Kommentar
Besvaringsteknologien gjør det dessverre umulig å vise forslag til konkrete endringer/suppleringer i selve retningslinjeteksten (av type "spor endringer").
GENERELLE KOMMENTARER
Retningslinjene som foreslås er svært generelle og overordnet og det er vanskelig å vurdere om og når de er oppnådd. Slik sett er de dårlig egnet som «sikkerhetsnett» og også som synkronisering av utdanningskrav ved ulike utdanningsinstitusjoner. Mer konkretisering og spesifisering er ønskelig.
Kunnskap omtales mange steder, og det skilles mellom
• Å være i kunnskapsfronten
• Å ha avansert kunnskap
• Å ha inngående kunnskap
• Å ha detaljert kunnskap
• Å ha bred kunnskap
• Å ha kunnskap
• Å kjenne til
Uten nærmere spesifikasjon og definisjon av disse formuleringene, er de ubrukbare som evalueringsmål.
Samarbeidsferdigheter på tvers i helsetjenesten og vis a vis brukerne bør understrekes bedre.
Folkehelseinstituttet påpeker tre områder der retningslinjene trenger særlig forbedring
Kunnskapshåndtering Begrepet «kunnskapsbasert praksis» bør introduseres og kravene til kompetanse i kunnskapshåndtering bør bli tydeligere
Smittevern Nøkkelbegreper som «smittevern» og «infeksjonskontroll» bør komme tydeligere fram. På dette punktet er retningslinjene for tannlegeutdanningen bedre. Dette kan kombineres med en understrekning av pasientsikkerhet (som kun nevnes en gang under profesjonalitet).
Migrasjonshelse bør omtales eksplisitt (kjennskap til migrasjon som helsedeterminant, særskilte utfordringer for pasienter med kort botid i Norge).
SPESIFIKKE FORSLAG OG KOMMENTARER
Til - Formål
Kandidaten skal i tillegg kunne kommunisere på en måte som tar hensyn til pasientens oppfatninger, bekymringer og forventninger, og være i stand til å etablere trygge relasjoner til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Gjennom klinisk ledelse tar legen ansvar for god pasientbehandling og LEGG TIL- pasientsikkerhet. Legen arbeider effektivt sammen med andre helseprofesjoner og samarbeidspartnere med et felles mål om å yte god helsehjelp.
I. Medisinsk ekspertise
Kunnskap
Ad 1. Å være i kunnskapsfronten er en udefinert og ytterst krevende formulering. Selv i spesialistutdanningen for leger er det henimot umulig å være i «kunnskapsfronten» på et avgrenset fagfelt
2. har avansert kunnskap om menneskets oppbygning, utvikling og funksjoner. Menes det her «menneskekroppen»?
NYTT PUNKT- har inngående kunnskap om smittevern, pasientsikkerhet og infeksjonsforebygging.
Ferdighet
Ad 4. kan identifisere og vurdere medisinske problemstillinger, gjennomføre diagnostikk og behandling LEGG TIL -og ivareta pasientsikkerhet - og vurdere behandlingseffekt, prognose og risiko for komplikasjoner LEGG TIL -innen rammen av kunnskapsbasert praksis.
Generell kompetanse
1. kan analysere kliniske situasjoner og ta beslutninger LEGG TIL- innen rammen av kunnskapsbasert praksis - på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og pasientens preferanser og behov
Ad 2. kan analysere hvordan grunnleggende naturvitenskapelige prinsipper anvendes i klinisk praksis Dette er vagt formulert som læringsutbytte. Hva menes egentlig?
3. kan analysere og forholde seg kritisk til medikalisering, overdiagnostikk og overbehandling, og kan gjennomføre tiltak for å begrense dette. LEGG TIL - Inkludert i dette er kompetanse på rett bruk av antibiotika og sammenhengen med resistensutvikling.
II. Kommunikasjon
1.*kan kommunisere effektivt med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte, inkludert bruk av digitale hjelpemidler.
NYTT PUNKT - Kandidaten skal mestre grunnleggende prinsipper for kommunikasjon via tolk og skal kunne gjøre en god vurdering av når det er nødvendig å kommunisere via tolk
V. Folkehelse og samfunnsmedisin
Kunnskap
Kandidaten
1. har inngående kunnskap om grunnleggende faktorer som bidrar til god helse og forebygger sykdom LEGG TIL - inkludert vaksiner, smittevern og miljøfaktorer.
NYTT PUNKT - har inngående kjennskap til gjeldende lovverk relevant for folkehelse og samfunnsmedisin som folkehelseloven og smittevernloven
NYTT PUNKT - kjenner til hvilke særskilte utfordringer som kan gjelde for pasienter med kort botid i Norge og lite kjennskap til det norske helsevesenet.
VI. Forskning, formidling og akademisk tilnærming
Kunnskap
NYTT PUNKT - kjenner begrepet kunnskapsbasert praksis og de elementer som inngår i begrepet
Ferdighet
3. kan kritisk vurdere kvalitet og resultater i ulike typer studier og annen faglig informasjon, LEGG TIL - og slik holde seg oppdatert i møte med ny forskningsbasert kunnskap.
Generell kompetanse
2. OMFORMULER -kan analysere nytten og usikkerheten i metoder og resultater for diagnostikk (f.eks. sensitivitet, spesifisitet, positiv prediktiv verdi og negativ prediktiv verdi), prognose og behandling.
VII. Profesjonalitet
Kunnskap
Kandidaten
2. *har bred kunnskap om risikovurdering og forebygging av uønskede hendelser LEGG TIL- (som f.eks. sykehusinfeksjoner) og kunnskap om metoder for å følge opp dette systematisk
Ferdighet
2. OMFORMULER - kan anvende de beste tilgjengelige faglige retningslinjer, inkludert nasjonale faglige retningslinjer og andre kvalitetssikrede verktøy for kunnskapsstøtte (f.eks. lokale prosedyrer).
GENERELLE KOMMENTARER
Retningslinjene som foreslås er svært generelle og overordnet og det er vanskelig å vurdere om og når de er oppnådd. Slik sett er de dårlig egnet som «sikkerhetsnett» og også som synkronisering av utdanningskrav ved ulike utdanningsinstitusjoner. Mer konkretisering og spesifisering er ønskelig.
Kunnskap omtales mange steder, og det skilles mellom
• Å være i kunnskapsfronten
• Å ha avansert kunnskap
• Å ha inngående kunnskap
• Å ha detaljert kunnskap
• Å ha bred kunnskap
• Å ha kunnskap
• Å kjenne til
Uten nærmere spesifikasjon og definisjon av disse formuleringene, er de ubrukbare som evalueringsmål.
Samarbeidsferdigheter på tvers i helsetjenesten og vis a vis brukerne bør understrekes bedre.
Folkehelseinstituttet påpeker tre områder der retningslinjene trenger særlig forbedring
Kunnskapshåndtering Begrepet «kunnskapsbasert praksis» bør introduseres og kravene til kompetanse i kunnskapshåndtering bør bli tydeligere
Smittevern Nøkkelbegreper som «smittevern» og «infeksjonskontroll» bør komme tydeligere fram. På dette punktet er retningslinjene for tannlegeutdanningen bedre. Dette kan kombineres med en understrekning av pasientsikkerhet (som kun nevnes en gang under profesjonalitet).
Migrasjonshelse bør omtales eksplisitt (kjennskap til migrasjon som helsedeterminant, særskilte utfordringer for pasienter med kort botid i Norge).
SPESIFIKKE FORSLAG OG KOMMENTARER
Til - Formål
Kandidaten skal i tillegg kunne kommunisere på en måte som tar hensyn til pasientens oppfatninger, bekymringer og forventninger, og være i stand til å etablere trygge relasjoner til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere. Gjennom klinisk ledelse tar legen ansvar for god pasientbehandling og LEGG TIL- pasientsikkerhet. Legen arbeider effektivt sammen med andre helseprofesjoner og samarbeidspartnere med et felles mål om å yte god helsehjelp.
I. Medisinsk ekspertise
Kunnskap
Ad 1. Å være i kunnskapsfronten er en udefinert og ytterst krevende formulering. Selv i spesialistutdanningen for leger er det henimot umulig å være i «kunnskapsfronten» på et avgrenset fagfelt
2. har avansert kunnskap om menneskets oppbygning, utvikling og funksjoner. Menes det her «menneskekroppen»?
NYTT PUNKT- har inngående kunnskap om smittevern, pasientsikkerhet og infeksjonsforebygging.
Ferdighet
Ad 4. kan identifisere og vurdere medisinske problemstillinger, gjennomføre diagnostikk og behandling LEGG TIL -og ivareta pasientsikkerhet - og vurdere behandlingseffekt, prognose og risiko for komplikasjoner LEGG TIL -innen rammen av kunnskapsbasert praksis.
Generell kompetanse
1. kan analysere kliniske situasjoner og ta beslutninger LEGG TIL- innen rammen av kunnskapsbasert praksis - på grunnlag av forskningsbasert kunnskap, klinisk erfaring og pasientens preferanser og behov
Ad 2. kan analysere hvordan grunnleggende naturvitenskapelige prinsipper anvendes i klinisk praksis Dette er vagt formulert som læringsutbytte. Hva menes egentlig?
3. kan analysere og forholde seg kritisk til medikalisering, overdiagnostikk og overbehandling, og kan gjennomføre tiltak for å begrense dette. LEGG TIL - Inkludert i dette er kompetanse på rett bruk av antibiotika og sammenhengen med resistensutvikling.
II. Kommunikasjon
1.*kan kommunisere effektivt med pasienter og pårørende på en profesjonell og empatisk måte, inkludert bruk av digitale hjelpemidler.
NYTT PUNKT - Kandidaten skal mestre grunnleggende prinsipper for kommunikasjon via tolk og skal kunne gjøre en god vurdering av når det er nødvendig å kommunisere via tolk
V. Folkehelse og samfunnsmedisin
Kunnskap
Kandidaten
1. har inngående kunnskap om grunnleggende faktorer som bidrar til god helse og forebygger sykdom LEGG TIL - inkludert vaksiner, smittevern og miljøfaktorer.
NYTT PUNKT - har inngående kjennskap til gjeldende lovverk relevant for folkehelse og samfunnsmedisin som folkehelseloven og smittevernloven
NYTT PUNKT - kjenner til hvilke særskilte utfordringer som kan gjelde for pasienter med kort botid i Norge og lite kjennskap til det norske helsevesenet.
VI. Forskning, formidling og akademisk tilnærming
Kunnskap
NYTT PUNKT - kjenner begrepet kunnskapsbasert praksis og de elementer som inngår i begrepet
Ferdighet
3. kan kritisk vurdere kvalitet og resultater i ulike typer studier og annen faglig informasjon, LEGG TIL - og slik holde seg oppdatert i møte med ny forskningsbasert kunnskap.
Generell kompetanse
2. OMFORMULER -kan analysere nytten og usikkerheten i metoder og resultater for diagnostikk (f.eks. sensitivitet, spesifisitet, positiv prediktiv verdi og negativ prediktiv verdi), prognose og behandling.
VII. Profesjonalitet
Kunnskap
Kandidaten
2. *har bred kunnskap om risikovurdering og forebygging av uønskede hendelser LEGG TIL- (som f.eks. sykehusinfeksjoner) og kunnskap om metoder for å følge opp dette systematisk
Ferdighet
2. OMFORMULER - kan anvende de beste tilgjengelige faglige retningslinjer, inkludert nasjonale faglige retningslinjer og andre kvalitetssikrede verktøy for kunnskapsstøtte (f.eks. lokale prosedyrer).