Kommentar
Stiftelsen RBUP Øst og Sør omfatter virksomhetene Regionsenter for barn og unges psykiske helse i helseregion Øst og Sør (RBUP), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging – region Øst (RVTS Øst) og RVTS Sør. Vi er en kompetansegivende organisasjon, som gjennom tjenestestøtte, forskning, undervisning og formidling arbeider for å støtte og bedre tjenestene i regionen. Vi takker for anledningen til å uttale oss.
Under «Generell kompetanse» i punkt 6 («Forskning mm.») er punkt 2 («kan analysere nytten av diagnostiske metoder i form av sensitivitet, spesifisitet, positiv prediktiv verdi og negativ prediktiv verdi») for spesifikt. Det er på et detaljnivå som passer dårlig resten av dokumentet. Dette er bare én av kompetansene som skal til. Like viktig er eksempelvis å kunne få tak i, kritisk vurdere og unytte systematiske oversikter (og viktige enkeltstudier) for å kunne pålitelig vurdere nytten av ulike behandlingsmuligheter.
Praksis (beslutninger om den enkelte) og policy (beslutninger om de mange) skal tuftes på oppsummert og oppdatert forskningsbasert informasjon, ikke på enkeltstudier. Mange av de store skandalene i medisinene skyldtes manglende krav til dokumentasjon. Det mangler i dokumentet noen setninger som reflekterer dette. Det burde ivaretas gjennom en bedre beskrivelse av den nå dominerende arbeidsformen «kunnskapsbasert praksis». Hvis det er umulig, kunne en i det minste føye til under punkt VI Forskning mm., under Kunnskap «har inngående kunnskap om vitenskapelige metoder innen det medisinske fagområdet, også metoder for å sammenstille forskning» – og i stedet for punkt 3 under ferdigheter, skrive kan kritisk vurdere kvalitet og resultater i ulike typer studier, også systematiske oversikter, og annen faglig informasjon, som faglige veiledere og retningslinjer.
Under «Generell kompetanse» i punkt 6 («Forskning mm.») er punkt 2 («kan analysere nytten av diagnostiske metoder i form av sensitivitet, spesifisitet, positiv prediktiv verdi og negativ prediktiv verdi») for spesifikt. Det er på et detaljnivå som passer dårlig resten av dokumentet. Dette er bare én av kompetansene som skal til. Like viktig er eksempelvis å kunne få tak i, kritisk vurdere og unytte systematiske oversikter (og viktige enkeltstudier) for å kunne pålitelig vurdere nytten av ulike behandlingsmuligheter.
Praksis (beslutninger om den enkelte) og policy (beslutninger om de mange) skal tuftes på oppsummert og oppdatert forskningsbasert informasjon, ikke på enkeltstudier. Mange av de store skandalene i medisinene skyldtes manglende krav til dokumentasjon. Det mangler i dokumentet noen setninger som reflekterer dette. Det burde ivaretas gjennom en bedre beskrivelse av den nå dominerende arbeidsformen «kunnskapsbasert praksis». Hvis det er umulig, kunne en i det minste føye til under punkt VI Forskning mm., under Kunnskap «har inngående kunnskap om vitenskapelige metoder innen det medisinske fagområdet, også metoder for å sammenstille forskning» – og i stedet for punkt 3 under ferdigheter, skrive kan kritisk vurdere kvalitet og resultater i ulike typer studier, også systematiske oversikter, og annen faglig informasjon, som faglige veiledere og retningslinjer.