Kulturrådet

Utredningen har et bredt mandat som legger til rette for å undersøke store sammenhenger, men som samtidig gjør det noe uklart hva som er rapportens hovedanliggende. Begrepet «skjermbruk» er ikke definert, og forstås tidvis synonymt med bruk av digitale medier, noen ganger som det man ser på skjerm, og andre ganger forstått snevrere som bruk av sosiale medier og digitale spill. Kulturrådet velger den vide forståelsen av begrepet, som all bruk av digitale og nettbaserte medier.

Utredningen legger stor vekt på tidsbruk og mengde, og hvilke konsekvenser omfanget av skjermbruk har på barn og unges tilværelse og helse. Kulturrådet deler utvalgets bekymring for økningen i digital tidsbruk og de negative effektene som tegner seg av dette. Kulturrådet savner imidlertid mer analyse og omtale av innholdet i det barn og unge forholder seg til i digitale medier. Kulturrådet mener man vanskelig kan si noe tilstrekkelig om skjermbrukens positive eller negative påvirkning uten å se nærmere på det store mangfoldet av innhold og aktivitet det omfatter.

Digitale plattformer og strømmetjenester er sentrale kanaler for barn og unges møter med kunst og kultur. Gjennom ulike plattformer er det tilgang til et enormt mangfold av uttrykk og språk fra hele verden og en rikdom av muligheter som er vesensforskjellig fra det tidligere generasjoners barn og unge har hatt. Samtidig er utvalget som når brukerne i liten grad kuratert ut fra kunstfaglige eller pedagogiske hensyn, men snarere drevet av oppmerksomhetsøkonomi, algoritmer og plattformenes kommersielle interesser. De mest brukte digitale plattformene er dominert av engelskspråklige/vestlige/amerikanske kulturuttrykk, og det reelle mangfoldet er dermed langt lavere.

Eksisterende undersøkelser og forskning om kulturbruk tar i stor grad utgangspunkt i tradisjonelle kunstformer og tilstedeværelse på fysiske arenaer, noe som vises i meldingens presentasjon av kulturbrukstall fra Statistisk sentralbyrå. Barn og unges bruk av digitale medier preges imidlertid av veksling mellom ulike plattformer og veksling mellom «konsum», egen kreativitet og sosial interaktivitet, der kategorier som «kunst» og «kultur» eller «digital og «analog» ikke nødvendigvis gir mening som adskilte størrelser. I de Kulturrådsinitierte forskningsprogrammene Digital kultur, estetiske praksiser (2022), Kunst og sosiale fellesskap (pågående) og Kulturbruk, publikum og deltaking (pågående) inngår diskusjoner om hva den digitale utviklingen gjør med forståelsen av hva som regnes som kunst, kultur og kulturbruk. Dette bør tas med i betraktning når framtidige kultur-/fritidsundersøkelser utformes.

Skjermbrukutvalget stadfester at det trengs mer og nyansert forskning på barn og unges bruk av digitale medier. Kulturrådet støtter dette, og vil understreke at det også gjelder kulturområdet spesifikt. Ny forskning må utvides fra tradisjonelle kulturkategorier og kvantitative undersøkelser av mengde og tidsbruk, til å omfatte kvalitative studier av spørsmål som: hvilket digitalt innhold barn og unge oppsøker og hvordan de agerer i forhold til plattformene, hvilken betydning ulikt digitalt innhold har i barn og unges tilværelse og for deres kulturforståelse, og hvilke mekanismer som påvirker mangfoldet og bredden i det digitale kunst- og kulturtilbudet ulike aldersgrupper eksponeres for.

Skjermbrukutvalget er tydelige i sine anbefalinger når det gjelder myndighetenes ansvar for at det i skole og barnehage skal være variasjon og balanse mellom analoge og digitale læremidler.

Når det gjelder den delen av mandatet som gjelder barn og unges fritid og helhetlige oppvekst, synes rapporten å mangle den samme ansvarliggjøringen av myndighetene for å sikre variasjon og balanse. Her pekes det på myndighetenes ansvar for å regulere digitale plattformer og selskaper, men ellers legges ansvaret i stor grad på foreldre og barn og ungdommer selv, gjennom råd om skjermbruk til ulike aldersgrupper.

Myndighetenes ansvar for barn og unges rett til å uttrykke seg og delta i samfunn og kulturliv, er stadfestet mange steder. I FNs barnekonvensjon slås barns ytringsfrihet og rett til «fullt ut å delta i det kulturelle og kunstneriske liv og […] tilgangen til egnede og like muligheter for kulturelle, kunstneriske, rekreasjons- og fritidsaktiviteter» fast. I Kultur- og likestillingsdepartementets forslag til revidering av kulturloven blir infrastrukturkravet i Grunnlovens § 100 lagt inn i formålsformuleringen. Myndighetenes ansvar for å legge til rette også for barn og unges deltakelse i demokratiet og offentligheten vil dermed bli lovfestet. I ytringsfrihetskommisjonens rapport fra 2022 (NOU 2022: 9) ble det pekt på behovet for å styrke barn og unges reelle ytringsfrihet, blant annet på bakgrunn av rapportert hets og sjikane.

Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele – Kunst og kultur for, med og av barn og unge (barne- og ungdomskulturmeldingen) er et sentralt dokument i denne sammenheng, der blant annet barn og unges rett til kultur og barn og unges digitale kulturbruk drøftes grundig. Meldingen er så vidt listet opp i Skjermbrukutvalgets rapport, men kunnskapen fra barne- og ungdomskulturmeldingen er dessverre i liten grad er innarbeidet.

Myndighetens ansvar for barn og unges ytringsfrihet og deltakelse omfatter et godt, tilpasset og mangfoldig kunst- og kulturliv, både fysisk og digitalt, som speiler barn og unges livsverdener og gir fellesskap og tilhørighet, muligheter for å skape og uttrykke seg, sanseerfaringer, utvikling av kritisk tenkning og møte med andres erfaringer og meninger. Barn og unge må sikres likeverdig deltakelse uavhengig av bosted, sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn, kjønn og funksjonsevne. Tilbudet må omfatte kunst og kultur som skapes og formidles ut fra andre premisser enn kommersielle interesser og algoritmer.

Dette ansvaret er allerede godt beskrevet og forankret i kulturpolitikken, men utredningen mangler en bevissthet om og henvisning til dette.

Skjermbrukutvalget har sett spesielt på om skjermbruk påvirker leseferdigheter og evne til dybdelesing, på bakgrunn av nedgang dokumentert i ulike rapporter. Kulturrådet er glad for at utvalget stiller seg bak regjeringens leselyststrategi og framhever betydningen av trykte bøker for leseferdigheter, leseglede og deltakelse i demokratiet.

Kulturrådet vil understreke betydningen av offentlige virkemidler som stimulerer til et mangfold av bokutgivelser rettet mot barn og unge, og at bøkene gjøres tilgjengelige over hele landet gjennom både folke- og skolebibliotek. Satsing på variert og involverende litteraturformidling gjennom ulike kanaler og arenaer, både i og utenfor skole og barnehage, er også avgjørende for å stimulere til lesing av trykte bøker. Kulturrådet bidrar til dette gjennom de vel etablerte innkjøpsordningene for skjønnlitteratur, sakprosa, tegneserier og oversatt litteratur, samt gjennom tilskuddsordning for litteraturformidling. Kulturrådet har også de siste årene satset sterkt på å styrke barn og unges tilgang til et variert og aktuelt utvalg av nye norske bøker gjennom skolebibliotekordningen.