Kommentar
FORSLAG TIL NASJONALE RETNINGSLINJER FOR HELSE- OG SOSIALFAGUTDANNINGENE
HØRINGSUTTALELSE OM FARMASØYTUTDANNINGENE
Utvalget har gitt en grundig farmasifaglig vurdering av farmasøytutdanningene. Det fremgår imidlertid ikke om ex.phil. er vurdert.
Hvorfor er det ikke krav om ex.phil. for alle farmasistudenter ved universitetene?
Dagens situasjon
Med få unntak er ex.phil. et obligatorisk emne for bachelor- og masterstudier ved universitetene i Bergen, Oslo, Tromsø og Trondheim. Men bare ved Universitetet i Bergen er ex.phil. en del av farmasistudiet. Farmasi er nå et 5-årig masterstudium som kan bygges på til Ph.D. Derfor er det vanskelig å forstå at studiet ikke har ex.phil. som obligatorisk emne ved alle universitetene.
Masterutdanningene for leger, tannleger og psykologer har ex.phil. som del av studiet.
Bakgrunn
Farmasistudiet, som ledet frem til Apotekereksamen, ble godkjent uten ex.phil. fra starten ved Universitetet i Oslo i 1931. Den gang var det ikke krav om examen artium for å komme inn (1). De aller fleste ble apotekfarmasøyter eller apotekere.
Da ny 5-årig studieordning ble innført for farmasi ved Universitetet i Oslo i 1968, med embetseksamen, fikk kandidatene tittelen cand.pharm., på lik linje med cand.med., cand.psykol. og cand.odont. Da burde ex.phil. ha vært innført.
To år tidligere, i 1966, ble ny 5-årig studieplan innført for tannlegene. Da ble ex.phil. en del av tannlegestudiet (2). Dette skjedde etter at Norges tannlegehøyskole formelt hadde blitt til Det odontologiske fakultet under Universitetet i Oslo 1. september 1959.
Heller ikke da farmasøytutdanningen ble et masterstudium ved universitetene, ble ex.phil. innført.
Da farmasøytutdanningen startet ved Universitetet i Tromsø i 1994, fant man ikke plass til ex.phil. på studieplanen. Men ved Universitetet i Bergen ble ex.phil. en del av farmasøytutdanningen ved oppstarten i 2003.
NTNU i Trondheim tilbyr kun 2-årig masterstudium i farmasi som påbygning til bachelor i farmasi. Det er ikke krav om ex.phil.
Hvorfor ex.phil.?
Det er relevant for farmasøyter å lære om filosofiens og vitenskapens historie, samt etikk. Å være akademiker krever at vi kan reflektere over hva kunnskap er og forstå hva vitenskapelighet betyr. Dette blir stadig mer aktuelt i en verden full av falske nyheter og «alternative fakta». Det er like viktig for farmasøyter som andre akademikere. For farmasøyter er jo akademikere, de skal ikke bli forskjellsbehandlet av universitetene. Farmasøytene forsker og vurderer vitenskapelig dokumentasjon for legemidlers effekt.
Det faktum at Norsk Farmasøytisk Selskap har et etisk råd og har utarbeidet Etiske retningslinjer for farmasøyter, viser at også etikk er relevant for farmasøyter. Farmasøyter bør ha kjennskap til ulike etiske retninger og argumenter.
Farmasøyter arbeider ikke lenger bare i apotek, men blant annet i sykehus, forvaltning, farmasøytisk industri og ved universitetene. Farmasøytene er autorisert helsepersonell på lik linje med leger, psykologer og tannleger, og de forsker og publiserer i internasjonale fagtidsskrift på lik linje med andre akademikere.
Konklusjon
Ex.phil. må bli en del av farmasøytutdanningen ved universitetene i Oslo, Trondheim og Tromsø, slik det er i Bergen. Alle farmasøytutdanningene bør likestilles. Farmasi bør være likestilt med de andre helseprofesjonsutdanningene på masternivå, og det må settes samme krav til farmasistudenter som til alle andre studenter. Nå er tiden mer enn moden.
Oslo, februar 2019
Nina Refsum
Referanser
1. Rolf Klevstrand Farmasøytisk utdannelse i Norge. I «Apotekfarmasi gjennom 100 år», Axel Hopstock et al, Oslo 1981
2. Personlig meddelelse Mail fra Gunn Bjella Sæther, Arkivet, Det odontologiske fakultet, 18.2.2019.
Nina Refsum er cand.pharm. fra 1974, spesialist i sykehusfarmasi og har bl a vært sykehusapoteker ved Rikshospitalet i 15 år. Hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler.