke informasjon.
Det er også viktig at barn – og voksne – har mulighet til å søke informasjon på nett og samtidig være anonym. Dette handler også om barns rett til privatliv. En aldersverifiseringsmetode bør ikke gå på bekostning av denne muligheten . Det er også avgjørende at en aldersverifiseringsmetode er tilgjengelig for absolutt alle, slik at ikke de som for eksempel ikke har tilgang på Bank-ID, har lik mulighet til tilgang.
Til sist er det viktig for oss å si at problemene med de sosiale mediene dessverre ikke slutter når man er 15 år. I et menneskerettighetsperspektiv er det svært problematisk at både barn over 15 og voksne fortsatt vil være utsatt for de negative konsekvensene av de sosiale mediene. Her viser vi til forslaget nevnt over om å forby adferdsbasert markedsføring for alle, som vil begrense plattformenes insentiv til å rigge algoritmene slik at de maksimerer avhengighetsskapende og skadelig innhold.
Vi ønsker lykke til med dette viktige arbeidet!
Ingrid Stolpestad, kampanjesjef i Amnesty International Norge, istolpestad@amnesty.no
Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, gfolkvord@amnesty.no
Amnesty International er verdens største menneskerettighetsorganisasjon. Personopplysningsloven og personvernforordningen (GDPR) er viktige for å sikre norske innbyggeres rett til privatliv, som blant annet er hjemlet i artikkel 17 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, artikkel 8 i EMK og artikkel 16 i Barnekonvensjonen. Personopplysningsloven kan samtidig har konsekvenser for andre menneskerettigheter.
I vårt innspill vil vi først og fremst kommentere på særlig på Skjermbrukutvalgets anbefalinger når det gjelder aldersgrense. Vi viser også til at i forbindelse med etterkontrollen av personopplysningsloven, har regjeringen tatt initiativ til en femtenårsgrense for barn på sosiale medier. Amnesty er glad for at både skjermbrukutvalget og regjeringen tar de negative konsekvensene av de sosiale medie-plattformenes dominans på alvor, særlig for barn.
Instagram, TikTok, Snapchat og andre sosiale medier har algoritmer som er avhengighetsskapende, og som fremmer skadelig innhold. Forretningsmodellene går ut over både voksnes og barns rett til privatliv, ytringsfrihet og mental helse. Amnestys egne undersøkelser («Driven into darkness» og «I feel exposed», 2023) viser hvordan TikToks anbefalingssystem og underliggende forretningsmodell utgjør en fare for unge brukere. Rapportene viser blant annet at innhold som fremmer selvmord og selvskading blir kraftig prioritert i TikTok-feeden til sårbare barn og unge.
Amnesty mener samtidig at en aldersgrense alene dessverre ikke vil løse disse problemene. Man kan også risikere å skape noen nye.
Grunnlaget for de menneskerettslige utfordringene som de sosiale mediene skaper, ligger i hvordan disse plattformene er bygget og i den overvåkningsbaserte markedsføringen, som er plattformenes forretningsmodell. Gjennom en omfattende sporing av hva vi gjør, samler plattformene inn mest mulig informasjon om oss. Dette bruker de til å målrette reklame mot oss, samt å gi oss innhold som holder oss lengst mulig på plattformen. Med denne logikken lønner det seg å lage avhengighetsskapende modeller for å holde oss pålogget mest mulig. Det som klistrer oss mest til skjermen, er gjerne også det mest ekstreme innholdet. Derfor får ekstremt og skadelig innhold drahjelp fra algoritmene.
På bakgrunn av dette mener Amnesty at den beste måten å beskytte barn mot misbruk av deres personlige data på nett på er at myndighetene vedtar lover som forbyr all målrettet formidling av innhold basert på inngripende innsamling, lagring og analyse av persondata, samt innfører regulering av algoritmene . Digital Services Act (DSA), som utvalget anbefaler at regjeringen høyt prioriterer arbeidet med å få implementert (se utvalgets første punkt) forbyr blant annet adferdsbasert markedsføring basert på barns personopplysninger. Dersom man begrenser sosiale medier-plattformenes adgang til å samle inn barns personopplysninger, vil det redusere plattformenes insentiv til å vise barna mer og mer avhengighetsskapende og engasjerende innhold – og vi vet at det som engasjerer, ofte kan være ekstremt og skadelig innhold. Å implementere DSA er dermed et svært viktig steg for å gjøre barn tryggere på nett.
Imidlertid vil ikke en slik avgrensning mot barn beskytte sårbare voksne, og i tillegg er det vanskelig også for plattformene å vite hvem av brukerne som er barn – all den tid barn ofte lyver på alderen når de melder seg på plattformer. Vår klare anbefaling er dermed at Norge forbyr adferdsbasert markedsføring for alle. Dette har også Stortinget bedt regjeringen utrede handlingsrommet for, se vedtak 196 (2021 – 2022).
En utfordring med femtenårsgrensen er også at den begrenser barns ytrings- og informasjonsfrihet. Digitale og sosiale medier er vår aller viktigste kommunikasjonsinfrastruktur. Det er veldig viktig at barns rett til å søke informasjon og kommunisere fritt ivaretas . Her kan man tenke seg et barn som ønsker informasjon om kjønnsidentitet, om hvor man kan søke hjelp hvis det er problemer hjemme eller andre situasjoner. Hvis en aldersgrense blir for streng, risikerer vi å utestenge de mest sårbare barna fra viktige plattformer. En eventuell aldersgrense må sørge for å ivareta barns rett til fritt å søke informasjon.
Det er også viktig at barn – og voksne – har mulighet til å søke informasjon på nett og samtidig være anonym. Dette handler også om barns rett til privatliv. En aldersverifiseringsmetode bør ikke gå på bekostning av denne muligheten . Det er også avgjørende at en aldersverifiseringsmetode er tilgjengelig for absolutt alle, slik at ikke de som for eksempel ikke har tilgang på Bank-ID, har lik mulighet til tilgang.
Til sist er det viktig for oss å si at problemene med de sosiale mediene dessverre ikke slutter når man er 15 år. I et menneskerettighetsperspektiv er det svært problematisk at både barn over 15 og voksne fortsatt vil være utsatt for de negative konsekvensene av de sosiale mediene. Her viser vi til forslaget nevnt over om å forby adferdsbasert markedsføring for alle, som vil begrense plattformenes insentiv til å rigge algoritmene slik at de maksimerer avhengighetsskapende og skadelig innhold.
Vi ønsker lykke til med dette viktige arbeidet!
Ingrid Stolpestad, kampanjesjef i Amnesty International Norge, istolpestad@amnesty.no
Gerald Folkvord, politisk rådgiver i Amnesty International Norge, gfolkvord@amnesty.no