Kommentar
Her følger en mer generell kommentar til retningslinjene
Vi viser til høringsbrevet om Forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger - Medisinutdanningen” fra Kunnskapsdepartementet. Norsk takker for muligheten til å komme med høringsinnspill.
Forslaget om nye retningslinjer for medisin gir overordnet et godt bilde av hva en ferdigutdannet lege skal inneha av sluttkompetanse. Vi ser nytteverdien av felles nasjonale retningslinjer, men understreker at det ikke må gå på bekostning av studie frihet og variasjon. Om man ser på de individuelle læringsutbyttebeskrivelsene er de generelt godt beskrivende og dekkende for den kunnskapen. Men vi stiller oss skeptiske til den totale mengden, som muligvis stiller for høye krav til kunnskapsnivået en nyutdannet lege skal ha. Vi er enig at alle områder som nevnes er viktig, men at total omfanget kan gå på bekostning av individuelle og institusjonelle variasjoner. Det er et gode med et helsevesen bygget på en grunnmur av god klinisk og teoretisk forståelse hos alle, men hvor det fortsatt er rom for variasjoner som bidrar til å utvikle helsesektoren fremover.
Vi stiller oss kritiske til bruken av egenordene “bachelor, master og Phd-nivå” som forklaring av nivåbeskrivelsene i læringsmålene. En person som har PhD nivå i for eksempel samfunnsmedisin vil være på langt høyere nivå enn en ferdig lege som har hatt samfunnsmedisin et par uker eller måneder i løpet av studiet. Vi tror det ville være mer hensiktsmessig og heller skrive en mer utdypende forklaring til nivået som ligger bak læringsmålene som brukes.
Totalt sett er de fleste LUBene gode isolert sett, men det totale omfanget kan virke noe overveldende. Det vil i så tilfelle også kunne ende med ensretting av utdanningene, dersom de må bruke all kapasitet kun på å innfri minstemålene angitt i retningslinjen. Våre forslag til eventuelt nye eller stryking av LUBer må også ses i denne sammenheng.
Under har vi gjennomgått de ulike kompetanseområdene som er nevnt, og gitt våre synspunkter.
I Medisinsk ekspertise
I det hele syns vi at dette kompetanseområdet er både godt dekkende og beskrevet. Vi syns også at de praktiske ferdighetene dekkes godt, og stiller oss positive til at praktiske prosedyrer skal utarbeides av fakultetene, slik at det lettere kan oppdateres etterhvert som tjenestenes behov for ferdigheter endres.
Av mer konkrete endringer mener vi
Pkt 12 under kunnskap kan slås sammen med pkt. 5 generell kompetanse, da disse berører i stor grad hverandre, og at kunnskap om digitale løsninger og teknologi er en generell kompetanse.
II Kommunikasjon
Er generelt godt beskrevet, og dekkende. Spesielt positivt at også veilederkompetanse trekkes frem. Av mer konkret tilbakemelding mener vi at punkt 1 under kunnskap også bør si noe om refleksjon, da dette er en viktig bit i både det å forstå og håndtere kommunikasjon i ulike settinger.
III Ledelse
I punktet om ledelse mener vi fokus på ledelse i kliniske situasjoner er godt dekket. Det vi etterlyser er omtale av ledelse i ikke-kliniske situasjoner. Vi mener at leger også skal ha en forståelse og kjennskap til ledelse utenfor det rent kliniske, og ha ferdigheter som bidrar til å ta en lederrolle i faglig kompetansebygging og utvikling i helsesektoren.
Her har vi gjort et forsøk på å utforme noe som kan bli en ny LUB under ferdigheter (prioritert 3). “Kan anvende relevant kunnskap til å ta lederskap i faglig kompetansebygging og utvikling av helsesektoren utover det rent kliniske”
IV Samarbeid
Generelt godt dekkende for samarbeidsevner. Likevel ser vi enkelte endringer og tillegg vi mener kan være gunstig
-I LUB 1 mener vi bør inkludere ord som “hensiktsmessig og respektfullt”, for å understreke at samarbeide skal ha et formål og faglig verdi. Eks “Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en hensiktsmessig og respektfull måte i møte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere”.
-Under ferdigheter mener vi at punkt 2 og 3 kan slås sammen da det omhandler samme tema. I tillegg bør også evnen til egen refleksjon være som en del av egen rolleforståelse i et tverrprofesjonelt samarbeid.
V Folkehelse og samfunnsmedisin
Om folkehelse og samfunnsmedisin er vi positive til et fokus på samenes rettigheter og status som urfolk. Vi mener det er viktig at det blir satt fokus på enkelte grupper i samfunnet med en annen tilnærming til helse. I lys av dette skulle vi også ønske at andre viktige minoriteter blir nevnt, da både kultur, tradisjoner og religion spiller en viktig rolle i deres helseforståelse og hvordan vi som profesjonelle skal imøtekomme deres behov og utfordringer som et perspektiv i folkehelse og samfunnsmedisin. I tillegg mener vi at under området kunnskap, kunne det behovet vært eksemplifisert, med blant annet antibiotikaresistens problematikk.
VI Forskning, formidling og akademisk tilnærming
Det er bra at disse temaene tas opp, og settes i sammenheng med hverandre. Om formidling etterlyser vi både omtale om nøyaktig hva det menes skal formidles, og selve kompetanse til å formidle. Dette mener vi er vitkig for å gjøre kunnskap lett tilgjengelig og åpent, både for fagmiljøer og allmennheten som helhet.
Av konkrete forslag har vi
Under kunnskap etterlyser vi beskrivelse av kunnskap om hva som skal formidles. Punkt 3 og 4 under ferdigheter mener vi kan slås sammen, da disse omhandler samme tema. Under generelt mener vi at punkt 1 er gjennomgående nevnt i resten av underkapittelet.
VII Profesjonalitet
Områdene som omhandler profesjonalitet mener vi i stor grad er dekkende, og reflekterer godt den kunnskapen og ferdighetene en lege skal inneha. Her har vi noe få konkrete tilbakemeldinger. Under ferdigheter mener vi at punkt 1 og 4 kan slås sammen. Ettersom vi mener risikovurdering også innebærer å ta vare på egen helse i yrkessituasjoner.
Studiets oppbygning
I avsnittet om studiet oppbygning syns vi det legges gode rammer for at studiet skal bygge opp under flere av læringsmålene uten å gi for sterke føringer på fakultetene. Samtidig kunne vi sett at variasjoner i studiets oppbygning som fikk studenter til å teste andre aspekter som forskning, utvikling og formidling var nevnt, da rettet mot nye eller eksisterende tiltak som blant annet forskerlinjen.
Det er bra at praksis i primærhelsetjenesten er nevnt. Vi ser det som ekstra positivt at det er satt et minimum mht praksisperiode, samt en sterk anbefaling om minimum som skal gjennomføres i primærhelsetjenesten. Særlig bra det spesifiseres at dette skal være reelle situasjoner med legearbeid. Dette sammen med resten av avsnittet om praksis mener vi gir et godt grunnlag for at studenter skal få innblikk i helheten i et pasientforløp.
Oppsummering
Som vist over i vårt høringssvar mener vi at slik retningslinjene foreligger nå er dekkende, om ikke i overkant av det som bør kreves totalt sett. Hver LUB er isolert sett grei, men vi spør oss om dette er i overkant av det som realistisk kan forventes av en nyutdannet lege før gjennomført LIS1? Den totale mengden med læringsmål, og hvor inngående kunnskap man skal ha, gjør dette til strenge krav til en nyutdannet sin kompetanse, som for alle praktiske formål skal inn i en felles introduksjonsstilling uavhengig av fremtidig spesialitet.
Det er også enkelte kompetanseområder vi mener kunne inkludert flere aspekter, som for eksempel helseledelse utenfor klinisk setting og fokus på samfunnsmedisinske perspektiver i andre befolkningsgrupper. Om studieoppbygging og praksis er vi glade for at primærhelsetjenesten blir trukket frem.
I helhet ser vi at slik retningslinjene er beskrevet hver for seg i stor grad dekker kompetanseområdet innenfor sitt tema. Det vi derimot er bekymret ligger i den totale mengden alle læringsmålene utgjør, og at dette kan både hindre variasjon og valgmuligheter hos studenten, og lærestedenes mulighet til egne studie sammensetninger. Dette er et poeng å understreke viktigheten av, da studenters valgmuligheter og utvikling vil bidra til et bærekraftig mangfold for helsesektoren i fremtiden
Vi viser til høringsbrevet om Forslag til nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger - Medisinutdanningen” fra Kunnskapsdepartementet. Norsk takker for muligheten til å komme med høringsinnspill.
Forslaget om nye retningslinjer for medisin gir overordnet et godt bilde av hva en ferdigutdannet lege skal inneha av sluttkompetanse. Vi ser nytteverdien av felles nasjonale retningslinjer, men understreker at det ikke må gå på bekostning av studie frihet og variasjon. Om man ser på de individuelle læringsutbyttebeskrivelsene er de generelt godt beskrivende og dekkende for den kunnskapen. Men vi stiller oss skeptiske til den totale mengden, som muligvis stiller for høye krav til kunnskapsnivået en nyutdannet lege skal ha. Vi er enig at alle områder som nevnes er viktig, men at total omfanget kan gå på bekostning av individuelle og institusjonelle variasjoner. Det er et gode med et helsevesen bygget på en grunnmur av god klinisk og teoretisk forståelse hos alle, men hvor det fortsatt er rom for variasjoner som bidrar til å utvikle helsesektoren fremover.
Vi stiller oss kritiske til bruken av egenordene “bachelor, master og Phd-nivå” som forklaring av nivåbeskrivelsene i læringsmålene. En person som har PhD nivå i for eksempel samfunnsmedisin vil være på langt høyere nivå enn en ferdig lege som har hatt samfunnsmedisin et par uker eller måneder i løpet av studiet. Vi tror det ville være mer hensiktsmessig og heller skrive en mer utdypende forklaring til nivået som ligger bak læringsmålene som brukes.
Totalt sett er de fleste LUBene gode isolert sett, men det totale omfanget kan virke noe overveldende. Det vil i så tilfelle også kunne ende med ensretting av utdanningene, dersom de må bruke all kapasitet kun på å innfri minstemålene angitt i retningslinjen. Våre forslag til eventuelt nye eller stryking av LUBer må også ses i denne sammenheng.
Under har vi gjennomgått de ulike kompetanseområdene som er nevnt, og gitt våre synspunkter.
I Medisinsk ekspertise
I det hele syns vi at dette kompetanseområdet er både godt dekkende og beskrevet. Vi syns også at de praktiske ferdighetene dekkes godt, og stiller oss positive til at praktiske prosedyrer skal utarbeides av fakultetene, slik at det lettere kan oppdateres etterhvert som tjenestenes behov for ferdigheter endres.
Av mer konkrete endringer mener vi
Pkt 12 under kunnskap kan slås sammen med pkt. 5 generell kompetanse, da disse berører i stor grad hverandre, og at kunnskap om digitale løsninger og teknologi er en generell kompetanse.
II Kommunikasjon
Er generelt godt beskrevet, og dekkende. Spesielt positivt at også veilederkompetanse trekkes frem. Av mer konkret tilbakemelding mener vi at punkt 1 under kunnskap også bør si noe om refleksjon, da dette er en viktig bit i både det å forstå og håndtere kommunikasjon i ulike settinger.
III Ledelse
I punktet om ledelse mener vi fokus på ledelse i kliniske situasjoner er godt dekket. Det vi etterlyser er omtale av ledelse i ikke-kliniske situasjoner. Vi mener at leger også skal ha en forståelse og kjennskap til ledelse utenfor det rent kliniske, og ha ferdigheter som bidrar til å ta en lederrolle i faglig kompetansebygging og utvikling i helsesektoren.
Her har vi gjort et forsøk på å utforme noe som kan bli en ny LUB under ferdigheter (prioritert 3). “Kan anvende relevant kunnskap til å ta lederskap i faglig kompetansebygging og utvikling av helsesektoren utover det rent kliniske”
IV Samarbeid
Generelt godt dekkende for samarbeidsevner. Likevel ser vi enkelte endringer og tillegg vi mener kan være gunstig
-I LUB 1 mener vi bør inkludere ord som “hensiktsmessig og respektfullt”, for å understreke at samarbeide skal ha et formål og faglig verdi. Eks “Kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter på en hensiktsmessig og respektfull måte i møte med pasienter, pårørende og samarbeidspartnere”.
-Under ferdigheter mener vi at punkt 2 og 3 kan slås sammen da det omhandler samme tema. I tillegg bør også evnen til egen refleksjon være som en del av egen rolleforståelse i et tverrprofesjonelt samarbeid.
V Folkehelse og samfunnsmedisin
Om folkehelse og samfunnsmedisin er vi positive til et fokus på samenes rettigheter og status som urfolk. Vi mener det er viktig at det blir satt fokus på enkelte grupper i samfunnet med en annen tilnærming til helse. I lys av dette skulle vi også ønske at andre viktige minoriteter blir nevnt, da både kultur, tradisjoner og religion spiller en viktig rolle i deres helseforståelse og hvordan vi som profesjonelle skal imøtekomme deres behov og utfordringer som et perspektiv i folkehelse og samfunnsmedisin. I tillegg mener vi at under området kunnskap, kunne det behovet vært eksemplifisert, med blant annet antibiotikaresistens problematikk.
VI Forskning, formidling og akademisk tilnærming
Det er bra at disse temaene tas opp, og settes i sammenheng med hverandre. Om formidling etterlyser vi både omtale om nøyaktig hva det menes skal formidles, og selve kompetanse til å formidle. Dette mener vi er vitkig for å gjøre kunnskap lett tilgjengelig og åpent, både for fagmiljøer og allmennheten som helhet.
Av konkrete forslag har vi
Under kunnskap etterlyser vi beskrivelse av kunnskap om hva som skal formidles. Punkt 3 og 4 under ferdigheter mener vi kan slås sammen, da disse omhandler samme tema. Under generelt mener vi at punkt 1 er gjennomgående nevnt i resten av underkapittelet.
VII Profesjonalitet
Områdene som omhandler profesjonalitet mener vi i stor grad er dekkende, og reflekterer godt den kunnskapen og ferdighetene en lege skal inneha. Her har vi noe få konkrete tilbakemeldinger. Under ferdigheter mener vi at punkt 1 og 4 kan slås sammen. Ettersom vi mener risikovurdering også innebærer å ta vare på egen helse i yrkessituasjoner.
Studiets oppbygning
I avsnittet om studiet oppbygning syns vi det legges gode rammer for at studiet skal bygge opp under flere av læringsmålene uten å gi for sterke føringer på fakultetene. Samtidig kunne vi sett at variasjoner i studiets oppbygning som fikk studenter til å teste andre aspekter som forskning, utvikling og formidling var nevnt, da rettet mot nye eller eksisterende tiltak som blant annet forskerlinjen.
Det er bra at praksis i primærhelsetjenesten er nevnt. Vi ser det som ekstra positivt at det er satt et minimum mht praksisperiode, samt en sterk anbefaling om minimum som skal gjennomføres i primærhelsetjenesten. Særlig bra det spesifiseres at dette skal være reelle situasjoner med legearbeid. Dette sammen med resten av avsnittet om praksis mener vi gir et godt grunnlag for at studenter skal få innblikk i helheten i et pasientforløp.
Oppsummering
Som vist over i vårt høringssvar mener vi at slik retningslinjene foreligger nå er dekkende, om ikke i overkant av det som bør kreves totalt sett. Hver LUB er isolert sett grei, men vi spør oss om dette er i overkant av det som realistisk kan forventes av en nyutdannet lege før gjennomført LIS1? Den totale mengden med læringsmål, og hvor inngående kunnskap man skal ha, gjør dette til strenge krav til en nyutdannet sin kompetanse, som for alle praktiske formål skal inn i en felles introduksjonsstilling uavhengig av fremtidig spesialitet.
Det er også enkelte kompetanseområder vi mener kunne inkludert flere aspekter, som for eksempel helseledelse utenfor klinisk setting og fokus på samfunnsmedisinske perspektiver i andre befolkningsgrupper. Om studieoppbygging og praksis er vi glade for at primærhelsetjenesten blir trukket frem.
I helhet ser vi at slik retningslinjene er beskrevet hver for seg i stor grad dekker kompetanseområdet innenfor sitt tema. Det vi derimot er bekymret ligger i den totale mengden alle læringsmålene utgjør, og at dette kan både hindre variasjon og valgmuligheter hos studenten, og lærestedenes mulighet til egne studie sammensetninger. Dette er et poeng å understreke viktigheten av, da studenters valgmuligheter og utvikling vil bidra til et bærekraftig mangfold for helsesektoren i fremtiden