Kapittel 15: Det digitale klasserommet
Dysleksi Norge er enig i utvalgets beskrivelse av skolen som et sted for både dannelse og utdanning, der den digitale kompetansen er essensiell for å forberede elever på deltakelse i et digitalt samfunn.
Gjennom vårt arbeid med å følge rundt 190 dysleksivennlige skoler, ser vi at mange av disse skolene jobber svært godt med en pedagogisk variasjon som kombinerer både digitale og analoge læremidler.
Lærerne benytter digitale verktøy som arbeidsverktøy for skriving, lesing, regning og formidling, samtidig som de tilpasser undervisningen til elevenes individuelle behov og modenhet.
Denne fleksibiliteten i bruken av digitale og analoge ressurser er helt avgjørende for å møte alle elevers læringsbehov, spesielt for elever med spesifikke lærevansker.
Gjennom vårt arbeid med å følge rundt 190 dysleksivennlige skoler, ser vi at mange av disse skolene jobber svært godt med en pedagogisk variasjon som kombinerer både digitale og analoge læremidler.
Lærerne benytter digitale verktøy som arbeidsverktøy for skriving, lesing, regning og formidling, samtidig som de tilpasser undervisningen til elevenes individuelle behov og modenhet.
Denne fleksibiliteten i bruken av digitale og analoge ressurser er helt avgjørende for å møte alle elevers læringsbehov, spesielt for elever med spesifikke lærevansker.
15.3.6
Dysleksi Norge støtter utvalget i at digitale læremidler og verktøy gir store muligheter for tilpasset opplæring, spesielt for elever med spesifikke lærevansker. Bruken av digitale ressurser kan bidra til å redusere stigmaet for disse elevene.
Et eksempel på dette er bruken av digitale fagbøker, som gir elever med dysleksi muligheten til å få tilgang til samme faginnhold som sine jevnaldrende, med støtte fra både lyd og bilde. Dette representerer et betydelig fremskritt i forhold til praksis på enkelte steder, hvor elever med dysleksi ofte henvises til lettleste trykte fagbøker som ikke alltid dekker hele pensum, eller lydbøker laget for elever med synsnedsettelser, som derfor ikke nødvendigvis møter behovene til elever med leseutfordringer.
Vi mener at det er viktig å fremme bruk av digitale læremidler, da de gir alle elever, uavhengig av utfordringer, like muligheter til å få tilgang til og mestre lærestoffet. Dette samsvarer med utvalgets poeng om at digital teknologi i undervisningen kan redusere synligheten av ekstra oppfølging, noe som skaper et mer inkluderende læringsmiljø (NOU 2024:20, s.176).
Et eksempel på dette er bruken av digitale fagbøker, som gir elever med dysleksi muligheten til å få tilgang til samme faginnhold som sine jevnaldrende, med støtte fra både lyd og bilde. Dette representerer et betydelig fremskritt i forhold til praksis på enkelte steder, hvor elever med dysleksi ofte henvises til lettleste trykte fagbøker som ikke alltid dekker hele pensum, eller lydbøker laget for elever med synsnedsettelser, som derfor ikke nødvendigvis møter behovene til elever med leseutfordringer.
Vi mener at det er viktig å fremme bruk av digitale læremidler, da de gir alle elever, uavhengig av utfordringer, like muligheter til å få tilgang til og mestre lærestoffet. Dette samsvarer med utvalgets poeng om at digital teknologi i undervisningen kan redusere synligheten av ekstra oppfølging, noe som skaper et mer inkluderende læringsmiljø (NOU 2024:20, s.176).
Kapittel 16: Digital kompetanse i skolen
Dysleksi Norge mener at det er avgjørende å omtale og betrakte alle læremidler, både digitale og analoge, som likestilte i skolen.
I innledningen til kapittel 16: "Digital kompetanse i skolen", påpeker utvalget at utnyttelsen av digitale enheter og læremidler krever noe nytt av både skolen, lærerne og undervisningen. Vi deler denne oppfatningen, men mener at for at dette skal være mulig, må det også legges til rette for at digitale og analoge læremidler behandles på lik linje.
Når vi omtaler læremidler, må vi inkludere både de digitale og de analoge, slik at vi kan skape et universelt klasserom hvor alle elever faktisk har tilgang til likeverdige verktøy for læring. Dette innebærer at vi ikke kun fokuserer på kjøp av ett av læremidlene, men at vi vurderer analoge og digitale læremidler på en rettferdig måte.
For enkelte elever med spesifikke behov, vil det alltid være behov for individuelle tilpasninger. Men når digitale og analoge læremidler er likestilt, åpnes mulighetene for at også disse elevene kan ha et godt utbytte av undervisningen, forutsatt at læreren har tilstrekkelig kompetanse til å bruke begge typer verktøy effektivt.
Vi mener at en likestilling mellom digitale og analoge læremidler vil påvirke både innkjøpsprosesser og beslutningstaking. Det er viktig å sørge for at det ikke blir et skille der digitale læremidler kun ses som et supplement til de analoge, men at begge læremidlene blir ansett som nødvendige for å skape et inkluderende og fleksibelt læringsmiljø. Dette er avgjørende for å sikre at alle elever, uavhengig av behov, får muligheten til å lære på de beste forutsetningene.
I innledningen til kapittel 16: "Digital kompetanse i skolen", påpeker utvalget at utnyttelsen av digitale enheter og læremidler krever noe nytt av både skolen, lærerne og undervisningen. Vi deler denne oppfatningen, men mener at for at dette skal være mulig, må det også legges til rette for at digitale og analoge læremidler behandles på lik linje.
Når vi omtaler læremidler, må vi inkludere både de digitale og de analoge, slik at vi kan skape et universelt klasserom hvor alle elever faktisk har tilgang til likeverdige verktøy for læring. Dette innebærer at vi ikke kun fokuserer på kjøp av ett av læremidlene, men at vi vurderer analoge og digitale læremidler på en rettferdig måte.
For enkelte elever med spesifikke behov, vil det alltid være behov for individuelle tilpasninger. Men når digitale og analoge læremidler er likestilt, åpnes mulighetene for at også disse elevene kan ha et godt utbytte av undervisningen, forutsatt at læreren har tilstrekkelig kompetanse til å bruke begge typer verktøy effektivt.
Vi mener at en likestilling mellom digitale og analoge læremidler vil påvirke både innkjøpsprosesser og beslutningstaking. Det er viktig å sørge for at det ikke blir et skille der digitale læremidler kun ses som et supplement til de analoge, men at begge læremidlene blir ansett som nødvendige for å skape et inkluderende og fleksibelt læringsmiljø. Dette er avgjørende for å sikre at alle elever, uavhengig av behov, får muligheten til å lære på de beste forutsetningene.
Kapittel 17.4: Behov for økt kompetanse blant lærere
Dysleksi Norge er enig med utvalget at det er avgjørende at lærere må ha tilstrekkelig digital kompetanse for å kunne bruke teknologi på en pedagogisk og inkluderende måte.
I rapporten Den digitale skolen – Hva skal til for at alle kan delta på like vilkår? (Amdam, 2023) fra Institutt for digital kompetanse ved Høgskulen i Volda, vises det til at lærere med lav digital kompetanse er litt mindre positive til digital utvikling enn de som har høy digital kompetanse.
Dette er essensielt for at digitale læremidler og verktøy kan tilpasses og utnyttes effektivt for elever med spesifikke lærevansker. Flere organisasjoner i referansegruppen fremhever viktigheten av å heve den digitale kompetansen til lærere, elever og andre ansatte for å sikre optimal bruk av digitale teknologier (NOU 2024:20, s. 215). Denne holdningen deler Dysleksi Norge.
Det er svært viktig for Dysleksi Norge å understreke at for elever med spesifikke lærevansker skal få et reelt utbytte av digitale læremidler og digitale læringsverktøy, er det nødvendig med kompetente lærere som har grundig kunnskap om hvordan teknologi kan brukes i tilpasset opplæring. Uten denne kompetansen risikerer vi at de digitale læremidlene ikke brukes på en måte som støtter opp under elever med spesifikke lærevansker.
I rapporten Den digitale skolen – Hva skal til for at alle kan delta på like vilkår? (Amdam, 2023) fra Institutt for digital kompetanse ved Høgskulen i Volda, vises det til at lærere med lav digital kompetanse er litt mindre positive til digital utvikling enn de som har høy digital kompetanse.
Dette er essensielt for at digitale læremidler og verktøy kan tilpasses og utnyttes effektivt for elever med spesifikke lærevansker. Flere organisasjoner i referansegruppen fremhever viktigheten av å heve den digitale kompetansen til lærere, elever og andre ansatte for å sikre optimal bruk av digitale teknologier (NOU 2024:20, s. 215). Denne holdningen deler Dysleksi Norge.
Det er svært viktig for Dysleksi Norge å understreke at for elever med spesifikke lærevansker skal få et reelt utbytte av digitale læremidler og digitale læringsverktøy, er det nødvendig med kompetente lærere som har grundig kunnskap om hvordan teknologi kan brukes i tilpasset opplæring. Uten denne kompetansen risikerer vi at de digitale læremidlene ikke brukes på en måte som støtter opp under elever med spesifikke lærevansker.
Avslutning:
Dysleksi Norge mener at for å sikre at alle elever, uavhengig av lærevansker, får tilgang til en utdanning som møter deres behov, er det avgjørende å prioritere både digital og analog tilrettelegging i skolen. Vi oppsummerer våre viktigste anbefalinger som følger:
Ved å implementere disse anbefalingene kan vi sikre et mer inkluderende og rettferdig utdanningssystem, som ivaretar alle elever, og skaper et bedre fundament for deres fremtidige muligheter.
Fungerende generalsekretær i Dysleksi Norge
Ved å implementere disse anbefalingene kan vi sikre et mer inkluderende og rettferdig utdanningssystem, som ivaretar alle elever, og skaper et bedre fundament for deres fremtidige muligheter.
Fungerende generalsekretær i Dysleksi Norge