Rettssenterets høringssvar på NOU 2024:20 – Det digitale livet – balansert oppvekst i skjermens tid – Skjermbruksutvalget
Rettssenteret er en frivillig organisasjon som jobber for at alle skal ha tilgang til gratis og lett tilgjengelig rettshjelp. Vi prioriterer rettshjelp til barn og unge og i den forbindelse har vi mottatt flere henvendelser fra ungdommer og foreldre angående krav om egenandeler ved skader på digitale læringsmidler.
Høringsnotatet berører i liten grad denne problemstillingen.
Rettssenteret savner en gjennomgang og vurdering av digitaliseringens konsekvenser for gratisprinsippet i skolen, og en klargjøring av de erstatningsrettslige bestemmelsene ved ødelagt skolemateriell, særlig læringsbrett, ladere og elektroniske verktøy i klasserommet.
Det ser ut til at det er til dels ulik praksis ved de ulike skolene. Skolene har utarbeidet kontrakter som foreldrene/ungdommene må undertegne før barna/ungdommene får utlevert det digitale læringsverktøyet. Det er Rettssenterets erfaring at flere skoler praktiserer bestemmelsene i strid med gjeldende rett. Rettssenteret støtter i så måte høringsuttalelsen til forfatter og medieviter Maja Lunde som påpeker at det foregår lovbrudd i digitaliseringen av skolen.
Egenandeler er å regne som erstatning og kan derfor kun kreves inn dersom det foreligger uaktsomhet eller forsett. Dersom læringsbrettet er ødelagt på grunn av et uhell, kan skolen ikke kreve inn egenandel. Rettssenteret har i flere tilfeller mottatt henvendelser fra ungdommer og/eller foreldre som har fått krav fra skolen om innbetaling av egenandel hvor det foreligger hendige uhell eller slitasje. Videre har skolen i tilfeller hvor det påstås uaktsomhet, ikke hensyntatt barnets alder og utviklingsnivå i vurderingen, slik loven anviser. Eksempelvis nevnes sak der foreldrene til et seksårig barn mottak faktura for egenandel etter at en TV-skjerm i klasserommet ble ødelagt som følge av at barnet hadde kastet en yoghurtpose på tvers av klasserommet. Rettssenteret representerte barnet i denne saken og understreket ovenfor skolen at det bare i ekstraordinære tilfeller kan bli tale om å ilegge barn under 7 år ansvar. Selv om foreldrene vant frem i saken, skulle det flere runder med kommunikasjon til før skolen tok innover seg at deres vurdering av ansvar ikke var korrekt.
Denne praksisen er i strid med gjeldende rett. Vi vil påpeke at den lovstridige praktiseringen av regelverket, særlig påvirker familier med lav inntekt. Egenandeler ved ødelagte nettbrett, tap av ladere med mer, kan gi store utslag i en allerede trang familieøkonomi. Manglende kunnskap om rettigheter og tilgjengelig rettshjelp kan i tillegg føre til at foreldrene betaler uten å utfordre et urettmessig krav.
Rettssenteret erfarer også at barnet/ungdommen kan bli sittende uten læringsmidler i påvente av at konflikten om hvem som skal betale skal løses. Dersom mangelen på læringsmidler går ut over barn eller unges rettigheter i skolen, er dette et alvorlig brudd på så vel gratisprinsippet som prinsippet om lik rett til opplæring. Rettssenteret er kjent med tilfeller der barn og ungdom ble sittende uten læringsbrett over lengre perioder og opp til et halvt år. Slike konsekvenser er svært uheldige for barnet eller ungdommen det gjelder og er i strid med gjeldende rett.
Et viktig prinsipp i Norge er retten til gratis utdanning. Gratisprinsippet gjelder også for digitale læremidler. Vi ser derfor at de omtalte økonomiske konsekvensene for familiene, må anses som utilsiktede konsekvenser av innføringen av digitale læringsmidler i skolen. Praksisen med innkreving av egenandeler, uavhengig av ansvarsgrunnlag, strider mot det grunnleggende gratisprinsippet og har til dels hatt stor betydning i praksis. Vi ser også at sviktende kommuneøkonomi utfordrer skolenes budsjetter. Dermed blir uenighet mellom skole og hjem satt på spissen og kan videre føre til et dårligere samarbeidsklima mellom skole og hjem. Vi erfarer at familier med dårlig økonomi, ikke ønsker å ta opp spørsmålet med skolen grunnet fare for stigmatisering. Resultatet blir at skolen rettstridig inndriver egenandeler fra lavinntektsfamilier.
Vi har anonymisert et eksempel på en skriftlig begrunnelse fra skolens ledelse:
« Vi forholder oss ikke til reglene til forbrukerrådet, de gjelder ikke her. Dette er som med bøker, det må erstattes dersom det blir ødelagt».
Rettssenteret mener at dette er en alvorlig, uønsket og praktisk konsekvens av digitaliseringen i skolen og ber om en presisering av regelverket, samt at gjeldende rett klart kommuniseres ut til skolene.
Høringsnotatet berører i liten grad denne problemstillingen.
Rettssenteret savner en gjennomgang og vurdering av digitaliseringens konsekvenser for gratisprinsippet i skolen, og en klargjøring av de erstatningsrettslige bestemmelsene ved ødelagt skolemateriell, særlig læringsbrett, ladere og elektroniske verktøy i klasserommet.
Det ser ut til at det er til dels ulik praksis ved de ulike skolene. Skolene har utarbeidet kontrakter som foreldrene/ungdommene må undertegne før barna/ungdommene får utlevert det digitale læringsverktøyet. Det er Rettssenterets erfaring at flere skoler praktiserer bestemmelsene i strid med gjeldende rett. Rettssenteret støtter i så måte høringsuttalelsen til forfatter og medieviter Maja Lunde som påpeker at det foregår lovbrudd i digitaliseringen av skolen.
Egenandeler er å regne som erstatning og kan derfor kun kreves inn dersom det foreligger uaktsomhet eller forsett. Dersom læringsbrettet er ødelagt på grunn av et uhell, kan skolen ikke kreve inn egenandel. Rettssenteret har i flere tilfeller mottatt henvendelser fra ungdommer og/eller foreldre som har fått krav fra skolen om innbetaling av egenandel hvor det foreligger hendige uhell eller slitasje. Videre har skolen i tilfeller hvor det påstås uaktsomhet, ikke hensyntatt barnets alder og utviklingsnivå i vurderingen, slik loven anviser. Eksempelvis nevnes sak der foreldrene til et seksårig barn mottak faktura for egenandel etter at en TV-skjerm i klasserommet ble ødelagt som følge av at barnet hadde kastet en yoghurtpose på tvers av klasserommet. Rettssenteret representerte barnet i denne saken og understreket ovenfor skolen at det bare i ekstraordinære tilfeller kan bli tale om å ilegge barn under 7 år ansvar. Selv om foreldrene vant frem i saken, skulle det flere runder med kommunikasjon til før skolen tok innover seg at deres vurdering av ansvar ikke var korrekt.
Denne praksisen er i strid med gjeldende rett. Vi vil påpeke at den lovstridige praktiseringen av regelverket, særlig påvirker familier med lav inntekt. Egenandeler ved ødelagte nettbrett, tap av ladere med mer, kan gi store utslag i en allerede trang familieøkonomi. Manglende kunnskap om rettigheter og tilgjengelig rettshjelp kan i tillegg føre til at foreldrene betaler uten å utfordre et urettmessig krav.
Rettssenteret erfarer også at barnet/ungdommen kan bli sittende uten læringsmidler i påvente av at konflikten om hvem som skal betale skal løses. Dersom mangelen på læringsmidler går ut over barn eller unges rettigheter i skolen, er dette et alvorlig brudd på så vel gratisprinsippet som prinsippet om lik rett til opplæring. Rettssenteret er kjent med tilfeller der barn og ungdom ble sittende uten læringsbrett over lengre perioder og opp til et halvt år. Slike konsekvenser er svært uheldige for barnet eller ungdommen det gjelder og er i strid med gjeldende rett.
Et viktig prinsipp i Norge er retten til gratis utdanning. Gratisprinsippet gjelder også for digitale læremidler. Vi ser derfor at de omtalte økonomiske konsekvensene for familiene, må anses som utilsiktede konsekvenser av innføringen av digitale læringsmidler i skolen. Praksisen med innkreving av egenandeler, uavhengig av ansvarsgrunnlag, strider mot det grunnleggende gratisprinsippet og har til dels hatt stor betydning i praksis. Vi ser også at sviktende kommuneøkonomi utfordrer skolenes budsjetter. Dermed blir uenighet mellom skole og hjem satt på spissen og kan videre føre til et dårligere samarbeidsklima mellom skole og hjem. Vi erfarer at familier med dårlig økonomi, ikke ønsker å ta opp spørsmålet med skolen grunnet fare for stigmatisering. Resultatet blir at skolen rettstridig inndriver egenandeler fra lavinntektsfamilier.
Vi har anonymisert et eksempel på en skriftlig begrunnelse fra skolens ledelse:
« Vi forholder oss ikke til reglene til forbrukerrådet, de gjelder ikke her. Dette er som med bøker, det må erstattes dersom det blir ødelagt».
Rettssenteret mener at dette er en alvorlig, uønsket og praktisk konsekvens av digitaliseringen i skolen og ber om en presisering av regelverket, samt at gjeldende rett klart kommuniseres ut til skolene.