Kommentar
Utdypende svar fra Arbeidstilsynet (henvisning til punkt 5)
Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene på høring. Høringsuttalelsen gjelder i denne sammenhengen medisinutdanningen.
Kvalifikasjonsrammeverket er gjennomarbeidet, og bygger på tydelige kompetanseområder med relativt detaljert læringsutbyttebeskrivelser.
Arbeidstilsynet er i denne sammenhengen opptatt av at landets leger kjenner flest mulige sider av arbeidslivets betydning for helse. Vi tenker både på skadelige og helsefremmende konsekvenser. Dette aspektet kommer etter vår vurdering ikke tydelig nok frem i det fremlagte høringsnotatet.
Vi vet at mangel på kompetent fagpersonell, i tillegg til at universitetene ikke har lagt vekt på arbeidsmedisin i utdanningen av studenter, har ført til at arbeidsmedisinen har vært relativt lite synlig i utdanningen av norske leger. Det har igjen ført til et svært avgrenset undervisningstilbud i arbeidsmedisin ved noen av de medisinske fakultetene, der det i løpet av medisinstudiet bare blir undervist noen få timer totalt innenfor fagområdet.
Med avgrenset kapasitet og veilederkompetanse vil doktorgradsutdanning av arbeidsmedisinere ved universitetene i stor grad være avgrenset til formelt samarbeid med eksterne aktører som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og de fem arbeidsmedisinske avdelingene ved helseforetakene. Det reduserer igjen også sjansene for universitetsfinansiering av stipendiater i dette fagområdet.
Arbeidstilsynet mener at en tydeliggjøring av arbeidsmedisinske elementer for kompetanseområdene vil sikre den nødvendige prioritering av forskningsbasert arbeidsmedisinsk undervisning ved universitetene.
De to konkrete forslagene fra Arbeidstilsynet er
Forslag 1 til kompetansepunkt I
I. Medisinsk ekspertise
Tilføye arbeid under
8. har inngående kunnskap om hvordan arbeid, kosthold og fysisk aktivitet påvirker helse og sykdom
Forslag 2 til kompetansepunkt V
Vi at arbeidslivets betydning (herunder arbeidsmedisin) bør nevnes under
V. Folkehelse og samfunnsmedisin.
For eksempel som et nytt punkt
Nytt punkt 5 har god kunnskap om arbeidslivets helsemessige betydning.
Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene på høring. Høringsuttalelsen gjelder i denne sammenhengen medisinutdanningen.
Kvalifikasjonsrammeverket er gjennomarbeidet, og bygger på tydelige kompetanseområder med relativt detaljert læringsutbyttebeskrivelser.
Arbeidstilsynet er i denne sammenhengen opptatt av at landets leger kjenner flest mulige sider av arbeidslivets betydning for helse. Vi tenker både på skadelige og helsefremmende konsekvenser. Dette aspektet kommer etter vår vurdering ikke tydelig nok frem i det fremlagte høringsnotatet.
Vi vet at mangel på kompetent fagpersonell, i tillegg til at universitetene ikke har lagt vekt på arbeidsmedisin i utdanningen av studenter, har ført til at arbeidsmedisinen har vært relativt lite synlig i utdanningen av norske leger. Det har igjen ført til et svært avgrenset undervisningstilbud i arbeidsmedisin ved noen av de medisinske fakultetene, der det i løpet av medisinstudiet bare blir undervist noen få timer totalt innenfor fagområdet.
Med avgrenset kapasitet og veilederkompetanse vil doktorgradsutdanning av arbeidsmedisinere ved universitetene i stor grad være avgrenset til formelt samarbeid med eksterne aktører som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og de fem arbeidsmedisinske avdelingene ved helseforetakene. Det reduserer igjen også sjansene for universitetsfinansiering av stipendiater i dette fagområdet.
Arbeidstilsynet mener at en tydeliggjøring av arbeidsmedisinske elementer for kompetanseområdene vil sikre den nødvendige prioritering av forskningsbasert arbeidsmedisinsk undervisning ved universitetene.
De to konkrete forslagene fra Arbeidstilsynet er
Forslag 1 til kompetansepunkt I
I. Medisinsk ekspertise
Tilføye arbeid under
8. har inngående kunnskap om hvordan arbeid, kosthold og fysisk aktivitet påvirker helse og sykdom
Forslag 2 til kompetansepunkt V
Vi at arbeidslivets betydning (herunder arbeidsmedisin) bør nevnes under
V. Folkehelse og samfunnsmedisin.
For eksempel som et nytt punkt
Nytt punkt 5 har god kunnskap om arbeidslivets helsemessige betydning.