Kommentar
Spørsmål 5. Vi synes det er få læringsutbytter knyttet opp mot en klinisk ernæringsfysiologs primære arbeidsoppgaver slik som individuelle diagnosespesifikke kostråd og veiledning knyttet til medisinsk ernæring. Vi foreslår derfor at følgene læringsutbytter (eller liknende) tas med under kompetanseområde 2, Ernæringskunnskap «Ha avansert kunnskap om diagnosespesifikk kostveiledning og medisinsk ernæring» og «Kan anvende kunnskap om sykdom og ernæringsbehandling og kunne gi individuelle diagnosespesifikke råd om kosthold og medisinsk ernæring»
Spørsmål 7. Retningslinjen beskriver ikke hva som teller som praksis. Kan feks seminarer som drøfter etiske problemstillinger og profesjonell kompetanseutøvelse knyttet til praksisperioden, telle inn i de 14 ukene?
Spørsmål 7 og 8. I retningslinjen legges det opp til 14 ukers praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten i løpet av de fem studieårene. Vi er i utgangspunktet positiv til mye praksis, men setter spørsmålstegn ved gjennomførbarheten av dette allerede fra studieåret 2020/2021. Per dags dato har vi planlagt 9-10 ukers praksis på bachelor- og masterprogrammet. Det er allerede i dag svært utfordrende å finne praksisplasser til studentene i primærhelsetjenesten/andre relevante arenaer da det er få kliniske ernæringsfysiologer som jobber utenfor sykehus, og særlig i Nord-Norge. Studentene har også gitt uttrykk for at praksis uten veileder med ernæringskompetanse gir mindre utbytte. Dette gjelder særlig senere i studieløpet da studentene opparbeidet seg fagkunnskaper som de ønsker å teste ut i praksis. Praksis er ei ressurskrevende form for undervisning, og nesten 50% øke er ikke mulig uten at det blir tilført ressurser til veiledning. Det gjelder særlig i kommunene hvor det nesten ikke er tilsatt kliniske ernæringsfysiologer i hele Nord-Norge. Studiene i klinisk ernæring bør flyttes til en høyere finansieringskategori.
Ved UiT Norges arktiske universitet skal endringer av studieplan for høstsemesteret studieåret 2020/21 være oversendt fakultetet 1 september 2019. Retningslinjene er planlagt godkjent av departementet i august 2019. Dette skaper en uholdbar situasjon for ansatte som skal revidere planer og emner. For å få gjort en helhetlig revisjon og unngå «klatteendringer» mener vi at retningslinjene ikke kan tre i kraft før studieåret 2021/22. Det vil gi oss mye større mulighet til å jobbe med kvalitet i undervisningen og samarbeide på tvers av institusjoner.
Ytterligere innspill
• Vurder om kompetanseområdet profesjonsidentitet bør bytte navn til profesjonalitet (eller noe annet). Navnet virker ikke så dekkende for læringsutbyttene som er opplistet.
• Læringsutbytte «Kan bruke ulike informasjonskilder og teknologier på en faglig forsvarlig måte og reflektere over effekten av disse på ernæring og helse» (Profesjonsidentitet/ferdigheter/1) er utydelig. Hva betyr «teknologier» i dette sammenheng? Vi ønsker en spesifisering av dette læringsutbytte.
• Læringsutbytte 8 og 9 innen området Ernæringskunnskap/kunnskap sier det samme. Læringsutbytte 8 dekker læringsutbytte 9.
• Læringsutbytte «Kan bruke kunnskap om ernæringsintervensjon og formål med denne» (Prosess for ernæringsbehandling og kritisk tenkning/ferdigheter/2) er vagt formulert. Her ønskes en spesifisering. Det neste læringsutbyttet, «kan bruke kunnskap innenfor oppfølging og evaluering av ernæringsstatus hos ulike brukere av helsetjenester og grupper av pasienter» (Prosess for ernæringsbehandling og kritisk tenkning/ferdigheter/3) er også noe utydelig. Vi foreslår »…hos pasienter og andre brukere av helsetjenester».
• Læringsutbytte «Kan bruke digital kompetanse og kan bistå i utviklingen og bruk av egnet teknologi både på individ- og systemnivå» (Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet/ferdigheter/5) er utydelig. Vi ønsker en spesifisering av hva dette betyr.
• Det er ikke umiddelbart klart hvilke læringsutbytter i område 3 som dreier seg om kritisk tenking. Kanskje er et navn som «Prosess for ernæringsbehandling, utvikling og evaluering av ernæringstiltak» like dekkende? Kritisk tenking er mer vektlagt i kompetanseområde 4.
• Vurder om begrep som energibalanse, retten til mat, ernæringsovergang, epigenetikk bør nevnes i retningslinjene.
• Bærekraft- og miljømålet (Ernæringskunnskap/ferdigheter/7) er utfordrende med dagens kunnskapsgrunnlag og metodikk.
Spørsmål 7. Retningslinjen beskriver ikke hva som teller som praksis. Kan feks seminarer som drøfter etiske problemstillinger og profesjonell kompetanseutøvelse knyttet til praksisperioden, telle inn i de 14 ukene?
Spørsmål 7 og 8. I retningslinjen legges det opp til 14 ukers praksis i primær- og spesialisthelsetjenesten i løpet av de fem studieårene. Vi er i utgangspunktet positiv til mye praksis, men setter spørsmålstegn ved gjennomførbarheten av dette allerede fra studieåret 2020/2021. Per dags dato har vi planlagt 9-10 ukers praksis på bachelor- og masterprogrammet. Det er allerede i dag svært utfordrende å finne praksisplasser til studentene i primærhelsetjenesten/andre relevante arenaer da det er få kliniske ernæringsfysiologer som jobber utenfor sykehus, og særlig i Nord-Norge. Studentene har også gitt uttrykk for at praksis uten veileder med ernæringskompetanse gir mindre utbytte. Dette gjelder særlig senere i studieløpet da studentene opparbeidet seg fagkunnskaper som de ønsker å teste ut i praksis. Praksis er ei ressurskrevende form for undervisning, og nesten 50% øke er ikke mulig uten at det blir tilført ressurser til veiledning. Det gjelder særlig i kommunene hvor det nesten ikke er tilsatt kliniske ernæringsfysiologer i hele Nord-Norge. Studiene i klinisk ernæring bør flyttes til en høyere finansieringskategori.
Ved UiT Norges arktiske universitet skal endringer av studieplan for høstsemesteret studieåret 2020/21 være oversendt fakultetet 1 september 2019. Retningslinjene er planlagt godkjent av departementet i august 2019. Dette skaper en uholdbar situasjon for ansatte som skal revidere planer og emner. For å få gjort en helhetlig revisjon og unngå «klatteendringer» mener vi at retningslinjene ikke kan tre i kraft før studieåret 2021/22. Det vil gi oss mye større mulighet til å jobbe med kvalitet i undervisningen og samarbeide på tvers av institusjoner.
Ytterligere innspill
• Vurder om kompetanseområdet profesjonsidentitet bør bytte navn til profesjonalitet (eller noe annet). Navnet virker ikke så dekkende for læringsutbyttene som er opplistet.
• Læringsutbytte «Kan bruke ulike informasjonskilder og teknologier på en faglig forsvarlig måte og reflektere over effekten av disse på ernæring og helse» (Profesjonsidentitet/ferdigheter/1) er utydelig. Hva betyr «teknologier» i dette sammenheng? Vi ønsker en spesifisering av dette læringsutbytte.
• Læringsutbytte 8 og 9 innen området Ernæringskunnskap/kunnskap sier det samme. Læringsutbytte 8 dekker læringsutbytte 9.
• Læringsutbytte «Kan bruke kunnskap om ernæringsintervensjon og formål med denne» (Prosess for ernæringsbehandling og kritisk tenkning/ferdigheter/2) er vagt formulert. Her ønskes en spesifisering. Det neste læringsutbyttet, «kan bruke kunnskap innenfor oppfølging og evaluering av ernæringsstatus hos ulike brukere av helsetjenester og grupper av pasienter» (Prosess for ernæringsbehandling og kritisk tenkning/ferdigheter/3) er også noe utydelig. Vi foreslår »…hos pasienter og andre brukere av helsetjenester».
• Læringsutbytte «Kan bruke digital kompetanse og kan bistå i utviklingen og bruk av egnet teknologi både på individ- og systemnivå» (Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet/ferdigheter/5) er utydelig. Vi ønsker en spesifisering av hva dette betyr.
• Det er ikke umiddelbart klart hvilke læringsutbytter i område 3 som dreier seg om kritisk tenking. Kanskje er et navn som «Prosess for ernæringsbehandling, utvikling og evaluering av ernæringstiltak» like dekkende? Kritisk tenking er mer vektlagt i kompetanseområde 4.
• Vurder om begrep som energibalanse, retten til mat, ernæringsovergang, epigenetikk bør nevnes i retningslinjene.
• Bærekraft- og miljømålet (Ernæringskunnskap/ferdigheter/7) er utfordrende med dagens kunnskapsgrunnlag og metodikk.