Dato: 10.02.2025 Svartype: Med merknad Høylandet kommune har med interesse gjennomgått NOU2024:20 Det digitale (i) livet. Høylandet kommune har en restriktiv tilnærming til skjermbruk i barnehage og skolen. Det er innført 1:1 forhold med digitale enheter fra 1.trinn og alle enhetene skal som hovedregel kun være på skolen. Mobilbruk reguleres i forskriften om skoleregler. Det er en god balanse mellom fysiske læremidler og digitale læringsverktøy. Den digitale kompetansen og bruken av skjermer i undervisningssammenheng er varierende mellom elevene og ansatte. Stortingsmelding 40 (1992-1993) …vi smaa, en Alen lange; om 6-åringer i skolen gir oss et frempek på dagens utfordringer. På side 28 og 29 kan vi lese «Det er grunn til å tro at datateknologien, bilde- og etermediene vil sette et enda sterkere preg på undervisning og oppdragelse i fremtiden.. Barn og unge bruker mye av sin fritid på fjernsyn og radio. Fjernsyn, film og ukeblader er med på å forme barns og unges oppfatning av verden rundt seg, og av hvilke verdier og normer som verdsettes.». I den offentlige debatten trekkes det linjer mellom økt skjermbruk og elevens synkende læringsresultater og barn- og unges dårligere psykiske helse. Overordnet mener Høylandet kommune rapporten når sitt mål med å styrke kunnskapsgrunnlaget om hvordan barn og unges skjermbruk i barnehagen, skole og fritid påvirker helse, livskvalitet, læring og oppvekst. Rapporten trekker frem en rekke forslag til innspill og tiltak, som vi støtter retningen i. Som rapporten trekker fram er skolen det eneste steder der vi som samfunn når alle barn og unge. Det finnes også balanser mellom hva skolen skal ha ansvar for, opp mot foresattes oppdragerrolle og elevenes opplæringsplikt og fritid. Nedenfor kommer noen kommentarer knyttet til enkelte av tiltakene rapporten kommer med. 1) «Utvalget støtter ikke en myndighetsbestemt aldersgrense for alle sosiale medier. Plattformene bør sette aldersgrenser for sine tjenester, ut fra en vurdering av innholdet og funksjoner i tjenesten. Myndighetene bør føre effektivt tilsyn, med mulighet for sanksjoner, med at tjenestene overholder aldersgrensene og tilbyr alderstilpassede tjenester.» Kommunestyret mener det er viktig med alderstilpasset bruk av sosiale medier. Regulatorisk arbeid internasjonalt knyttet til denne problematikken kan løse en del av utfordringene, men kommunestyret mener at grunnlaget for å ikke velge myndighetsbestemte aldergrenser eventuelt bør utredes videre. 2) «Sørg for god balanse mellom digitale teknologier og trykte bøker i skole og barnehage. Trykte bøker er særlig viktig når elevene skal forholde seg til mye tekst» Kommunestyret mener dette er et viktig punkt. Det bør skilles mellom barnehage og skole. Ordet balanse bør ikke brukes i omtale om barnehagen, all den tid skjermer i barnehagen bør brukes i svært liten grad. Frem til 2001 var staten ansvarlig for godkjenning av læremidler, og siden denne gang har skolemyndighet hatt ansvaret. Samtidig har vi gått over til kompetansebaserte læreplaner og gjennomgår en stor digital revolusjon. Tidligere forskning har vist at læreboka (fysisk) i stor grad er førende for hvordan undervisningen gjennomføres. Trykte læremidler kan bidra til en strukturert læringsprosess og et hjelpemiddel for å presentere tema, og kan samtidig være til hinder for full utnyttelse av læreplanen, da læreboka blir læreplanen. Kommunen opplever det som en krevende prosess å kvalitetssikre alle former for læremidler før innkjøp, sett i balansen mellom redaktørens tolkning av en læreplan, ansattes tolkning av læreplanen og behovet for elevmedvirkning i selve undervisningssituasjonen. I kombinasjon med dårligere økonomiske rammebetingelser for kommuner, er kommunestyret av den oppfatning at staten bør komme med øremerkede tilskudd til kjøp av digitale læringsmidler og trykte bøker, fortrinnsvis i perioder med nye læreplaner. Myndighetene bør også bidra til videreutvikling av de digitale læremidlene, og at de ikke baserer seg på avhengighetsskapende metoder, samt forenkle arbeidet knyttet til datasikkerhet. 3) Unngå skjermbruk under måltidene. Kommunestyret mener dette er en for bastant påstand for skolen. Det er ulikt i landet hvorvidt lærere har elevens matpause som en del av undervisningen eller tilsynstid, og andre aktiviteter som høytlesing vil heller ikke gjør elevene mer sosiale. Helsedirektoratets Nasjonal faglige retningslinje for mat og måltider i skolen sier at «Fra et læringsperspektiv er måltidene en grunnleggende faktor for å fremme konsentrasjon og læring. Gode rammer for måltidet, med ro og nok tid til å nyte maten, gir grunnlag for gode måltidsopplevelser og trivsel.». Videre står det at «Skolen bør ha en bevisst holdning til bruk av TV eller annen underholdning under måltidet siden dette kan forstyrre spisingen og måltidets sosiale funksjon.». Kommunestyret mener at skjermbruk under måltider ikke bør reguleres av statlige myndigheter. Skolen og lærerne bør ha frihet til å finne denne balansen selv, slik at elevenes helhetlige utvikling er i fokus. Bruk av skjerm under måltidet kan i et pedagogisk perspektiv lage grunnlag for undervisningen i timen etter. Vi har tiltro til at lærerne best kjenner sin elevgruppe og gjør de beste vurderingene for å ha et godt måltid. 4) «Sørg for at digitale enheter har mulighet for foreldrekontroll hvis de yngste skolebarna skal ha den med seg hjem.» Kommunestyret mener dette er et viktig tiltak. Samtidig er dette krevende all den tid dagens tekniske løsninger ikke gjør dette mulig i dag og/eller er svært kostnadskrevende. Sett i lys av tiltaket mellom fysiske lærebøker og digitale læremidler, kan mye av dette løses ved at elevene i de minste aldersgruppene ikke får ha med de digitale enhetene hjem. Vi mener også at UDIRs anbefalinger knyttet til alderstilpasset tilgang på nett, med kun tilgang til forhåndsdefinert innhold er vel så viktig her. 5) «Bidra til at foreldrene til skoleelever har tilstrekkelig digital kompetanse til å følge opp barnas digitale skolehverdag, og at foreldre til barnehagebarn er informert om barnehagens digitale praksis.» Kommunestyret mener tiltaket er treffende knyttet til utfordringsbildet. Elevens opplæring skal foregå i samarbeid mellom heimen og foresatte. Skolen bør tilrettelegge for at foresatte kan bidra i elevens digitale skolearbeid. Dette innebærer støtte i innlogging, forstå programmet, tilganger og enkel oversikt over hva som brukes. Saken er behandlet i kommunestyret den 30.januar 2025. Saken anses å ha prinsipiell betydning og inneholder politiske avveininger. Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
