IKT-Norge

Dato: 05.02.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar til NOU 2024:20 fra IKT Norge IKT-Norges EdTech- og utdanningsforum består av over 60 bedrifter som leverer digitale læremidler, og digital infrastruktur til norske skoler. Dette er samlet svar fra vår høringsgruppe. Vi vil takke for arbeidet Skjermbruksutvalget har lagt ned i utarbeidelsen av NOU 2024:20. Rapporten er balansert og reflektert, og utgjør et solid kunnskapsgrunnlag i en tid hvor teknologi ofte diskuteres med et ensidig negativt fortegn. Vi håper rapporten blir tatt inn som et viktig og faktabasert bidrag i den videre debatten og som et underlag for politiske beslutninger. Behov for nyansering av skjermbegrepet Som utvalget poengterer er begrepet «skjerm», slik det ofte anvendes i den offentlige debatten, upresist og resultatet blir at det offentlige ordskiftet blir unyansert. En skjerm kan være en mobiltelefon, et nettbrett, en pc eller en TV-skjerm. Innholdet som konsumeres spenner fra spill, serier og sosiale medier på fritiden til pedagogiske verktøy og digitale læremidler i skolen. Det går et viktig skille mellom barns skjermbruk på fritiden og den pedagogiske bruken av digitale verktøy og læremidler i skolen. Funnene til utvalget støttes av de siste PISA-resultatene, som viser at moderat bruk av digitale enheter på skolen er relatert til bedre prestasjoner. Faktisk førte moderat bruk (opptil én time om dagen på digitale enheter til læringsaktiviteter) til en økning på 14 poeng i matematikk. Digital kompetanse og kritisk tenkning i skolen Skolen skal ruste barn og unge for den fremtiden de vil møte og for å delta kritisk og aktivt i en samtid preget av at ny teknologi utvikles seg stadig raskere. Dette gjør skolen gjennom å sørge for at barn utvikler solide digitale ferdigheter og evnen til kritisk tenkning. Digitale ferdigheter omfatter alt fra grunnleggende databehandling, som å kunne bruke tekstbehandlere og regneark, til mer avanserte ferdigheter som koding, datavisualisering og sikker nettsurfing. Like viktig er evnen til å vurdere kilder kritisk, gjenkjenne desinformasjon og forstå algoritmer som påvirker deres digitale hverdag. Kritisk tenkning er spesielt viktig i dagens digitale samfunn av flere grunner. For det første møter unge mennesker en konstant strøm av informasjon gjennom sosiale medier og andre digitale kanaler, og må kunne skille fakta fra fiksjon. For det andre utvikles kunstig intelligens og andre teknologier i et tempo som krever at de kan vurdere både muligheter og etiske utfordringer. Dette kan omfatte alt fra personvern og datasikkerhet til hvordan algoritmer kan påvirke deres valg og meninger. Pedagogisk bruk av teknologi Løsningen er derfor ikke å redusere tilgangen på digitale enheter, verktøy og tjenester, men heller å styrke elevenes kompetanse i å bruke disse verktøyene på en konstruktiv og reflektert måte. Ved å integrere teknologi i undervisningen, samtidig som man fremmer kritisk tenkning, forbereder skolen elevene på å bli aktive deltakere i det digitale samfunnet - ikke bare passive forbrukere av teknologi. Digitale verktøy muliggjør også tilrettelegging for elever med ulik funksjonsvariasjon i større grad enn bøker, for eksempel har dyslektikere. Lærerkompetanse og kommunale forskjeller For å sikre en god pedagogisk bruk av digitale verktøy, er det avgjørende at lærere har tilstrekkelig kompetanse. Mange lærere har opparbeidet seg solid digital kompetanse og har lang erfaring med å integrere digitale verktøy i undervisningen. Likevel er det ulikheter mellom skoler og kommuner, der både skolens ressurser og kommuneøkonomi spiller en avgjørende rolle. Dette vil bidra til å skape digitale klasseskiller basert på sosioøkonomiske forskjeller. Skoler med lærere som er superbrukere av teknologi har en klar fordel, men denne kompetansen er ofte selvlært og avhenger av enkeltpersoners nysgjerrighet, heller enn en systematisk kompetanseheving. Teknologiforståelsen og konsekvensene av hvordan digitalisering påvirker undervisning er ikke god nok i dagens lærerutdanninger. Samtidig er det viktig å understreke at digitale verktøy skal støtte opp under lærerens metodefrihet, ikke begrense den. Når digitale løsninger brukes på en gjennomtenkt måte, kan de bidra til økt variasjon i undervisningen, styrke elevenes motivasjon og gi bedre muligheter for tilpasset opplæring til hver enkelt elev. Dette understreker behovet for mer strukturerte tilnærminger til digital kompetanseutvikling i skolen, samtidig som man ivaretar lærernes pedagogiske handlingsrom. Å senke ambisjonsnivået for bruk av digitale læremidler i skolen kan forsterke eksisterende sosiale ulikheter. Elever fra familier med begrensede økonomiske ressurser, som har mindre tilgang til digitale verktøy hjemme, risikerer å falle ytterligere bak i sin digitale kompetanseutvikling. Dette vil skape og forsterke digitale klasseskiller allerede fra de første skoleårene. Konsekvenser av redusert digital satsing Vi representerer en bred gruppe norske EdTech-leverandører som utvikler verktøy, tjenester og innhold spesielt tilpasset norsk skole. Disse produktene er utviklet i samsvar med norsk lovverk, inkludert strenge krav til personvern og retten til tilpasset opplæring. Samarbeidet mellom leverandørene og skolene sikrer produkter som både støtter pedagogiske mål og er relevante for den norske konteksten. Digitale læremidler muliggjør variasjon, motivasjon og tilpasning, noe som er avgjørende for å møte ulike elevers behov og læringsstiler. Et redusert marked for digitale læremidler vil også svekke det norske EdTech-miljøet, noe som på sikt kan gjøre skolene mer avhengige av leverandører som ikke forholder seg til norsk kultur, læringstradisjoner og kunnskapsmyndigheter. Dette er særlig problematisk når vi vet at mange internasjonale "gratisløsninger" ofte er finansiert gjennom reklame eller innsamling av elevenes persondata. Slike løsninger er sjeldent tilpasset norsk lovverk og pedagogisk tradisjon. Hvis skolene abdiserer fra sitt ansvar med å implementere og bruke kvalitetssikrede digitale læremidler, vil andre aktører fylle tomrommet. Dette kan føre til et todelt system der ressurssterke familier kan kjøpe tilgang til gode digitale læringsressurser, mens andre elever må nøye seg med gratisløsninger av varierende kvalitet. En slik utvikling vil ytterligere forsterke sosioøkonomiske forskjeller i utdanningen. Behov for nasjonal strategi Vi ser et stort behov for en tydeligere digital strategi fra myndighetene. Store variasjoner i ressurser mellom skoler og kommuner viser behovet for mer sentralisert hjelp og klare retningslinjer. Staten bør ta et større ansvar for å sikre trygg digital infrastruktur og like muligheter for elever over hele landet. I tillegg er det avgjørende at lærerutdanningene styrkes med økt fokus på digital didaktikk og pedagogisk bruk av teknologi, slik at nye lærere er godt rustet til å utnytte digitale verktøy i undervisningen fra første dag i klasserommet. Samtidig er det verdt å løfte frem den positive utviklingen vi ser innen digitale læremidler, der norske Start-ups og etablerte virksomheter har skapt et mangfoldig økosystem av innovative pedagogiske verktøy. Denne dynamiske utviklingen gir skoler og lærere et bredere spekter av tilpassede løsninger som kan støtte elevenes læring på nye og kreative måter. Dersom vi ikke klarer å verdsette og integrere denne innovasjonen på en konstruktiv måte, risikerer vi at de mest talentfulle og nyskapende hodene velger bort skolen som arbeidsfelt. Et slikt tap ville ikke bare ramme skolesektoren, men også svekke grunnlaget for fremtidig innovasjon i norsk næringsliv. Vi støtter Skjermbruksutvalgets anbefalinger om at staten bør prioritere en helhetlig digital strategi som sikrer personvern og tilgjengelighet, og vi ser det som avgjørende at støttetjenester for digital pedagogisk bruk blir styrket. Med vennlig hilsen Fredrik Syversen På vegne av: IKT Norge (IKT-Norges EdTech- og utdanningsforum) Kunnskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"