Kommentar
Det er svært positivt at det nå utarbeides nasjonale retningslinjer som skal være styrende for utdanningene i klinisk ernæring for å sikre lik sluttkompetanse hos uteksaminerte kandidater. Det overordnede inntrykket av utkastet til retningslinjer er svært positivt og dette fremstår som en solid og klinisk viktig utdanning som vil bidra til å kvalifisere kandidatene for yrkeslivet.
Universitetet i Agder (UiA) utdanner ikke kliniske ernæringsfysiologer og er derfor ikke direkte berørt av retningslinjen. UiA utdanner imidlertid kandidater med bachelor i henholdsvis ernæring og folkehelsearbeid som begge kan kombineres med en master i folkehelsevitenskap eller andre relevante mastergrader. Ved at man nå får nasjonale retningslinjer for kliniske ernæringsfysiologer uten tilsvarende retningslinjer for de andre ernæringskandidatene, mener vi at det er viktig å klargjøre grenseoppgangen mellom klinisk og mer samfunnsrettet forebyggende ernæringsarbeid. Vi opplever at det foreliggende dokumentet ikke er tydelig på dette.
Kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse innenfor klinisk virksomhet i helsetjenesten. Tittelen og utdanningens fokus tilsier at kompetansen innebærer utredning av ernæringstilstander, rådgivning til og behandling av syke. Vårt overordnede innspill til forslaget til nasjonale retningslinjer er at det framstår som om kandidatene i klinisk ernæring i tillegg til å ha avansert kompetanse i klinisk ernæring skal være kvalifisert for helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid blant friske og på andre samfunnsarenaer enn innenfor helsetjenesten. Vi mener at helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid på andre samfunnsarenaer krever annen kompetanse enn det som ligger innenfor den kliniske utdanningens mandat, og at det ikke er realistisk å dekke hele spekteret i en klinisk utdanning. Dersom utdanningen i klinisk ernæring tar mål av seg til å gi kompetanse til ernæringsarbeid blant friske og på alle samfunnsarenaer bør tittelen på utdanningen gjenspeile dette, og ikke begrenses til klinisk ernæring. Se spesifikke kommentarer nedenfor knyttet til delene av høringsutkastet.
I. Profesjonsidentitet
Ingen kommentarer
II. Ernæringskunnskap
Punkt 6 under «kunnskap» Her bør det presiseres at det handler om å ha avansert kunnskap om forebygging rettet mot individ og grupper, og ikke på befolkningsnivå. Vi mener at utdanningen ikke bør fremstå som at forebyggende arbeid på samfunnsnivå er kvalifikasjoner fra denne utdanningen.
Punkt 8 under «ferdigheter» Dette punktet handler også delvis om ernæringsarbeid på samfunnsnivå. Det er vanskelig ut fra formuleringen å forstå hva selve ferdigheten her faktisk skal være.
Punkt 2 under «generell kompetanse» Vi mener at denne kompetansen ikke følger av de foregående læringsutbyttene under ernæringskunnskap. Dette er heller ikke oppgaver som faller inn under kompetanseområdet klinisk ernæring.
III. Prosess for ernæringsbehandling og kritisk tenkning
Punkt 4 under «kunnskap» Her virker det som om kunnskap og ferdigheter blandes sammen. Vi reagerer på at evaluering av folkehelseintervensjon faller inn under prosess for ernæringsbehandling. Dette viser at folkehelseperspektivet ikke er godt ivaretatt og ikke skal være en del av denne utdanningen. Ernæringsbehandling er ikke det samme som folkehelseintervensjoner. Punkt 1 under «generell kompetanse» Se tidligere kommentarer angående ernæringsbehandling versus folkehelsearbeid. IV. Kunnskapsbasert ernæringsarbeid Ingen kommentarer
V. Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet
Ingen kommentarer
VI. Kommunikasjon og samhandling
Ingen kommentarer
Universitetet i Agder (UiA) utdanner ikke kliniske ernæringsfysiologer og er derfor ikke direkte berørt av retningslinjen. UiA utdanner imidlertid kandidater med bachelor i henholdsvis ernæring og folkehelsearbeid som begge kan kombineres med en master i folkehelsevitenskap eller andre relevante mastergrader. Ved at man nå får nasjonale retningslinjer for kliniske ernæringsfysiologer uten tilsvarende retningslinjer for de andre ernæringskandidatene, mener vi at det er viktig å klargjøre grenseoppgangen mellom klinisk og mer samfunnsrettet forebyggende ernæringsarbeid. Vi opplever at det foreliggende dokumentet ikke er tydelig på dette.
Kliniske ernæringsfysiologer har spesialkompetanse innenfor klinisk virksomhet i helsetjenesten. Tittelen og utdanningens fokus tilsier at kompetansen innebærer utredning av ernæringstilstander, rådgivning til og behandling av syke. Vårt overordnede innspill til forslaget til nasjonale retningslinjer er at det framstår som om kandidatene i klinisk ernæring i tillegg til å ha avansert kompetanse i klinisk ernæring skal være kvalifisert for helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid blant friske og på andre samfunnsarenaer enn innenfor helsetjenesten. Vi mener at helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid på andre samfunnsarenaer krever annen kompetanse enn det som ligger innenfor den kliniske utdanningens mandat, og at det ikke er realistisk å dekke hele spekteret i en klinisk utdanning. Dersom utdanningen i klinisk ernæring tar mål av seg til å gi kompetanse til ernæringsarbeid blant friske og på alle samfunnsarenaer bør tittelen på utdanningen gjenspeile dette, og ikke begrenses til klinisk ernæring. Se spesifikke kommentarer nedenfor knyttet til delene av høringsutkastet.
I. Profesjonsidentitet
Ingen kommentarer
II. Ernæringskunnskap
Punkt 6 under «kunnskap» Her bør det presiseres at det handler om å ha avansert kunnskap om forebygging rettet mot individ og grupper, og ikke på befolkningsnivå. Vi mener at utdanningen ikke bør fremstå som at forebyggende arbeid på samfunnsnivå er kvalifikasjoner fra denne utdanningen.
Punkt 8 under «ferdigheter» Dette punktet handler også delvis om ernæringsarbeid på samfunnsnivå. Det er vanskelig ut fra formuleringen å forstå hva selve ferdigheten her faktisk skal være.
Punkt 2 under «generell kompetanse» Vi mener at denne kompetansen ikke følger av de foregående læringsutbyttene under ernæringskunnskap. Dette er heller ikke oppgaver som faller inn under kompetanseområdet klinisk ernæring.
III. Prosess for ernæringsbehandling og kritisk tenkning
Punkt 4 under «kunnskap» Her virker det som om kunnskap og ferdigheter blandes sammen. Vi reagerer på at evaluering av folkehelseintervensjon faller inn under prosess for ernæringsbehandling. Dette viser at folkehelseperspektivet ikke er godt ivaretatt og ikke skal være en del av denne utdanningen. Ernæringsbehandling er ikke det samme som folkehelseintervensjoner. Punkt 1 under «generell kompetanse» Se tidligere kommentarer angående ernæringsbehandling versus folkehelsearbeid. IV. Kunnskapsbasert ernæringsarbeid Ingen kommentarer
V. Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet
Ingen kommentarer
VI. Kommunikasjon og samhandling
Ingen kommentarer